Måneder før Stortinget skal behandle ny langtidsplan for forsvaret er det flere og flere som er bekymret for landets forsvarsevne og finansieringen av den. Vi trenger et sterkt forsvar. Det betyr at vi både må øke bevilgningene til forsvaret og få mer ut av hver krone.  

Norge har sluttet seg til NATOs kollektive ambisjon om at forsvarsbudsjettet i det enkelte medlemsland bør utgjøre to prosent av BNP. Når vi lever i urolige tider med blant annet økt terrorfare og økt press fra øst, er det nødvendig å realisere Norges økonomiske forpliktelser for forsvaret.

Nye teknologiske investeringer som nye jagerfly vil spise opp en stadig større del av budsjettet. Dette tilsier at er det viktig å se nøyere på bevilgningsnivået.

Det betyr at to-prosents målet må prioriteres høyere og at det bør legges opp til en konkret opptrappingsplan for å nå målet på så kort tid som mulig. Men selv om bevilgningene skulle øke, er det også et behov for å tenke nytt i forhold til organisering og samhandling både i forsvaret og med andre beredskapsetater slik som kystvakt og politi.  For å beholde mest mulig av forsvarsevnen er vi nødt til å få mest mulig kapasitet ut av hver bevilgede krone.  

Rygge best egnet

De økonomiske rammevilkårene tilsier i alle høyeste grad at forsvaret må kraftsamle sin aktivitet rundt baser med høy stridsverdi. Dette ble også framført av forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen mandag 18. januar i Oslo Militære Samfund. Ut fra en samlet vurdering rundt dette fremstår Rygge som den basen som er best egnet til å ivareta en hovedstadsfunksjon. Det handler blant annet om logistikk, kapasitet, kompetanse og høy stridsevne.

Basert på det reelle trusselbildet vi nå ser, er det også et behov for å nyansere forsvarsbehovet. Det har i for lang tid vært for ensidig fokusering på nordområdene. Det vi trenger er et helhetlig og strategisk forsvar både i nord og sør som ivaretar ulike funksjoner basert på et variert og mangefasettert trusselbilde. I tillegg til nordområdene og mottaksbasene, må forsvaret også ivareta en hovedstadsfunksjon. Med hovedstadsfunksjon menes blant annet beskyttelse og beredskap for statsbærende funksjoner som kongehus, regjering, og storting. 

Totalitet i beredskapen

I tider med trange økonomiske rammer er det også viktig å fokusere på totalforsvaret. Politi, Heimevern og kystverk må i større grad sees i sammenheng med forsvarsfaglige oppgaver – ikke minst i forbindelse med beredskap. På det måten kan kapasiteten utnyttes til fulle. Flytting av personell og funksjoner uten stridsverdi vil hverken være økonomisk eller operativt forsvarlig i en tid med trange økonomiske rammer.

Under terrorberedskapen for vel ett år siden var det nettopp på Rygge hvor politihelikoptrene, beredskapstroppen og spesialkommandoen hadde sin oppsetting, trening og beredskap sammen med beredskapshelikoptrene på Rygge. Det understreker med all tydelighet Rygges strategisk viktige geografiske posisjon og egnethet for trening og beredskap.  På 15 minutter kan 35 prosent av landets befolkning nås med helikopter fra Rygge.

Ivaretar hovedstadsfunksjonen

I hele Osloregionen er det nå enighet om at forvaret også må ha en hovedstadsfunksjon og at Rygge er best egnet til å ivareta denne. Samarbeidsalliansen for Osloregionen som består av alle kommunene og fylkene rundt Oslo med Oslo i spissen vedtok 05.02.2016 en felles uttalelse, der det blant annet står at Osloregionen fungerer som et nasjonalt nav, politisk, økonomisk, administrativt og befolkningsmessig. Alliansen viser til at det er i hele landets interesse at beredskapen og forsvaret av Oslo-regionen styrkes. Økonomisk bærekraft og utnyttelse av ressurser er avgjørende for fremtidens forsvar. Antall baser må reduseres og eksisterende infrastruktur må utnyttes. Rygge har høy stridsverdi og er allerede etablert.

En styrking av Rygge er dermed både økonomisk hensiktsmessig, i tråd med fagmilitære standpunkter og med nasjonens og regionens behov.

Les også

Rygge er knutepunkt i særstilling