Foreldre kritisk til skoleplan: «Vet du ikke hvor du vil, spiller det ingen rolle hvilken vei du tar»

Foreldreutvalget etterlyser mer bevissthet om lekser og en plan for å ivareta de flinkeste barna. På bildet elever på 4. trinn ved Begby skole er glade for å få gå på skole igjen etter koronastengningen.

Foreldreutvalget etterlyser mer bevissthet om lekser og en plan for å ivareta de flinkeste barna. På bildet elever på 4. trinn ved Begby skole er glade for å få gå på skole igjen etter koronastengningen. Foto:

Av

Fredrikstad Kommunale Foreldreutvalg kritiserer med dette språklige bildet fra Alice i Wonderland kommunedelplanen for oppvekst. Utvalget mener de overordnede mål er lite konkrete og at det dermed blir vanskeligere å finne rette tiltak.

DEL

Leserbrev

Vi Fredrikstad Kommunale Foreldreutvalg (KFU) ønsker å gjøre våre innspill til kommunedelplan oppvekst for årene 2020 – 2032 åpent tilgjengelig for alle. Grunnen til dette er at våre innspill til forrige kommunedelplan oppvekst for årene 2012 – 2023 ble ignorert, og heller ikke lagt ved saksfremlegget da kommunedelplanen oppvekst ble vedtatt høsten 2012.

Utkast til kommunedelplan oppvekst er tilgjengelig på kommunens nettsider. Her er det også informasjon om hvordan alle i kommunen kan sende inn sine kommentarer til foreslått plan for årene 2020 – 2032.

Vi håper andre organisasjoner og grupper sender inn sine høringsuttalelser med perspektiver som dekker fritid, kultur, idrett mm.

Høringsuttalelse til kommunedelplan oppvekst

Fredrikstad Kommunale Foreldreutvalg (KFU) representerer alle FAU i Fredrikstad, og arbeider primært med saker som er av prinsipiell betydning og av relevans for de fleste FAU-ene i Fredrikstad. Vårt viktigste mål er at alle barn skal få en så god oppvekst som mulig, og at alle barn får utviklet seg – til å bli den beste utgaven av seg selv. For at det skal skje er det avgjørende at alle vet hva de skal gjøre, dette gjelder både kommune, skole, rektor, lærere, elever og oss som foreldre.

«Oppvekstplanen er et politisk og administrativt styringsverktøy for tjenesteområdene i Seksjon for utdanning og oppvekst.» Innspill fra KFU dreier seg primært om området utdanning og de delene av planene som påvirker skolen. Vi ser at skole er en viktig del av seksjonens område, og at det å sikre våre barn en god oppvekst i Fredrikstad er mer enn bare skole. Siden våre barn tilbringer store deler av sin barndom i skolen, har vi primært fokusert våre kommentarer og innspill rundt skolen.

Hvis Fredrikstad ønsker å tiltrekke seg høyt utdannede mennesker i etableringsfasen, er kvaliteten og ambisjonen til skolen kanskje et av de viktigste kriteriene for hvor en familie velger å etablere seg.

Et barns liv består av mange overganger, og vi er opptatt av at disse overgangene sikrer barna en god opplevelse, og at de som deltar i overgangen har informasjon og kunnskap til å sikre alle barn en god og trygg opplevelse. Slike overganger er å starte i barnehage, begynne på skolen og ungdomsskolen. I disse overganger er det avgjørende at det er et godt samarbeid mellom barnehage/skole, fagpersonene og hjemmet slik at skole og barnehage kan sikre en individuell tilrettelegging som møter det enkelte barns behov. Som et eksempel bør skolen ved skolestart være tilpasset den enkelte. Ved skolestart kan noen av barna allerede lese og noen har god tallforståelse, mens andre ikke kjenner igjen sin egen bokstav.

Vi i KFU har de siste årene gjennomført flere åpne seminarer på Litteraturhuset, hvor vi har invitert inn eksperter for å belyse områder som er viktig for å sikre en god skole. Vi har blant annet hatt seminarer om lekser, hvor vi lærte at ukritisk bruk av lekser fører til mindre læring, etablering av dårlige læringsstrategier og at det gir mindre motivasjon for skolearbeid. Vi har hatt seminar om hvordan møte behovene til barn med stort læringspotensial og hvordan sikre at også denne gruppen av elever blir godt ivaretatt i Fredrikstad-skolen. Fredrikstad kommune er blant en av de få store kommunene i landet som ikke har en egen handlingsplan for barn med stort læringspotensial. Det er litt overraskende at ingen av disse viktige områdene for skole er adressert i kommunedelplan oppvekst.

Basert på forskning som blant annet dokumenterer at ukritisk bruk av lekser gir mindre læring, og dårligere motivasjon, hadde vi forventet at kommunedelplan oppvekst hadde ambisjoner om at Fredrikstad-skolen skal bli enda mer en kunnskapsskole. En kunnskapsskole har fokus på lærernes kompetanse, både faglig og didaktisk, men også et stort fokus på hva skolen gjør og hvordan skolen arbeider. Vi ønsker en skole som stimulerer til læring, og gjør mindre av det som ikke gir så god læring, og mer av det som gir god læring. Disse valgene og endringene må være basert på kunnskap, og skolen må, som resten av samfunnet være i kontinuerlig forbedring hvor arbeidsmåter og tilnærminger stadig utvikles. Skolene må bli kunnskapsorganisasjoner, hvor læring på alle nivåer er viktig.

Vi forventer at kommunedelplan oppvekst har en plan for hvordan Fredrikstad-skolen skal bli mer leksebevisst, og at Fredrikstad som andre store kommuner utarbeider en handlingsplan for hvordan møte og ivareta barn med stort læringspotensial. Målet må være at hvert eneste barn blir sett, slik at alle barn når sitt læringspotensial.

Vi savner også perspektiver som sier noe om hvilke ambisjoner kommunen har for Fredrikstad-skolen. Vi vet fra Kommunedelplan oppvekst for 2012–2022 at ambisjonen var en skole på landsgjennomsnittet, kanskje litt bedre. Vi tror det å ha uttalte mål og forventninger som gir alle aktørene i skolen noe å strekke seg etter, et langsiktig mål å arbeide mot, har positiv effekt på mange nivåer. Det kan virke motiverende for lærere og elever at kommunen har kommuniserte forventninger til det arbeidet og den innsats de legger ned. Vi tror at det å ha ambisjoner om å være gjennomsnittlig, vil gi gjennomsnittlige resultater, og en gjennomsnittlig skole.

Det er planlagt en stor utbygging av leiligheter og boliger i Fredrikstad i den perioden kommunedelplanen dekker. Hvis Fredrikstad ønsker å tiltrekke seg høyt utdannede mennesker i etableringsfasen, er kvaliteten og ambisjonen til skolen kanskje et av de viktigste kriteriene for hvor en familie velger å etablere seg. For å gjøre Fredrikstad attraktivt, vil en god skole med ambisjoner og ressurser kanskje være det som gjør at Fredrikstad blir valgt som bosted.

Vi deler kommunens oppfatning av utviklingstrekk og veien mot 2030. Skolen står ovenfor store endringer, både når det gjelder nye tilnærminger til fag i forbindelse med lk20 og store endringer i forhold til teknologi og hvordan teknologi kan brukes for å sikre bedre undervisning og bedre tilrettelagt undervisning for den enkelte elev. Skal skolen kunne utnytte det potensial som kommer av disse endringene og mulighetene, er det viktig at lærere og skoleledere har kompetanse til å utnytte de mulighetene som kommer.

Det vi savner gjennomgående i forslaget til arbeidet med målene, delmålene og strategiene er hvordan kommunen vil arbeide med å nå sine mål.

Vi tror at kompleksiteten i fremtiden blir stor og at den vil øke. Det er derfor viktig at skolen og kommunen kan ivareta alle barn, fra dem med utfordringer til dem med stort læringspotensial. Vi savner også en tydelig plan for hvordan bruk av IKT og IKT verktøy i skolen kan brukes for å sikre bedre undervisning, en plan for bruk av IKT verktøy er mer enn en plan om at hver enkelt elev skal få tilgang til sin egen datamaskin eller nettbrett. Når kommunen nå legger planer for utviklingen frem mot 2032 vil riktig bruk av riktig teknologi være avgjørende for å støtte elever, lærere, skoleledelse og skoleeier i å nå skolens mål.

Vi deler også kommunens syn på at vi alle må jobbe sammen for å sikre en god oppvekst. Og at planen støtter og bygger opp under FNs barnekonvensjon. Vi mener det er bra at planen følger fire prinsipper som skal være gjennomgående for hele oppvekstsektoren og at våre barns oppvekst ikke bare er skole, men at alle kommunens tjenester har betydning for våre barns oppvekst.

Mål, delmål og strategi-kapittelet er kanskje den viktigste seksjonen i oppvekstplanen. Planen har fire hovedmål og vi er enige i at de er viktige. Vi mener også det er bra at: «Oppvekstplanens fire gjennomgående prinsipper; helhet og sammenheng – kvalitet – medskapning og involvering – aktiv støtte, ligger til grunn for alle strategier.» Det vi savner gjennomgående i forslaget til arbeidet med målene, delmålene og strategiene er hvordan kommunen vil arbeide med å nå sine mål.

Vi finner ingen informasjon om hvordan kommunen vil nå sine mål og strategier. Vi tror det vil være en fordel om planen sier noe om hvordan disse målene skal nås, og hvordan kommunen vet at de har nådd sine mål? Det er både lett og uforpliktende å lage mål og strategier, hvis det ikke finnes noen mulighet for å sjekke om målene i planen er nådd. Skal vi få kunnskap om målene, delmålene og strategien har ønsket effekt, trenger vi en konkret beskrivelse av hvordan situasjonen er i dag. Så trenger vi en konkret målbar forventning til hvordan situasjonen skal være i 2032.

Strategien bør da være en beskrivelse av hvordan kommunen vil arbeide for å komme fra nåsituasjon til situasjonen beskrevet for 2032. Slik målene, delmålene og strategien er formulert nå, vet vi ikke om kommunen allerede i dag har nådd sine mål for 2032, om kommunen når sine mål i neste uke, eller om kommunen har nådd sine mål i 2032. Selv om det står at: «Prinsippene skal videre konkretiseres gjennom tiltak på seksjons-, etats- og virksomhetsnivå.»

Så tror vi at det vil være lettere å gjennomføre konkrete tiltak, hvis de overordnede målene også var litt konkrete. Vi tror at uten mer konkrete overordnede mål vil det være vanskelig å gjennomføre konkretiseringen av mål og strategi på seksjons-, etats og virksomhetsnivå.

Uten en mer konkretisering av strategiske mål for 2032 blir det litt som Alice i Eventyrland hvor Alice kom til et veikryss og spurte katten i treet:
– Hvilken vei skal jeg ta?
– Hvor ønsker du å gå? spurte katten.
– Jeg vet ikke, svarte Alice.
– Da, svarte katten, spiller det ingen rolle hvilken vei du tar.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags