Har du lest om planene for asylmottak på Veum? Nå må du skrive noen ord om dette for meg, sa farmor (Annie Arnesen, 97 år, Gressvik)….

Hun fortsatte: Det går ikke an å plassere så mange mennesker, fra ulike kulturer og med ulik religionsbakgrunn på et så lite sted! Det blir bråk! Slik ville det også være om man for eksempel plasserte alle fattige på ett sted! Mennesker i en vanskelig livssituasjon, med opplevde traumer som skal fungere sammen i et «samfunn».

Nei, da hadde det vært bedre å fordele dem mellom flere steder! Dessuten burde for eksempel enker plasseres sammen med andre enker, slik at de kunne trøste hverandre, istedenfor å «kives». Også forhold som for eksempel religionstilhørighet, alder og familiesituasjon burde vurderes, slik at mennesker kom sammen med andre mennesker som de kunne «matches med» (faktiske ord fra den klartenkte 97-åringen).

Dette er en dame som har vært aktiv lokalpolitiker i sine yngre dager, og som fremdeles er veldig samfunnsengasjert. Hun tar imot alle med åpne armer, og har mang en gang hjulpet vanskeligstilte med praktisk hjelp og støtte (også flyktninger). Når diskusjonen omkring omgjøring av de gamle sykehuslokalene til asylmottak var som heftigst, hadde vi mange samtaler omkring dette: Hva vil en slik sentrering av traumatiserte mennesker gjøre med samfunnet omkring?

For egen del: Jeg er fullstendig enig i FB-leders mening den 26. april: Nå er det bare å brette opp ermene! For å kunne ta imot og hjelpe disse menneskene må vi alle være villig til å bidra med integreringen: De må få mulighet til å lære språket, arbeide/gå på skole og delta i lokalsamfunnet. Men: Når så mange som 1200 mennesker skal ivaretas i et lokalsamfunn på knappe det dobbelte kan det bli vanskelig! 

Oppslutningen på folkemøtet i Ambjørnrød lokalsamfunnsutvalg sier vel noe om den bekymringen som råder blant dem som bor i området. En bekymring som altså også deles av min farmor, Annie på Gressvik.