Flest kvinner tar forskerutdanning, men flest menn blir professorer

Flere former for forskning: – Hvorfor er det færre kvinner som når professorkompetanse, spør nettverket Kvinneforsk, og kan samtidig melde om positiv utvikling  ved Høgskolen i Østfold der avdeling for helse og velferd har satt i gang tiltak for å øke kompetansen blant kvinnelige forskere.

Flere former for forskning: – Hvorfor er det færre kvinner som når professorkompetanse, spør nettverket Kvinneforsk, og kan samtidig melde om positiv utvikling ved Høgskolen i Østfold der avdeling for helse og velferd har satt i gang tiltak for å øke kompetansen blant kvinnelige forskere. Foto:

Av

Forskernettverket KvinnForsk ved HiØ: – Hva er det som gjør at kvinner i mindre grad enn menn fortsetter sin yrkeskarrière som forskere og oppnår professorkompetanse?

DEL

Kronikk

11. februar er FNs internasjonale dag for kvinner og jenter innen forskning. I dag er det flere kvinner enn menn som tar doktorgrad i Norge og i verden forøvrig. Allikevel er det flest menn som oppnår toppkompetanse og blir professorer.

FNs internasjonale dag for kvinner og jenter innen forskning ble opprettet av Generalforsamlingen i 2015, og organiseres av FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO) og FNs organisasjon for å styrke jenter og kvinners stilling over hele verden (UN Women). Resolusjonen bak denne FN-dagen fremhever betydningen av «tilgang og deltagelse for kvinner og jenter, i utdanning og trening innen vitenskap og teknologi, inkludert kvinners likeverdige rett til full sysselsetting og anstendig arbeid» (Resolusjon: A/RES/70/212).

Pr. i dag er det flere kvinner enn menn som tar doktorgrad i Norge og i verden forøvrig. Allikevel er menn i overtall når det gjelder å oppnå det som er toppkompetanse innen utdanningssektoren, nemlig den akademiske tittelen professor. FN har som mål å sikre kvinner en fullstendig og reell deltakelse, og like muligheter til ledende stillinger på alle nivåer.

Østfold er et fylke med kjente sosioøkonomiske utfordringer, noe som har sammenheng med både lavt utdanningsnivå blant den voksne delen av befolkningen og høy forekomst av ulike helseutfordringer. Prioritering av høyere utdanning, mer forskning og flere kvinner som kan bidra til forskning på helse og velferd, blir derfor ekstra viktig for vårt nærområde. Dagens utvikling i høyskolen krever toppkompetanse for å etablere og opprettholde utdanninger på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Det er avgjørende å utdanne kvalifiserte tjenesteutøvere som kan møte en helse- og omsorgssektor med stadig økende og mer sammensatte behov.

I 2009 var 11 kvinnelige forskere medlemmer av nettverket. I dag har tallet økt til 25.

I dag er under 30 prosent av forskere på verdensbasis kvinner. Til sammenligning er det 37 prosent kvinnelige forskere i Norge (tall fra UNESCO statistikk), noe som indikerer at FNs mål om likestilling mellom kjønnene ikke er nådd når det gjelder forskning. På tross av at det fortsatt er en vei å gå, har kvinneandelen i vitenskapelige stillinger på høyskole- og universitetsnivå vist en positiv utvikling og økt med 5 prosent til 47 prosent det siste tiåret.

Kvinner må få tilgang til utdanning på alle nivåer. Økningen i andel kvinner i høyere utdanning kan ses i sammenheng med at det er flest kvinner som tar forskerutdanning og doktorgrad. Utdanning er avgjørende for å skape utvikling. Både FN og Norges forskningsråd fremhever at forskning og innovasjon er nødvendig for å produsere kunnskap og løsninger som trengs for å møte de globale, nasjonale og lokale utfordringene. Flere av utfordringene er relatert til helse- og velferdssektoren. Det er utfordringer de fleste av oss vil treffe på en eller flere ganger i løpet av livet.

Statistisk Sentralbyrå viser at det er en overvekt av kvinner som velger arbeid innen offentlig sektor og omsorgsyrker. Flere kvinnelige forskere vil kunne bidra til økt interesse for forskning innen helse og velferd. Mer forskning og økt fokus vil bidra til mer innovasjon, utvikling og kvalitetsforbedring. Kvinnelige forskere vil ha andre perspektiver og innfallsvinkler til forskning, og kunne bidra til et større mangfold når det gjelder talenter og kreativitet, for å løse samfunnets utfordringer.

Kvinner forsker mer enn tidligere, og det forskes mer på helse og velferd, men det er fortsatt behov for flere kvinner med toppkompetanse. Professorene representerer det høyeste akademiske kompetansenivået innen forskning. Det er professorene som er «eksperter» og dermed også besitter definisjonsmakt med tanke på prioriteringer på tema og vinkling på forskning.

Hvorfor oppstår denne ulikheten mellom kvinner og menn? Hva er det som gjør at kvinner i mindre grad enn menn fortsetter sin yrkeskarrière som forskere og oppnår professorkompetanse? En studie fra Universitetet i Stavanger (Aure og Hellstrand, 2017) viser blant annet at uformelle nettverk på arbeidsplassen kan påvirke formelle prosesser, altså at menn tenderer til å rekruttere menn. Det kan også ha sammenheng med hvordan arbeidsoppgavene fordeles på arbeidsplassen. I tillegg kan kombinasjonen arbeidshverdag og familiehverdag være av betydning, ved at kvinner fortsatt bruker mer tid på omsorgsoppgaver i hjemmet enn menn.

Ved Høgskolen i Østfold, avdeling for helse og velferd, har vi satt i gang tiltak for å øke kompetansen blant kvinnelige forskere. I 2009 ble nettverket KvinnForsk opprettet med startstøtte fra Komité for kjønnsbalanse i forskning (KIF-komiteen). Bakgrunnen for nettverket var at det også ved Høgskolen i Østfold var få kvinner med toppkompetanse og i toppstillinger. En økning av kvinner med toppkompetanse og i toppstillinger ved høyskolen vil speile både kjønnsfordelingen blant tjenesteutøverne i helse- og sosialsektoren, og blant studenter og ansatte ved avdelingen.

Fra forskningsprosjekt «Fra gammelt til nytt sykehus».  Fra venstre: førsteamanuensis Ann Karin Helgesen, sykepleierutdanningen, avdelingsleder Helena Johansson, Iddebo sykehjem, professor Vigdis A. Grøndahl, og førstelektor Liv Berit Fagerli, begge sykepleierutdanningenutdanningen og avdelingsleder Anne-Gerd D. Mathisen, Iddebo sykehjem.

Fra forskningsprosjekt «Fra gammelt til nytt sykehus». Fra venstre: førsteamanuensis Ann Karin Helgesen, sykepleierutdanningen, avdelingsleder Helena Johansson, Iddebo sykehjem, professor Vigdis A. Grøndahl, og førstelektor Liv Berit Fagerli, begge sykepleierutdanningenutdanningen og avdelingsleder Anne-Gerd D. Mathisen, Iddebo sykehjem. Foto:

Nettverkets fokus er på forskeropplæring og utveksling av erfaringer og kunnskap om veien til toppkompetansenivå for kvinner i akademia. Nettverket fungerer som en støtte i en faglig og kompetanseutviklende prosess for den enkelte, og skal også bidra til at resultater og gode eksempler kan deles med flere. I 2009 var 11 kvinnelige forskere medlemmer av nettverket. I dag har tallet økt til 25. Forskerne som inngår i nettverket har ulik faglig bakgrunn og jobber med forskning med ulike samarbeidspartnere og med ulik problemstillinger relatert til utfordringer innen helse- og omsorgssektoren. Felles for alle de 25 kvinnelige forskerne er at de bidrar med forskning som helse- og omsorgstjenesten har behov for, samtidig som de arbeider målrettet for å styrke sin forskerkompetanse.

I år har forskernettverket KvinnForsk ved avdeling for helse og velferd, Høgskolen i Østfold, tiårsjubileum. Ved Høgskolen i Østfold er kvinneandelen for professorer og dosenter 50 prosent mot 29 prosent kvinneandel på landsbasis. Dette kan tyde på at nettverk for kvinnelige forskere ved høyskoler og universiteter kan være ett effektiv tiltak i arbeidet for å øke andelen kvinner på øverste nivå innen forskning.

Kronikkforfattere:

  • Vigdis Abrahamsen Grøndahl, professor og leder av KvinnForsk
  • Camilla Gjellebæk, høgskolelektor og stipendiat
  • Ingrid Femdal, høgskolelektor
  • Hilde Marie Andreassen, høgskolelektor
  • Ann Karin Helgesen, førsteamanuensis og leder av forskergruppen Personsentrert helsearbeid og det digitale samfunn

Forskernettverket KvinnForsk, Avdeling for helse og velferd, Høgskolen i Østfold

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags