Å slåss mot vindmøller: Historien om en lokal sak uten lokal styring

Brevforfatter Anne Ulla har selv fotografert denne havørnen i området der hun frykter at vindturbinene blir et stor trussel mot fuglelivet.

Brevforfatter Anne Ulla har selv fotografert denne havørnen i området der hun frykter at vindturbinene blir et stor trussel mot fuglelivet. Foto:

Av

– Norsk lokaldemokrati, eller mange på sådan, skriver Anne Ulla om vindkraftprosjektet i Møre og Romsdal som styres av lokalpolitikere og byråkrater i Østfold og Buskerud. – Våre lokalpolitikere fra de samme partiene sier altså klart nei til utbygging. 

DEL

Leserbrev

I Haram kommune i Møre og Romsdal kommune planlegges et stort vindturbinanlegg som møter stor motstand fra lokalbefolkning og lokale politikere på tvers av partigrensene. Saken er unik; vindturbinanlegg så nær bebyggelse finnes ikke Norge. Saken kan virke lokal, men er det ikke. Konsesjonseier og utbygger er selskaper hjemmehørende og eid av fylkeskommunene og kommunene i Østfold og Buskerud. Utbygging er dermed prisgitt selskaper som ikke er lokalt styrt, med eiere som ikke har lokal kjennskap og liten eller ingen interesse for hvilke konsekvenser en utbygging har for lokalmiljøet. Politikere fra Østfold og Buskerud, fylker et helt annet sted i landet, vil i praksis ha kontroll over en kontroversiell utbyggingssak på Nordvestlandet. Konsekvens? Lokalbefolkningen og lokaldemokratiet overkjøres.

Vi har akkurat lagt høstens kommune- og fylkestingsvalg bak oss. De politiske partienes toppledere har reist land og strand rundt, og snakket varmt om lokaldemokrati og hvor viktig det er at vi bruker stemmeretten vår i lokalvalgene. Men hvilken hensikt har det egentlig å stemme når lokaldemokratiet overstyres av sentrale myndigheter og politikere i andre fylker enn vårt eget?

Forestill deg følgende:

Du leser i avisen at et selskap eid av Trøndelag fylke har fått tillatelse til å bygge 8-10 vindturbiner som hver er 150 meter høye i Holmenkollen. Eller at et selskap eid av Oslo kommune har fått tillatelse til å bygge en rekke vindturbiner som hver er 150 meter høye på Fløyfjellet. Holmenkollen ligger 425 meter over havet (m.o.h), Fløyfjellet i Bergen 400 m.o.h. Innbyggere i Østfold og Buskerud har sikkert tilsvarende eksempler i sine nærområder. Hvordan ville du likt å få et slikt industrianlegg i ditt nabolag?

Jeg oppfordrer politikerne i Østfold og Buskerud til se med nye øyne på denne saken. Som medeiere i Zephyr har dere innflytelse til å stoppe saken og la lokaldemokratiet bli hørt. Bruk den!

Haramsfjellet på Haramsøya i Møre og Romsdal, to øyer nord for Vigra flyplass, er til sammenligning 347 m.o.h. på sitt høyeste. Ullahornet der de mest omtalte turbinene vil ligge, er 336 m.o.h. Avstand fra vindturbiner til bebyggelse er anslagsvis tilsvarende Fløyen til Bergen sentrum.

Resten er ikke direkte sammenlignbart; Haramsfjellet er, i motsetning til Fløyen og Holmenkollen, et lite fjellområde midt på en liten øy i et åpent kystlandskap med lite vegetasjon. En rekke fuglearter hekker og flyr fritt her – også inn i roterende vindmølleblad. Deler av øya er naturreservat for å ta vare på leveområde for blant annet sjøfugl og truede fuglearter. Vindturbinene vil komme tett på dette området. Det er ikke lenge siden havørn drept av vindmølleblad på Smøla skapte store avisoverskrifter. Vindmøllene dette gjaldt var både mindre og plassert lavere i terrenget enn de som nå planlegges på Haramsfjellet.

Haramsfjellet er også et populært turområde for både lokalbefolkning, besøkende med feriehus og turister fra fjern og nær. Lokalsamfunnet Ulla, et gammelt handelssted som har status som spesialområde av stor kulturhistoriske interesse, ligger ved foten av fjellpartiet Ullahornet som har vært mest omtalt i media.

