Norge må ta imot 5000 kvoteflyktninger

Av

Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom Østfold mener alt ligger til rette for å ta imot flere flyktninger.

DEL

Leserbrev

I 2015 ble Stortinget enige om å ta i mot 8000 kvoteflyktninger over tre år. Denne avtalen går ut i år, og Stortinget må nå - i årets statsbudsjett - bestemme hvor mange vi skal ta i mot i 2018. 

Som del av Syria-avtalen ble man enige om å evaluere mottaket av kvoteflyktninger i forbindelse med budsjettet. Denne evalueringen skal ta utgangspunkt i fire punkt: erfaringer med norske kommuners evne og mulighet til å bosette flyktninger, FNs appeller om bosetting av kvoteflyktninger fra Syria, andre flyktningestrømmer i lys av øvrige humanitære kriser og asylankomstene til Norge.   

Aftenposten kunne forrige uke melde at kommunene nå kjemper om å få bosette flyktninger. Mange kommuner har de siste årene opparbeidet viktig kompetanse på integrering og ser verdien av en mer mangfoldig kommune. Samtidig som kommunene ønsker å bosette flere, har Norge de laveste ankomstene av asylsøkere på over 25 år. Hittil i år har bare 1613 mennesker krysset grensen inn til Norge på søken etter beskyttelse.

Betyr dette at situasjonen i verden er på bedringens vei? Dessverre ikke. Borgerkrigen i Syria fordriver fremdeles millioner og det er lite eller ingen mulighet for de syriske flyktningene som befinner seg i nabolandene å returnere til hjemlandet. En konsekvens av at krigen trekker ut er at det er økende slitasje på de flyktningene som befinner seg i Libanon og Tyrkia. De har levd under vanskelige forhold lenge, de er fattigere, har dårligere boforhold og er sykere enn hva man kunne observere de første årene etter krigen.

Situasjonen i Sør-Sudan er også svært prekær og det pågår masseflukt over grensene til land som Uganda. EU sendte nylig et brev til norske myndigheter om at Norge må ta i mot flere kvoteflyktninger, som et lovlig alternativ til båtssmuglerne over Middelhavet.  

De som blir plukket ut av FN og Norge som kvoteflyktninger er de personene man mener ikke kan beskyttes der de er.  FNs ordning for gjenbosetting er dermed et lite bidrag for å sikre noen av de mest sårbare en trygg fremtid.  

Da asylankomstene økte raskt i 2015, så stilte det norske folk opp. Forskning har faktisk vist at én av tre nordmenn bidrog med klær, mat, utstyr, språkopplæring og andre integreringsaktiviteter. Og selv om regjeringen svarte med å stramme inn asylpolitikken for å hindre asylsøkere i å komme til Norge, så fortsatte det norske folk å vise solidaritet i praksis i lokalsamfunn over hele Norge.

Kommunene er klare, sivilsamfunnet er klare, og det er ikke tvil om at behovet er der. La oss derfor være med og ta vår del av ansvaret i den internasjonale dugnaden.   

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags