EUs framtid blir avgjort i Frankrike søndag

Den store duellen: Kandidatene, Marine Le Pen og Emmanuel Macron før de tørnet sammen til tv-debatt onsdag. Gudevold og Johansen advarer i dette innlegget sterkt mot Le Pen og mener det er hele EUs fremtid som står på spill.

Den store duellen: Kandidatene, Marine Le Pen og Emmanuel Macron før de tørnet sammen til tv-debatt onsdag. Gudevold og Johansen advarer i dette innlegget sterkt mot Le Pen og mener det er hele EUs fremtid som står på spill. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

– Måtte franskmennene vende ryggen til populisme, nasjonalisme og proteksjonisme 7. mai og gi sin stemme til EU-entusiasten Emmanuel Macron, skriver Mette Gudevold og Ottar Johansen.

DEL

Leserbrev 

7. mai gjennomføres andre valgomgang av presidentvalget i Frankrike. Dette valget er viktig for franskmennene, men kanskje enda viktigere for EU og Europa. Dersom Marine Le Pen og hennes proteksjonistiske og høyrepopulistiske parti, Front national (FN), skulle vinne, vil det innebære en betydelig svekkelse av EU og Europa som et økonomisk og demokratisk tyngdepunkt.

Sentrumskandidaten og EU-entusiasten Emmanuel Macron og hans unge partibevegelse, En marche, har en god sjanse til å vinne valget, men både valget i USA og britenes folkeavstemning om EU-medlemskap viser at FN ikke kan avskrives.

Hva er så utfordringen med FN og Le Pen?

Dette nasjonalistiske partiet støttes først og fremst av folk som føler at deres arbeidsplasser, og dermed levestandarden, blir truet som følge av innvandring og import av billige varer fra land utenfor Vest-Europa og USA. FNs sympatisører ønsker seg tilbake til den tiden da Europa hadde full kontroll med både arbeidsliv og handel. Kort sagt føler mange europeere seg truet av en stadig raskere globalisering.

Alt var bedre før?

Høyrepopulisme har fått et løft i hele den vestlige verdenen, ikke minst på grunn av frustrasjonen over at alt skjer så fort.

Er det så rimelig å tro at vi kan komme tilbake til de såkalte gode gamle tider fra andre halvdel av 1900-tallet ved å innføre toll på varer og begrense innvandring? Svaret på det spørsmålet er NEI.

La oss vende blikket mot USA. Hva har Donald Trump oppnådd i USA på tre måneder? Han gikk nylig til valg på å gjøre «America great» igjen. Oppskriften var blant annet å innføre toll og stenge grenser. Dette ser ikke ut til å gå bra ettersom både de formelle, praktiske og økonomiske utfordringene ved tiltakene er store.

Tilbake til Frankrike: Kan Frankrike regne med å fortsette å eksportere varer (for eksempel biler og vin) på samme måte dersom det blir innført toll på import av varer? Neppe, og det er erfaringen britene nå høster. Det er lite sannsynlig at EU vil gjøre det lønnsomt å forlate unionen, verken for Storbritannia eller andre land. Brexit kommer i verste fall til å føre til at britenes eksport reduseres, og London kan miste sin status som et økonomisk kraftsentrum i Europa. Frankfurt og Paris (dersom Frankrike støtter fullt opp om EU etter valget) står klare til å overta den rollen.

Britene kan risikere å måtte betale for mindre innvandring og lavere import med økt arbeidsledighet og lavere levestandard. Det samme vil definitivt kunne skje i Frankrike dersom Marine Le Pen vinner valget og stenger døra til EU.

Globaliseringens (u)vesen

Globalisering er en samlebetegnelse for en rekke prosesser, og summen av disse binder verdenen sammen. Vi er i dag en del av et globalt system, og det som skjer i Frankrike, får betydning for Norge og veldig mange land. Globalisering er en samfunnsmessig og økonomisk tyngdelov som man ikke kan stoppe, men bare tilpasse seg på best mulig måte gjennom samhandling, påvirkning og integrasjon når det gjelder blant annet økonomi, politikk, teknologi, miljøvern og kultur. Frankrike er en viktig part i det globale systemet.

Høyrepopulisme har fått et løft i hele den vestlige verdenen, ikke minst på grunn av frustrasjonen over at alt skjer så fort. Globalisering skjer med høy hastighet, noe som ikke minst gjenspeiles i migrasjonsbølgene. Det er ikke vanskelig å forstå at mange er bekymret, både når det gjelder velferdsordninger og det faktum at arbeidstakernes rettigheter blir satt under press.

Trumps første 100 dager og britenes posisjonering etter Brexit viser med klar tydelighet at disse utfordringene ikke lar seg løse på en enkel måte og i tråd med vestlige, demokratiske verdier. Geert Wilders i Nederland var muligens den første som ble rammet av de erfaringene USA og Storbritannia har høstet. Le Pen kan bli den neste.

Frexit?

En politiker som Marine Le Pen er smart nok til å se skriften på veggen. Nå er plutselig ikke «Frexit» så viktig lenger. Bagatellisering av Holocaust er heller ikke stuerent, til tross for at mange av FNs støttespillere mener at dette er for en parentes i historien å regne. Le Pen er heller ikke leder av FN lenger, men bare presidentkandidat.

FN og Le Pen er nå blitt ekte populister, der det er resultatet av meningsmålinger og taktiske vurderinger som styrer politikken. Dette er ikke troverdig.

Europa- og sentrumskandidaten

Emmanuel Macron og hans ferske partibevegelse er et friskt innslag i fransk politikk. Han representerer det partiet som best kan føre et europeisk Frankrike videre. Macron, og hans rådgivere og støttespillere fra andre partier, kan bidra til å gi både EU og de demokratiske verdiene i Europa ny vind i seilene. Et velfungerende arbeidsliv og demokrati i Frankrike og EU er avhengig av at det er åpne grenser mellom landene. Det var interessant å se hvordan finansmarkedet tok imot resultatet av første valgomgang. Euroen steg betraktelig etter en valgomgang der FN gjorde det dårligere enn fryktet.

Måtte franskmennene vende ryggen til populisme, nasjonalisme og proteksjonisme 7. mai og gi sin stemme til EU-entusiasten Emmanuel Macron - «Vive la France européenne»!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags