Storfylkene bør være smeltedigler der nærhet skaper verdier

Ansatte ved Østfoldforskning, fotografert i forbindelse med 30-årsjubileet siste sommer: Fra venstre, øverst: Lars Telnes, Ole Jørgen Hanssen, Erik Svanes, Andreas Brekke, Fredrik Moltu Johnsen, Pieter Callewaert. Fra venstre nest øverst: Kjersti Prestrud, Synnøve Rubach, Mafalda Silva, Siw Nordahl, Simon Saxegård. Nest nederst: Hanne Lerche Raadal, Ingunn Saur Modahl, Ellen Soldal, Anne Rønning, Hanne Møller, og Aina Stensgård. Nederst: Cecilia Askham, Mona Nilsen, Pål-Erik Jensen og Kari-Anne Lyng.

Ansatte ved Østfoldforskning, fotografert i forbindelse med 30-årsjubileet siste sommer: Fra venstre, øverst: Lars Telnes, Ole Jørgen Hanssen, Erik Svanes, Andreas Brekke, Fredrik Moltu Johnsen, Pieter Callewaert. Fra venstre nest øverst: Kjersti Prestrud, Synnøve Rubach, Mafalda Silva, Siw Nordahl, Simon Saxegård. Nest nederst: Hanne Lerche Raadal, Ingunn Saur Modahl, Ellen Soldal, Anne Rønning, Hanne Møller, og Aina Stensgård. Nederst: Cecilia Askham, Mona Nilsen, Pål-Erik Jensen og Kari-Anne Lyng. Foto:

Av

Forskningsdirektører ønsker debatt om hvordan forskningsmiljøenes kompetanse kan bidra til å lede samfunnsutviklingen i kunnskapsbasert retning.

DEL

Leserbrev

«Oppgavemeldingen» der de nye fylkenes ansvar og nye oppgaver er beskrevet, ble lansert av Monica Mæland 19.10.2018. Hvert fylke må gjøre strategiske valg i forhold til hva som skal være deres fortrinn. De regionale forskningsinstituttene står klare til å bidra.

Fylkene har en viktig rolle som samfunnsutvikler og vil få tilført nye oppgaver innen viktige områder som kompetanse, integrering, folkehelse, klima, miljø, næringsutvikling, landbruk, forskning, samferdsel, planlegging og kultur. Relevant kompetanse og regionale forskningsmiljøer er nødvendig for å være i stand til å lede samfunnsutviklingen i kunnskapsbasert retning.

Globale utfordringer – regionale løsninger

Globale drivere styrer mer og mer av samfunnsutfordringene som må adresseres lokalt. Selv om utfordringer eksempelvis knyttet til klima, miljø og helse er generiske og globale, er de regionale og lokale effektene ulike, og utfordringene knyttet til dem må håndteres forskjellig.

Fylkene har nye grenser, med ulik geografi, nærings- og kommunestruktur. Forsknings- og kunnskapsbehovene varierer.

Regionreformen er sagt å være en demokratireform, en nærhetsreform, en samordningsreform og en effektiviseringsreform. Samtidig som dette skjer, finner det sted en strukturreform innen utdanning og forskning. Det foregår store fusjonsprosesser i universitets- og høyskolesektoren og i noen av landets forskningsinstitutter. I fortsettelsen blir det viktig å sikre at hver enkelt regions muligheter og behov bli tatt hensyn til, når det legges strategier og tas beslutninger innen utdanning og forskning. Dette er av avgjørende betydning for regional samfunnsutvikling og næringsutvikling.

Nærhet gir fortrinn

Næringslivet opererer like mye globalt som i et regionalt marked. Skal næringslivet lykkes, vil det være av avgjørende betydning at globale megatrender og samfunnsutfordringer tas tak i på et regionalt og lokalt nivå. I tillegg ser vi at også kommunene har store behov for forskningsbasert innovasjon. På den ene siden er kommunenes utfordringer de samme over hele landet, men på den andre siden må løsningene skreddersys for hver enkelt kommune. Forskningsmiljøer som er koblet tett på næringslivet og kommunene – både når det gjelder geografi og relevans danner grunnlag for korte «linjer» mellom kunnskapsproduksjon og anvendelse.

Det er behov for regionale kompetansemiljøer som kan regionene, har høy kompetanse skreddersydd til næringslivet og offentlig sektor, og kjenner disses behov. Denne kompetansen har flere av de regionale instituttene bygget opp over flere tiår og er basert på tilstedeværelse, nærhet, tilgjengelighet, gode relasjoner og tillit over tid. Dette gir fortrinn og er utløsende for verdiskapning. I tillegg har de regionale kompetansemiljøene nettverk til andre nasjonale og internasjonale forsknings- og kunnskapsmiljøer og er dermed viktige brobyggere for å skape grensesprengende partnerskap som løser «nære» flaskehalser.

På tvers av sektor og fag

Forskning og innovasjon er sektorovergripende i seg selv. Samarbeid på tvers og sektorovergripende handlinger krever nye tilnærminger og kompetansemiljøer som er dynamiske, fleksible og som har kapasitet til å bistå der og da. I lys av dette er det et sterkt behov for et oppegående og handlekraftig regionalt virkemiddelapparat som kan matche næringslivet og offentlig sektors behov i en tid der endringer, omstilling og utvikling skjer raskere og raskere. Slik kan man akselerere innovasjon og verdiskapning i regionene.

Smeltedigelen

De nye storfylkene bør også i fortsettelsen være smeltedigler, der nærhet skaper verdier. En kombinasjon av innovative bedrifter og utdannings- og forskningsmiljøer som underbygger næringslivet og offentlig sektors behov for kunnskap og kompetanse, er vesentlig. Regionale kunnskapsleverandører bidrar til å generere kunnskap, utarbeide beslutningsgrunnlag, bygge kompetanse om og i regionen, utvikle bedriftsnettverk og samarbeidspartnere, sørge for metodisk utviklingsarbeid, bidra med følgeforskning samt levere forskningsbasert kunnskap til fylkeskommunene som er nyttig i deres rolle som samfunnsutvikler.

Fremtidsbehovet

Den nye fylkesstrukturen i Norge medfører også strukturelle endringer i hvordan vi skal møte samfunnsutfordringene. Fylkene har nye grenser, med ulik geografi, nærings- og kommunestruktur. Forsknings- og kunnskapsbehovene varierer. For å realisere regionale muligheter og løse regionale utfordringer fremover er det nødvendig med forsknings- og innovasjonsinnsats som er tilpasset regionale behov og prioriteringer.

De regionale forskningsinstituttene er klare til å bidra til at fylkene blir gode samfunnsutviklere slik Stortinget forventer. Vi vil ha en tydelig rolle i de regionale partnerskapene og levere god forskning fra ulike hjørner av landet. Slik kan vi bidra til å dekke både regionale, nasjonale og internasjonale kunnskapsbehov. Dette er ikke bare viktig for regional utvikling, men for forskningspolitikkens legitimitet generelt.

 

Direktører for sju regionale forskningsinstitutt

Iselin Marstrander, direktør Nordlandsforskning
Øyvind Skogvold, direktør Trøndelag Forskning og Utvikling
Agnes Gundersen, direktør Møreforsking
Merete Lunde, direktør Vestlandsforsking
Karl Gunnar Sanda, direktør Telemarksforsking
Tonje Lauritzen, direktør Østlandsforskning
Ellen-Marie Forsberg, direktør Østfoldforskning

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags