For alt vi har og alt vi er – Norge må satse med på Forsvaret

Tanks og annet gungt utstyr tatt i land på Øra under NATO-øvelsen i september 2014. Her ber Leif Eriksen og Fremskrittspartiet om større bevilgninger til det norske forsvaret.

Tanks og annet gungt utstyr tatt i land på Øra under NATO-øvelsen i september 2014. Her ber Leif Eriksen og Fremskrittspartiet om større bevilgninger til det norske forsvaret. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Fremtidige investeringsbehov er betydelige, skriver fylkesleder Leif Eriksen i Fremskrittspartiet om situasjonen for Forsvaret.

DEL

Leserbrev 

Sist helg gjennomførte Fremskrittspartiet vårt landsmøte. En hovedsak overskygget alle andre temaer, og det av ren nødvendighet. Frp vil styrke bevilgningene til Forsvaret betydelig.

Vi vet at Forsvaret i mange år har blitt underfinansiert. Resultatet har vært at Forsvaret i stadig mindre grad har vært i stand til å utføre de oppgavene som politikere og samfunnet for øvrig forventer. De økonomiske utfordringene Forsvaret står overfor er betydelige, men ikke umulige å løse dersom vi har vilje og evne til å prioritere.

Leif Eriksen

Leif Eriksen

Oppslutningen om Forsvaret hviler på forestillingen om at man innenfor rammen av NATO-samarbeidet skal kunne forsvare norsk territorium og integritet. Forsvaret står overfor to sentrale utfordringer. For det første finansierer ikke dagens budsjettnivå Forsvarets struktur, for det andre stiller en endret sikkerhetspolitisk virkelighet nye krav til Forsvarets kapasiteter, reaksjonsevne og utholdenhet.

Fremskrittspartiets landsmøte vedtok å legge til grunn at Forsvaret trenger 180 milliarder kroner ekstra de neste 20 årene dersom Norge skal kunne opprettholde et nøkternt og relevant forsvar. Vi ser behovet for strukturelle endringer i dagens forsvar, men mener samtidig at det er avgjørende viktig at man ser den nye langtidsplanen for Forsvaret (LTP) i et bredere perspektiv også økonomisk.

Norges sikkerhetspolitiske situasjon er i endring, noe også etterretningssjefen understreker i sin årlige rapport. Russlands militære aggresjon, annektering av Krim og destabilisering av Ukraina har skapt en spenning mellom NATO og Russland vi ikke har sett siden den kalde krigen. Samtidig opplever Europa barbariske anslag fra terrororganisasjonen ISIL, angrep på den frie verdens verdier og levesett. I dette trusselbildet, selv om det ikke finnes en direkte militær trussel mot Norge i dag, har behovet for å prioritere forsvaret av Norge og NATO-alliansen blitt svært tydelig.

Derfor er det avgjørende at den strukturen Stortinget vedtar er fullt ut finansiert gjennom hele perioden. Målet må være en gradvis økning av forsvarsbudsjettet fra 2017 som sikrer at NATO-målet om å bruke to prosent av BNP på forsvar nås snarest mulig, og senest i 2024. Noe annet vil også svekke vår troverdighet innad i forsvarsalliansen.

Norges forsvarsevne må styrkes med større dybde, bedret utholdenhet og ikke minst økt beredskap. Forsvaret må også ha evne til å tilfredsstille NATOs krav til responstid, og at dette sikres gjennom uanmeldte øvelser.

Fremtidige investeringsbehov er betydelige. Anskaffelse av nye kampfly, ubåter, overvåkingsfly, helikoptre og annet utstyr vil kreve store ressurser. Det er viktig at man ved disse anskaffelsene også tar høyde for opplæring, oppgraderinger og vedlikehold. Det bør derfor vurderes å fullfinansiere slike anskaffelser utenfor det ordinære forsvarsbudsjettet, for eksempel ved opprettelse av et Forsvarets infrastrukturfond.

Statens aller viktigste oppgave er forsvaret av eget land og grenser. Finansieringen av Forsvaret er vår forsikringspremie for å sikre at vi også i fremtiden kan leve i fred og frihet. Det betyr at styrkingen av Forsvaret må prioriteres og være regjeringens fremste satsingsområde i flere år fremover.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags