Permisjonsopprøret: Hvorfor skal vi bli tvunget inn i en ordning som passer regjeringen best?

– Å påstå at majoriteten av landets menn ikke klarer å skape bånd med egne barn uten en lang pappaperm, mener jeg er så galt som det kan få blitt, heter det i innlegget.

– Å påstå at majoriteten av landets menn ikke klarer å skape bånd med egne barn uten en lang pappaperm, mener jeg er så galt som det kan få blitt, heter det i innlegget. Foto:

Av

Emilie Helen Larsen misliker de nye reglene for deling av foreldrepermisjon: – Kan man virkelig forvente at én løsning passer for alle? Svaret er nei.

DEL

Leserbrev

I mediene og på Facebook koker nå debatten om tredelingen av foreldrepermisjonen. Folk tolker debatten ulikt, noen tror det ønskes at far ikke skal ha fedrekvoten sin og at han ikke har noen rett på foreldrepenger siden han ikke føder. Det mange dessverre ikke forstår, er at dette ikke er kjernen i debatten. Jeg følger debatten tett, for dette angår meg. Det angår majoriteten av min generasjon og mine egne etterfølgere.

Det er viktig for meg å se at mine barn skal få vokse opp på best mulig vilkår i en verden som allerede er preget av en tidsklemme, og av altfor få timer i døgnet. Skal man virkelig ta fra foreldrene muligheten til å kunne yte og gjøre det beste for sin egne og sin unike familie? Kan man virkelig forvente at en løsning passer for alle?

Svaret er nei. Jeg, naboen, bestevenninna og kompisen min er ulike. Vi har forskjellige utgangspunkt både før og etter vi får barn. Der jeg ikke er noen karrièrekvinne, ser jeg bestevenninna mi ønske en karrière. For meg og pappaen til mitt barn passer det at jeg er hjemme, for henne passer det at far er hjemme. Klarer ikke de som styrer dette landet å se mangfoldet og ulikhetene blant Norges familier? Hvorfor skal vi bli tvunget inn i en ordning som passer regjeringen best?

Permisjonsdebatten handler i bunn og grunn om at foreldre landet over ønsker mer valgfrihet i de gitte 49/59 ukene. Den handler ikke om å fjerne kvoter, eller å fortelle at far er overfladisk. Dette handler om at hver familie er unik, derfor bør man få valgfrihet til å kunne gjøre det som passer best for egen familie og økonomi.

At det i tillegg kommer utsagn fra dem som fronter tredelingen om at fedre ikke klarer å skape et bånd til barnet sitt uten lang pappaperm, gjør saken bare enda verre. Menn, føl dere krenket, for dette er nedlatende. Å påstå at majoriteten av landets menn ikke klarer å skape bånd med egne barn uten en lang pappaperm, mener jeg er så galt som det kan få blitt.

Det som forsøkes nevnt av et stort flertall mødre og fedre i denne debatten, er barnet. Skal barnets primære behov og utvikling fanges og spilles ball med i en kamp om likestilling? Barnet utsettes for å miste sin primære omsorgsperson i en kritisk utviklingsfase. Jeg skriver person, fordi jeg mener dette like godt kan være far. Dette ønsker ikke politikere å dra opp i debatten.

Menn, føl dere krenket, for dette er nedlatende.

Når barnet er rundt sju måneders alder, er barnet utviklingsmessig på et vanskelig sted. Barnet har lært seg at omsorgspersonen kan forsvinne, men har ingen form for tidsperspektiv. Så bare en liten tur på toalettet kan føles kritisk for den lille. Hvordan menes det at et spedbarn skal forstå at mor/far kommer tilbake etter flere timer på jobb? På denne bakgrunn kan en jo også spørre seg om denne såkalte likestillingen skal gå på bekostning av spedbarns ve og vel.

Et annet spørsmål som er interessant, og ikke minst viktig, å stille seg er; hvordan kan vi likestille svangerskap, fødsel, barseltid og amming? Det er store biologiske forskjeller som gjør det umulig for far å kunne likestilles med mor på disse områdene. Jeg ser på det som diskriminering av kvinnen at disse åpenbare forskjellene skal utviskes. Et svangerskap og en fødsel krever mye av en kvinne, det gjør også en barseltid.

At det er kvinnen som tar ut de første månedene av permisjonen og barnets leveår, er derfor en naturlig konsekvens av de nettopp nevnte årsakene. Mødre skal ikke svartmales eller bli beskyldt for å «stjele» fars tid med barnet. Jeg må også nevne at dersom mor ønsker å gå ut i jobb tidlig, så kjør på! Det står stor respekt av de kvinner som ønsker seg tilbake til arbeidslivet raskt, og det gjør dem ikke til noen dårligere mødre sammenlignet med dem som ønsker å være lengre hjemme. Poenget mitt er at vi er ulike.

Det er trist at dagens permisjonsdeling skal måtte gå på bekostning av små barn, og familieøkonomi. Det er trist at regjeringen ikke har tro eller tillit til landets fremtidige foreldre og familier.

Emilie Helen Larsen

Fredrikstad

Følg på: Facebook

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags