De aller fleste lag i barnefotballen vil være sammensatt av barn med forskjellig bakgrunn og motivasjon for å spille fotball.  Det vil alltid være et stort spenn når det gjelder både innstilling og ferdigheter blant barna på et lag. Dette krever mye av trenerne. Trenerne skal legge til rette for morsom fotballaktivitet slik at alle trives og har passe utfordringer.

Det er ikke lett!

Spørsmålet vi må stille oss er om vi som trenere tilbyr muligheter for den enkelte spillers utvikling i barnefotballen godt nok?

Jeg tror det er bred enighet om at topping ikke skal forekomme i barnefotballen. Med topping mener jeg at man hele tiden kun prioriterer de beste spillerne på trening og kun spille kamper med de «beste» spillerne på banen.

Fotballklubben skal ta like godt vare på alle. Fotball er mer enn kun de beste. Fotball er sosialisering, integrering, vennskap, folkehelse og mye mer. Når barnet er 6-12 år, så vet man ikke hvem som kommer til å bli best uansett!

Som en nær fotballvenn sa til meg:

«Det eneste talentet vi virkelig kan se hos en 11-åring, er om han har en indre motivasjon til å trene mye.»

Det er imidlertid viktig at de som ønsker å trene mye skal få muligheten til dette. Man utnytter sjelden sitt fulle potensial for å tilegne seg ferdighet, dersom man møter på trening to timer per uke og ellers ikke rører en ball.

I mitt hode er det derfor viktig at differensiering og likeverd får en sentral plass i barnas treningshverdag fra tidlig alder. Differensiering betyr forskjellsbehandling av spillere, men i positiv forstand. Differensiering i praksis betyr å sette sammen grupper og lag gradert etter ferdigheter, motivasjon og holdninger.

Barneidrettens verdigrunnlag bygger på tre pilarer; trygghet + mestring = trivsel. Grunnfilosofien er at alle barn skal gis like muligheter til både å kunne delta og å mestre i fotballen.

Jeg har lest barneidrettsbestemmelsene til Norges Idrettsforbund, Barnas rettigheter, Barnefotballens verdigrunnlag og retningslinjer for barnefotball. Likeverd står sentralt og det er vanskelig ikke å være enig i det som står skrevet.

I heftet «Idrettens barnerettigheter» kan man lese:

«Barn har rett til å oppleve mestring og lære mange ulike ferdigheter. De skal også ha muligheter for variasjon, øving og samspill med andre.»

Jeg tolker dette slik at barna skal ha mulighet til å delta i trenings- og konkurranseaktiviteter som er tilpasset alder, fysiske utvikling og modningsnivå.

Det blir derforikkefeil å differensiere. Å sette sammen spillere med utgangspunkt i ferdigheter og holdninger er nødvendigvis ikke elitetenking eller topping. Så lenge årsklassene trener sammen sikrer at venner trener sammen.

For å lykkes med god differensiering er man imidlertid gjensidig avhengig av klubborganisering og den gode treneren på feltet. Svært få breddeklubber har økonomi til å ansette trenere i barnefotballen. Vi har alltid vært og kommer alltid til å være avhengig av foreldre.

Joacim Jonsson etterlyser at klubbene prioriterer å ha trenerkoordinatorer som kan bidra med kompetanse på treningsfeltet og opp mot den enkelte trener. Jeg er helt enig i dette. Med en godt kvalifisert trenerkoordinator, gjerne en objektiv person som ikke er trener eller mamma/pappa, vil arbeidet til den enkelte gruppes trenere forenkles. Nå er vi så heldige i Fredrikstad at vi har Fredrikstad Idrettsråd som gir tilskudd til alle klubber som anskaffer en trenerkoordinator og mange klubber har allerede dette på plass.

Meg bekjent er det kun Lisleby FK og Råde IL i vårt nærområde som til faste tider, flere dager i uken, tilbyr gratis ekstra trening etter skoletid i klubbens regi med godt kvalifiserte trenere.

 

Jon Hermansen ønsker bedre bruk av tiden fra skoleslutt til normal arbeidstidsslutt til trening. Her ligger det som Hermansen sier et stort potensial. Norges Fotballforbund har i samarbeid med Telenor et eget tilbud om dette i klubb.

Meg bekjent er det kun Lisleby FK og Råde IL i vårt nærområde som til faste tider, flere dager i uken, tilbyr gratis ekstra trening etter skoletid i klubbens regi med godt kvalifiserte trenere. Jeg håper at det er flere klubber som driver med dette.

Personlig er jeg ikke så opptatt av om barna «offisielt» vinner eller taper fotballkamper. Jeg tror de selv er 100 prosent klar over om det ble seier eller tap. Jeg er imidlertid opptatt av at de barna som ønsker det, skal få muligheten til å mestre spillet bedre. Samtidig skal de barna som ønsker fotballen som en sosial arena ha like gode muligheter de også.

For meg handler barnefotball om kvalitet og kompetanse. Dette er grunnleggende dersom man skal kunne tilby god barnefotball for alle. 

Min konklusjon blir derfor som Ole Brumm sa det:

Ja takk, begge deler!