Gå til sidens hovedinnhold

Vi trenger pause i mottak av flyktninger

Artikkelen er over 5 år gammel

Bjørnar Laabak, gruppeleder i Fredrikstad Frp, begrunner partiets nei til å ta imot flere flyktninger kommende år.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det globale flyktningbildet har endret seg dramatisk, og påvirker internasjonal, nasjonal, regional og lokal politikk. Behovene for internasjonal humanitær hjelp og konfliktløsninger spesielt i deler av Afrika og Asia er prekær. For mange land og kommuner er mottak av asylsøkere, bosetting og integrering blitt blant de største utfordringene.

For meg som lokalpolitiker er det viktig å holde fast på at det er Fredrikstad-samfunnet jeg skal vurdere når IMDI anmoder om at kommunene skal bosette flyktninger som har fått innvilget opphold i Norge. Slik jeg ser det, kan ikke Fredrikstad påta seg større ansvar de nærmeste årene, men må øke innsatsen med integrering av de personene som allerede er bosatt.

Fredrikstad har store utfordringer med å skaffe egnede boliger, tilstrekkelig skolekapasitet, vi har lav sysselsetting og høy arbeidsledighet samt et uoversiktlig kostnadsbilde. Månedsrapporteringer i ulike kommunale seksjoner påpeker økte kostnader i arbeidet med bosatte som igjen medfører omdisponeringer fra andre tjenesteområder. Kommunen har nå sagt ja til å delta som utvalgskommune under Beregningsutvalget der de kommunale utgiftene til bosetting og integrering kartlegges.

Bosetting av flyktninger konkurrerer med andre på boligmarkedet. Det er med på å presse opp prisnivået på utleieboliger. Rådmannen skriver i forrige sak om bosetting at Fredrikstad har dårligere levekår enn sammenlignbare kommuner og at vi har områder med opphopning av flyktninger og vanskeligstilte.

Fredrikstad har gjort et grep med hensyn til arbeid og utdanning etter endt introduksjonsprogram. Det er forbedringer de siste par årene gjennom at NAV og FRIS har samarbeidet om introduksjonsprogrammet og gjort det mer arbeidsrettet i språk- og praksisplasser.

IMDIs rapport for Østfold viser at innvandrere og flyktninger utgjorde 12,2 prosent av befolkningen, i Fredrikstad var det 12,4 prosent. Kun 55 prosent av innvandrerne i Fredrikstad var i arbeid mot 64 prosent av befolkningen ellers. Andelen som mottar sosialhjelp er ifølge IMDI nær ti prosent blant innvandrere, mot 2,5 prosent av dem som ikke har innvandringsbakgrunn. Det rapporteres om vesentlig økning av utbetalinger i 2016.

Det er kritisk at hele 40 prosent av personer mellom 16 og 25 år med innvandringsbakgrunn verken er i opplæring eller har fullført og bestått videregående opplæring i Østfold. For norskfødte med og uten innvandringsbakgrunn er tallet 20 prosent.

Utdanning, arbeid, selvhjulpenhet og hindring av utenforskap er de største utfordringene som følger med denne bosettingen.

 

Det er i dette bildet det er viktig at det ikke utvikles utenforskap og radikalisering. Vi har sett eksempler i Fredrikstad på at dette har vært og er en reell problemstilling. Kommunen har fått statlige midler for å jobbe mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Dersom innvandringen, bosetting av flyktninger og familiegjenforeninger skjer i et raskere tempo enn integreringen, er det stor sannsynlighet for at opphopningene knyttet til levekår, kan utvikle parallellsamfunn som følger andre normer og verdier enn det demokratiet, likestilling og likebehandling bygger på.

Vi må derfor gjennomføre omfattende oppfølging innen NAV, FRIS, barnevern, barne- og ungdomsskolene, videregående skoler, fritidsklubbene, moskeene (muslimske ledere), politiet, idrett og øvrige samfunnsområder for å hindre skjevutvikling. Dyptgripende samfunnsproblemer som har utviklet seg blant annet i Frankrike og Sverige kan bare hindres gjennom klare krav om tilpasning til våre verdier.

Fredrikstad Frp mener bosettingen av flyktninger i Fredrikstad for lengst burde settes på pause. Det kommer færre flyktninger til Norge enn på mange år, og Fredrikstad har fått muligheten til å redusere bosettingstallet etter ny anmodning fra IMDI. I utgangspunktet har det politiske flertallet sagt seg villige til å bosette over fem hundre personer i perioden 2015 til 2017, mot Frp sine stemmer.

Jeg har her redegjort for hvorfor Fredrikstad bør si nei til ytterligere bosetting. Jeg mener antallet Fredrikstad har sagt seg villige til å bosette er for høyt. Utdanning, arbeid, selvhjulpenhet og hindring av utenforskap er de største utfordringene som følger med denne bosettingen.

Kommentarer til denne saken