Store utfordringer – men vi har heldigvis mye bra å bygge på i Fredrikstad!

Viktig: Lokalmiljøer som bygger opp under trivsel og mestring for alle, sosialt miljø og møteplasser hvor vi treffer hverandre «på tvers» (...) viser seg å være like viktig for helsa som å kutte røken, skriver kommuneoverlegen.

Viktig: Lokalmiljøer som bygger opp under trivsel og mestring for alle, sosialt miljø og møteplasser hvor vi treffer hverandre «på tvers» (...) viser seg å være like viktig for helsa som å kutte røken, skriver kommuneoverlegen.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Kronikk 

Årets tall fra Folkehelseinstituttet bekrefter at folkehelsa i Fredrikstad er dårligere enn landsgjennomsnittet. I likhet med resten av Østfold har vi kortere levealder og større sykdomsbyrde.

Ungdata-tallene for Fredrikstad 2016 gir derimot grunn til optimisme. Her er det mange gode tendenser! Det, kombinert med at vi nå har et systematisk folkehelsearbeid i Fredrikstad, vil kunne snu pilene oppover. Ikke fordi vi ønsker en moralistisk, ensrettende retning, men rett og slett fordi god folkehelse er bra for deg og meg.

I hele den vestlige verden finner man at de som har lengre utdanning, er i jobb og har rimelig god inntekt, har større sannsynlighet for å ha god helse enn de som har lavere utdanning, ikke er i jobb og har lavere inntekt. Det forklarer hvorfor et lav-utdanningsfylke som Østfold, og også Fredrikstad, skårer lavere på helse.

Går vi nærmere inn på tallene ser vi at det er relativt store helseforskjeller vi snakker om:

  • De med høyskole- eller universitetsutdanning lever mer enn 6 år lenger enn de med bare grunnskole.
  • 87 prosent av yrkesaktive angir å ha god/svært god helse, mens bare 34 prosent av de utenfor yrkeslivet gjør det samme.

Og disse skjevhetene går igjen i bortimot all statistikk, om det er snakk om sykdom/død, helserelatert atferd, ensomhet/venner, søvnvansker eller sosialt engasjement. Og ulikhetene går igjen i alle aldre og de gjelder oss alle.

Hva bunner disse forskjellene i? Hvorfor er de koblet til blant annet utdanning?

Det er viktig med lokalmiljøer som bygger opp under trivsel og mestring for alle

I dagens vestlige samfunn er det en fordel å beherske akademiske ferdigheter som lesing og skriving, konsentrasjon, oppgaveløsning, samt å tidlig oppleve mestring og tillit. De som utvikler slike typer egenskaper fra tidlig alder, klarer ofte et utdanningsløp.

Samtidig viser slike egenskaper seg å være gode forutsetninger for mestring generelt, sunne helsevalg, samfunnsdeltakelse og god helse.

Denne «doble gevinsten» av noen grunnleggende egenskaper (/tidlige opplevelser) er antakelig hovedforklaringen på de klare sammenhengene mellom utdanning og helse. I tillegg kommer de goder man får gjennom å klare et utdanningsløp.

Hva vi definerer som et godt liv, er personlig. Derfor vil ikke alle mål på «friskhet» og «helse» være like relevante for alle.

Like lite som at alle sammenhenger på befolkningsnivå gjelder på individnivå. Det finnes alltid unntak og mange grader av sammenheng.

Videre er det selvfølgelig mange sykdommer som treffer tilfeldig og som ikke kan forhindres. Disse er ikke gjenstand for folkehelsearbeidet.

Det er derimot den store andelen sykdommer og plager som ikke treffer tilfeldig, men som viser klare sammenhenger med helseatferd og sosioøkonomiske faktorer – på gruppenivå. Disse sammenhengene og årsakene er vi interessert i for å kunne bidra til endring.

Sosial ulikhet i helse omtales ofte som samfunnsskapt, urettferdig og mulig å endre. Vi har alle ansvar for våre liv og våre valg, men som samfunn må vi legge til rette for at alle får reelle muligheter til å ta ansvar og til å ta valg – for eksempel om å gjennomføre et utdanningsløp.

Helt sentralt i et slikt endringsarbeid står tidlige leveår. Mye av grunnlaget for hvordan vi mennesker mestrer resten av livet, og hva vi gir videre til neste generasjon, legges allerede de første tre til fem leveårene.

Å bidra til at vi har trygge og kompetente voksne og gode tidlig-arenaer er derfor helt sentralt. Og det er viktig med lokalmiljøer som bygger opp under trivsel og mestring for alle. Sosialt miljø og møteplasser hvor vi treffer hverandre «på tvers», å føle at man betyr noe, å motvirke ensomhet og håpløshet, viser seg å være like viktig for helsa som å kutte røken (Faktisk! Men å kutte røken er selvfølgelig viktig!).

Og vi har heldigvis mye bra å bygge på! Naturen, byen, befolkningen, kulturen og frivilligheten, blant annet. Og Fredrikstad skårer påfallende godt på trivselsmålinger. Det er utrolig bra!

Ungdomsgruppa vår trives bedre på skolen enn det som er gjennomsnittet i landet. Fra Ungdata-tallene ser vi at det er en overveldende stor andel som i tillegg til å trives, har et godt forhold til foreldrene, setter det sosiale fellesskapet høyt, der «det å være til å stole på» gir høyest «kred», og de unge gjør også sunne helsevalg i større grad enn før.

Så ja; vi har noen grunnleggende utfordringer. Og ja; det er også trekk i Ungdata-statistikken som er bekymringsfulle.

Det er en liten andel barn og unge som er sårbare og som har det vanskelig, og de skal vi fange opp. Tiden brukt på skjermaktiviteter og sosiale medier, og andelen unge som oppgir søvnproblemer er også bekymringsfullt. Blant annet dette må vi gå etter i sømmene.

Men klarer vi å ta tak i de negative trekkene og snublestenene vi ser, og samtidig bevare og styrke det som er bra, vil flere fremover få mulighet til å ha den livskvaliteten de ønsker seg. Til beste for deg og meg og samfunnet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags