Gå til sidens hovedinnhold

Er Ytre Oslofjord uhelbredelig syk?

Artikkelen er over 4 år gammel

Hvorfor er Ytre Oslofjord tom for fisk? Jeg er muligens naiv når jeg håper at marinbiologer og havforskere kan komme med en fyllestgjørende redegjørelse, spør Ragnar S. Thorkildsen.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Oslofjorden er Skagerrakkystens desidert største fjordområde. I luftlinje måler strekningen fra Færder og inn til hovedstaden mer enn 100 kilometer, og enda er ikke Bunnefjorden regnet med. En definisjon av ytre Oslofjord kan være farvannet fra Svenskegrensen til Stavernsodden og til Hurumlandet i nord.

Oslofjorden har Norges mest tettbefolkede omland, noe som også gjør denne fjorden til landets desidert mest benyttede rekreasjons- og ferieområde.

Fra gammel tid, da man hevdet sin eiendomsrett og sin odel, ble selv elver og innsjøer lagt inn under brukene som en del av gårdens rettmessige naturherligheter. Bare ett spiskammer forble et felleseie, åpent for alle: Fjorden, sundene og havet utenfor.

Ifølge gammel norsk lov heter det: Havet er herreløst, men underlagt kongens høyesterett. I et reskript av 1728 blir det slått fast som alminnelig og udiskutabel rett at enhver hadde lov til å fiske den fisk som havet gir fra seg.

Undertegnede har gjennom drøye 55 år bedrevet fritidsfiske fra båt i ytre Oslofjord og registrert at fangstmengden har minsket drastisk gjennom alle disse år. Dette er meget bekymringsfullt både sett fra fritidsfiskerens ståsted og ikke minst fra næringens ståsted. I 1995 var det 100 båter som leverte ål bare til Fjordfisk. I dag er det ingen. Pigghåfisket er også et avsluttet kapittel. I 1970 var det 31 sildesnurpere, i dag er det én igjen.

Jeg vet positivt at pensjonerte fiskere med lokalkunnskap ikke klarer å bringe hjem kokefisk til egen husholdning i farvannet Torbjørnskjær/Færder og inn til Søsterøyene. Likedan er det ved Larkollen, og helt inn til Hurumlandet. Det er tomt for hvitting, hyse, torsk, lyr, sei, lange sågar knurr og ulke.

Mitt inntrykk er at folk flest ikke aner hvor alvorlig en slik situasjon er for både næring og hobby.

En yrkesfisker fra mosseregionen satte nylig 650 meter garn og fikk kun to smørflyndrer, og én spetteflyndre. Mitt inntrykk er at folk flest ikke aner hvor alvorlig en slik situasjon er for både næring og hobby.

Så kommer det obligatoriske spørsmål: Hva kan det komme av at havet tidvis virker fisketomt? Er det bunnsedimentet det er feil ved, er det bare sølebunn? Er det mangel på tang og tareskog? Er vannkvaliteten feil? Er sjøtemperaturen feil? Er det for mye skarv og sel? Er det hobbyfiskeren som fisker havet tomt, eller er det den kommersielle næringen sitt overfiske?

Jeg sitter ikke med fasitsvaret, men så er jeg heller ikke marinbiolog eller havforsker. Jeg er muligens naiv når jeg håper på at de nevnte herrer lønnet av staten kan komme med en fyllestgjørende redegjørelse for nevnte forhold.

Det kan nevnes at svenske myndigheter har gjort en undersøkelse om selbestanden på vestkysten, og resultatet viste 17.000 sel. De la til grunn at selen spiste tre kilo matfisk per døgn. Det vil si på årsbasis 17.500 tonn. Bare i Kosterhavet ble det talt cirka 1600–1700 sel. Ved undersøkelse av døde selunger, viser det seg at disse døde på grunn av matmangel.

Avslutningsvis vil jeg ta med et sitat som jeg håper ikke skal stå som et symbol på næring, kontra fritidsfisker i fremtiden:

Havet er herreløst ...

Eg rodde meg ut på Seiegrunnen,

det var om morgon tidleg.

Så kom han Per ifra Karasmunnen,

og lagde båten for ile.

Så slo eg til han med fiskestongen,

han rauk i uvite bak i rongen.

Eg vart så gla',

eg sat i å kva',

eg rådde grunnen aleina ...

Les også

Hva har ordet «hall» og kveite med hverandre å gjøre?

 

Kommentarer til denne saken