Uoversiktlig konsesjonsbehandling

Historien om utbygging av vindmøller på Haramsfjellet i Møre og Romsdal starter tidlig på 2000-tallet. Kort oppsummert; Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga i 2009 konsesjon til utbygging av vindmøller på fjellet basert i hovedsak på en konsekvensutredning ferdigstilt i 2004. I årene etterpå skjedde det lite fram til ifjor, da selskapet Zephyr (ny utbygger) publiserte konkrete oppstartsplaner for et vindturbinanlegg, Haram vindkraftanlegg, i området.

Konsesjonsprosessen er ikke lett å forstå for menigmann, heller ikke hva som egentlig skjedde i 2009. Bjørn Sandnes (H), tidligere ordfører i Haram kommune, uttalte i Nytt i Uka 21. august 2019 at saken opprinnelig dreide seg om to alternativer det var ulike meninger om. Iflg Sandnes gikk NVE og Olje- og Energidepartementet dengang imot de lokale folkevalgte, og overkjørte lokaldemokratiet. Han påpeker også at utbyggingsplanene den gang hadde helt andre og mindre dimensjoner enn de som foreligger nå.

Dette er historie, men er likevel viktig for å belyse at konsesjonsprosessen som dagens konsesjon bygger på allerede fra starten var kontroversiell og sentralstyrt. Vindmøller ble i 2009 framstilt som et miljøvennlig alternativ uten store negative konsekvenser som skulle løse ei varslet kraftkrise. Kraftkrisen ble siden avblåst.

I 2019 har vi flere erfaringer og forskningsresultater å bygge på. Vi vet at vindturbinanlegg på land har en rekke negative konsekvenser for fuglelivet, og at lyd og reflekser fra roterende vindmølleblad medfører helseplager for de som bor nær slike anlegg. Vi vet at det finnes alternativer, og arbeidet med utvikling av teknologiske løsninger for vindmøller til havs langt utenfor kystnære områder er kommet langt. Det er ingen kraftkrise, og vi har tid til å vente på nye og bedre løsninger.

Organisasjonen «Nei til vindkraftverk på Haramsøya» krever at utbygging blir stoppet, og at det startes en ny konsekvensutredning. Dette er ikke et urimelig krav, tvertimot: det burde være helt naturlig ved et stort naturinngrep som bygger på undersøkelser foretatt over 15 år tilbake i tid. En rekke organisasjoner, eksperter og privatpersoner har i høringsrunden i vår bedt om det samme. Politikere på lokal- og fylkesnivå fra både regjeringspartier og opposisjonspartier er samstemte om at utbygging må stoppes. Haram kommune vil fra nyttår fusjonere med fire andre kommuner og bli endel av nye Ålesund kommune. I høstens valgkamp svarte ordførerkandidatene fra samtlige politiske partier at de var imot utbygging av vindmøller på Ullahornet (Nytt i Uka 4. september 2019).

Ornitolog Alv Ottar Folkestad, kjent som fagekspert på fuglelivet i kystområdet og på fugleøya Runde som i luftlinje ikke ligger langt fra Haramsøya, mener Haram vindkraftverk er lovstridig (Sunnmørsposten 19. september 2019). Dette avvises tvert av NVE. Det er altså massiv motstand mot utbygging, men ingenting vinner fram.

Så hva har NVE gjort i denne saken?

La oss se på hvilket vedtak som foreligger (vedtak og høringsinnspill ligger på NVE sine nettsider):

«NVE innvilget den 07.02.2019 Haram Kraft AS utsatt frist for idriftsettelse av vindkraftverket til 31.12.2021. NVE ga samme dag Haram Kraft AS tillatelse til bygging av kaianlegg ….for ilandføring av turbinkomponenter til Haram vindkraftanlegg,og tillatelse til å bygge ny nettløsning bestående av et jord- og sjøkabelanlegg ………».

Endelig konsesjon er datert 30. august 2019. Et utdrag:

«Vi har også tillatt at konsesjonens varighet utvides fra 25 til 30 år, i tillegg til en utvidelse av planområdet med 2211 kvadratmeter ved Hestvollan»

Høringsfristen for grunneiere og interessegrupper var i mai. Utbygger fikk altså et klarsignal til å iverksette grunnarbeid lenge før denne fristen. Konsesjonstiden er altså utvidet, utbyggingsområdet utvidet, og størrelsen på vindturbinene er økt kraftig. Hver faktor i seg selv grunnlag for å stoppe utbygging og sette igang en utredning for å se på konsekvensene for området på nytt. NVE har valgt å ignorere alle innspill, og gi klarsignal til utbygger til å oppstart i starten av oktober.

