Hva om NVE hadde søkt om vindturbiner på Hvaler eller i Fredrikstadmarka?

Området i Østfold som er foreslått for vindkraftutbygging omfatter Isesjøen og områder i Ise, Degernes, Rakkested og Rokke.  – De som bor i de berørte områdene er spesielt engasjert, men vi har alle et ansvar, skriver Anne-Lill Bakkevig.

Området i Østfold som er foreslått for vindkraftutbygging omfatter Isesjøen og områder i Ise, Degernes, Rakkested og Rokke. – De som bor i de berørte områdene er spesielt engasjert, men vi har alle et ansvar, skriver Anne-Lill Bakkevig. Foto:

Av

Anne-Lill Bakkevig er kritisk til planene om storstilt utbygging av vindkraft i Norge: – Får kommunene egentlig vetorett når det kommer til stykket, eller vil NVE overkjøre de folkevalgtes vilje? Dette går på folkets rettsfølelse!

DEL

Kronikk

I april i år lanserte NVE forslag til en nasjonal ramme for vindkraft. I Norge er 13 områder foreslått som egnede områder for lokalisering av ny vindkraft. Fredrikstad og Hvaler kommune er ikke foreslått, men store områder i Rakkestad/Sarpsborg/Halden er med i planen.

Norsk presse har vært nokså tause i denne saken. Det meste som har kommet blant annet fra NRK/TV2 og de store norske mediehusene er stort sett positive uttalelser. Det er stort fokus på klimautfordringene vi har. I den forbindelse blir ofte vindkraftproduksjon nevnt som en positiv fornybar kraftindustri som skal være en del av «det grønne skiftet».

Men hva er sannheten om den vindbaserte kraftindustrien? Hva får vi høre skremmende lite om?

Biologisk mangfold og tap av viktige naturområder

For det første er tap av biologisk mangfold og tap av viktige naturarealer for dyr og fugler en viktig grunn til å stoppe vindkraftindustrien. Rundt om i landet bygges det i disse dager ned store områder med uberørt natur. Tap av biologisk mangfold er en større trussel enn drivhuseffekten for klima.

I forbindelse med utbyggingen kreves det veier. Veier til transport av turbiner og kraftlinjeveier. Det er store inngrep som skjer; skjæringer, bortsprengte fjelltopper og store drenerte myrområder som tørrlegges.

Turbinene plasseres i et områder hvor blant annet havørn, hubro og kongeørn hekker og andre fugler trekker. Fra andre vindkraftområder, blant annet Smøla, vet man at det er mye fugledød og skader på grunn av turbinene. Dette bekymrer virkelig!

Insektdød er et annet stort problem. Vindturbiner dreper millioner av insekter. På verdensbasis forsvinner og dør store mengder insekter. Med tanke på pollinering og matproduksjon må vi gjøre hva vi kan for å hindre mer insektdød.

I tillegg har vindkraftselskapene kommet med stadige endringer av konsesjonene, det er snakk om stadig større turbiner og endring av plassering uten at kommunene er tatt med i planleggingen.

Nedbygging av villmark og uberørt natur bygger ned økosystemene våre. Vi har bare 12 prosent villmark igjen. Villmark kan ikke gjenskapes. Miljødirektoratet skal høsten 2019 komme med ny rapport. Det er Sør-Norge som står under størst press og det er særlig energianlegg som bl.a. VINDKRAFT som står for den største nedbyggingen

Dette er hentet fra Miljødirektoratets sider, oppdatert 25.06.2019: Store sammenhengende naturområder er viktige som leveområder og forflytningskorridorer for arter. De har betydning for naturens evne til å tilpasse seg klimaendringer. De fleste tyngre inngrepene i naturen er irreversible, slik at verdien for naturmangfold vanskelig kan gjenskapes.

Folkehelseperspektivet

Vindturbiner er alltid i bevegelse og avgir lyd, både hørbar lyd og lavfrekvent lyd. I mange av de konsesjonene som allerede er gitt, ser man at konsekvensutredningene er svært dårlige. Flere steder i Norge skal vindturbinene plasseres i fjell- og kystlandskap, ganske annerledes enn Tyskland og Danmark der turbinene stort sett står i flatt kulturlandskap med mye gress.

I våre fjorder, fjell og daler vil lyden av turbinene treffe harde overflater som vann og snaukledde fjell, de absorberer lite lyd. Det er vanskelig å forutse hvordan dette vil høres i vårt land. For dem som bor omkring er det knyttet stor bekymring til støyen, både den hørbare og den lavfrekvente, dvs. den lyden man IKKE hører. Hvilke konsekvenser får denne lyden på sikt, for dyr/husdyr og mennesker som er/bor i nærheten?

Undersøkelser viser også at lyd og bevegelse påvirker vandringsmønster til hjortevilt og i noen tilfeller forsvinner hjortedyrene fra områdene.

Villmarkspregede områder:  Natur som ligger fem kilometer eller med i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep. Kilde 1900 og 1940: Magne Bruun, NOU-1986:13. Kilde 1988 og 2013: Miljødirektoratet/miljøstatus.no

Villmarkspregede områder: Natur som ligger fem kilometer eller med i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep. Kilde 1900 og 1940: Magne Bruun, NOU-1986:13. Kilde 1988 og 2013: Miljødirektoratet/miljøstatus.no

Demokratiske prosesser

Vindkraftutbyggingen har ført til at bygder blir splittet. Grunneierne er i mange tilfeller kjøpt og betalt. Kraftselskapene spiller et slags spill der kortene holdes tett til brystet. Grunneierne får beskjed om å ikke å si noe. De får godt betalt.

Når så planene kommer for en dag, blir det bråk. Dette har ført til splittelse og fortvilelse, stress og hat. Det er stor mangel på informasjon, både fra utbyggernes side og i noen tilfeller kommunenes side.

Mange kommuner føler seg overkjørt av staten. Alle kommuner har en plan for arealbruk. Denne skal forvaltes etter gjeldende lover. Dette har NVE hoppet glatt over. Det gjelder blant annet kulturminner, landskapsvern, rekreasjon, uberørt natur m.m.

I tillegg har vindkraftselskapene kommet med stadige endringer av konsesjonene, det er snakk om stadig større turbiner og endring av plassering uten at kommunene er tatt med i planleggingen. Tilhørende konsekvensutredninger er dårlig behandlet.

Får kommunene egentlig vetorett når det kommer til stykket, eller vil NVE overkjøre de folkevalgtes vilje? Dette går på folkets rettsfølelse! Vi har et samfunn bygd på demokrati.

Høring om vindkraft

1. oktober er frist for å sende høringsuttalelsen til NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land.

På regjeringen.no kan du både lese om høringen og sende inn ditt høringssvar.

Rundt om i landet er det et stort engasjement for saken. De som bor i de berørte områdene er spesielt engasjert, men vi har alle et ansvar. Dette gjelder STORE områder av landet vårt. Vil vi at neste generasjon skal få oppleve den samme naturen som oss? Vil vi at landet skal bli rasert av en kraftproduksjon som i grunnen er unødvendig?

Vindkraftproduksjonen genererer svært få jobber og det blir lite penger igjen til de berørte kommunene.

Norge er selvforsynt med kraft. Det er stort potensial i å oppgradere eksisterende vannkraftverk. Hvor er viljen til å gjøre noe med disse?

Det er altfor mange ubesvarte spørsmål knyttet til vindkraftproduksjon. Vi som bor i Fredrikstad tenker kanskje at dette ikke gjelder oss, men jo, vi har ansvar for å si ifra. Det kan vi før 1. oktober!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags