Gå til sidens hovedinnhold

Fraværsregelen for dummies

Artikkelen er over 4 år gammel

Den nye fraværsregelen i videregående skole skaper problemer. Kunnskapsministeren har vært langt mer fraværende i debatten enn regelen tillater, skriver Anders Holstad Lilleng.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det raser rundt den omstridte fraværsregelen som ble innført i den videregående skole ved skolestart. Ved fravær over ti prosent i et fag, vil elever miste retten til halvårsvurdering eller standpunktkarakter.

Kunnskapsdepartementet står foreløpig på sitt. De mener at ståheien er en storm i et vannglass.

Vi gjør elevene en stor bjørnetjeneste dersom vi ikke stiller klare og tydelige krav til oppmøte, skrev statssekretær Magnus Thue i et innlegg i Fredriksstad Blad tidligere denne uka.

Han kunne videre opplyse om at det ikke er nødvendig å få dokumentert absolutt alt fravær som skyldes sykdom.

– En grense på ti prosent gir rom for å være borte noen dager i løpet av et skoleår uten at det er nødvendig å skaffe en legeattest, hevdet Thue.

Det er bare én liten ting statssekretæren galant hopper over når han forsøker å på enkleste vis forklare den nye fraværsregelen:

Fravær telles ikke i dager i skolen. Man teller timer i de enkelte fagene.

Mer om det straks, men først: Fraværsregelen for dummies.

Alt fravær fra opplæringen, uavhengig av grunn, skal i utgangspunktet telle med i fraværsprosenten. Elevene kan likevel være borte på grunn av en rettighet de har ifølge opplæringsloven, som for eksempel rådgivning på skolen, møte med PP-tjenesten, organisert studiearbeid, elevrådsarbeid og avtalt møte med ansatte på skolen.

Noe fravær teller ikke. De kan få karakter hvis de kan dokumentere at fraværet utover ti prosent kommer av helse- og velferdsgrunner, arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid, hjelpearbeid, lovpålagt oppmøte, og representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå innenfor idrett eller kultur.

Hvis man er borte av helseårsaker, kan man ta med dokumentasjon fra lege, helsesøster, fysioterapeut, tannlege eller psykolog.

Nytt er at foresatte nå ikke kan dokumentere at eleven har vært syk. Egenmelding gir udokumentert fravær, selv om det er dokumentert.

Fraværsregelen er altså forholdsvis romslig. Den nye tvisten er at man mister retten til å få karakter ved mer enn ti prosent fravær i et fag, selv om man har deltatt i alle vurderingssituasjonene.

Statssekretæren hevder at fraværsregelen gir rom for at eleven kan være borte noen dager i løpet av et skoleår uten at det er nødvendig å skaffe legeattest.

Skoleverket teller ikke dager.

 

Men som sagt: Skoleverket teller ikke dager.

En litt forenklet huskeregel er at ti prosent er antallet timer eleven har i et fag i løpet av to uker. Elevene på vg3 ST har for eksempel seks norsktimer i uka, totalt 112 norsktimer (a 45 min) i terminen. Ti prosent er dermed 11,2 undervisningstimer. Da har elevene litt å gå på, slik Thue hevder.

La oss derimot ta yrkesfag. Der har elevene bare to timer norsk i uka på vg1 og vg2. De har 37,3 norsktimer (a 45 min) i terminen. Varsel blir dermed sendt ut etter 1,9 undervisningstime (a 45 min), altså etter første gang de har fravær.

Yrkesfageleven har dermed ikke det rommet statssekretæren gir elevene for å være borte noen dager. Fravær to dager med norsk vil kunne medføre at eleven mister karakteren.

Kroppsøving er et annet eksempel. Elevene har bare to timer kroppsøving i uka, uansett studieretning og klassetrinn.

Elevene er dermed nødt til å springe ned døra til fastlegen, selv ved sykdommer som ikke krever behandling.

Det er ikke så enkelt som statssekretæren skal ha det til.

Mye kan nevnes ved den nye fraværsregelen. Lærerne møter stadig på utfordringer. Det skal ikke forekomme lokale tolkninger, er beskjeden, men på noen områder er den uklar.

Et enkelt eksempel: Å gi blod. Teller det? Det er jo ikke sykdom, men det er jo en veldig bra ting å gjøre, og det er helserelatert.

Det er også kommet meldinger om at skoler tolker regelen om kjøretimer ulikt. Noen skoler har valgt å tolke det som at den obligatoriske delen av kjøreopplæringen, som mørkekjøring og glattkjøring, ikke teller. Andre skoler følger regelen slik den står.

Det vil trolig komme reaksjoner på denne teksten. Noen vil hevde at ting er tolket feil. Det legger altså kunnskapsdepartementet opp til i sin uklare forskrift.

Og fremst i rekkene for forenklede tolkninger, står statssekretær Magnus Thue. Kunnskapsministeren har dette skoleåret vært langt mer fraværende ï debatten enn skolens nye fraværsregel tillater.

Les også

– Fraværsreglene er absolutt tullete

 

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.