Hvem er utbyggerne?

Her blir saken enda mer infløkt. For hva har et lite lokalsamfunn på Vestlandet med kommuner på Østlandet å gjøre? Svært mye viser det seg.

■ Konsesjonen er gitt til Haram Kraft AS. Firmaet er i Brønnøysundregistrene registrert med firmaadresse i Grålum, Østfold.

■ Utbygger Zephyr er eid av Østfold energi (50 %), Vardar (25 %), Glitre energi (25%).

Østfold Energi er et aksjeselskap eid av 13 kommuner i Østfold og Østfold fylkeskommune.

Vardar opplyser på sin nettside at «Buskerud Fylkeskommune eier samtlige A-aksjer. I tillegg eier kommunene i Buskerud B-aksjer»

Glitre energi eies av Buskerud fylkeskommune gjennom selskapet Vardar og Drammen kommune med 50 prosent eierandel hver.

Dette betyr at et kontroversielt utbyggingsprosjekt i en kommune i Møre og Romsdal styres av lokalpolitikere og byråkrater i Østfold og Buskerud, som vil tjene på prosjektet. Og dette er politikere fra de samme politiske partiene som våre lokalpolitikere som altså sier klart nei til utbygging. Norsk lokaldemokrati, eller heller mangel på sådan, av idag.

Denne saken er dermed mye mer enn en lokal sak i et lite samfunn på Vestlandet. Den viser derimot at viktigste demokratiske prinsipper er på spill. Det er grunn til å spørre seg hva demokrati egentlig er, og hvem som skal bestemme over ressurser, natur, flora og fauna og personene som blir negativ berørt.

Samtidig belyser det behovet for at norske kommuner og norske selskap er bevisst hvilke selskaper de velger å ha eierinteresse i, og hvilket ansvar dette medfører. Spesielt når lokaldemokratiet og partifeller overkjøres som i denne saken. Hvordan skal man kunne stole på våre politikere når de går på akkord med egne prinsipper for å tjene penger, og når dette går imot prinsippene vårt demokrati er bygget på?

Spørsmål til aktørene – det er mange av dere

Til alle partiene på Stortinget:

Dere stod fram i kommune- og fylkestingsvalget og argumenterte for hvor viktig lokaldemokratiet vårt er. Stortinget kan stoppe vedtaket. Hvor er dere?

Til Olje- og energiminister Kjell-Bjørge Freiberg (Frp) og Regjeringen;

Sentrale politikere fra Frp på fylkes- og kommunenivå har sagt at de vil stoppe utbygging. Freiberg, hvor er du? Og Erna, hvor er du?

Til NVE:

Saksbehandlingen foretatt av NVE er under kritikk fra mange hold, og gir inntrykk av et resultat som var besluttet allerede før høringsfristene gikk ut. Vi kan i et demokrati ikke leve med et direktorat som ikke har tillit hos folket, og som overkjører lokaldemokrati og lokalbefolkning. Kravet om å stoppe utbygging og sette i gang en ny konsekvensutredning når konsesjonsvedtaket både er utvidet og bygd på utdaterte rapporter som er over 15 år gamle er legitimt og burde være en selvfølge. Hva hindrer dere?

Til lokal- og fylkespolitikere i Østfold og Buskerud:

Har dere tenkt over hvilket ansvar har dere for aktivitetene til selskapene dere har eierinteresser i? Deres egne politiske kolleger i Møre og Romsdal er imot utbygging. Østfold har også vind, så hva med å bygge vindmøllene i skjærgården eller fjellområdene i deres nærområde i stedet? Dette vil jo også være kortreist strøm, og et utmerket alternativ.

Jeg oppfordrer politikerne i Østfold og Buskerud til se med nye øyne på denne saken. Som medeiere i Zephyr har dere innflytelse til å stoppe saken og la lokaldemokratiet bli hørt. Bruk den!

Til dere alle: det er dere som har makt og mulighet til å stoppe ei utbygging som føles som et maktovertramp for de som er berørt. Det er ikke for sent å snu – men NÅ HASTER DET!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags