Fire ord: Solidaritet, ytringsfrihet, tillit, demokrati

Demokrati betyr at folket velger representanter som utformer lover og tar viktige politiske beslutninger.

Demokrati betyr at folket velger representanter som utformer lover og tar viktige politiske beslutninger. Foto:

Av

«Hva slags samfunn får vi om lederne ikke har tillit til folket, folket ikke har tillit lederne og vi ikke har tillit til hverandre?»

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Solidaritet, ytringsfrihet, tillit, demokrati.

Fire ord med kraft og betydning jeg mener er avgjørende for hvordan vi skal leve sammen i samfunnet vårt. I disse dager opplever jeg de blir utfordret.

Solidaritet – (av latin solidum, hele summen, helheten; fransk solidarité: samhørighet, sammenhold).

Betydning: Et begrep som beskriver en følelse av samhørighet og samhold mellom individer eller grupper.

Nylig har nyhetene formidlet en sak der et parti sier «Vi må rett og slett å gjøre det umulig å få opphold ved å søke asyl i Europa».

Verden står ovenfor store krig og klimakriser, og mennesker på flukt er økende. Jeg ser et samfunn med større forskjeller, mer polarisering, og økende gruppetenkning. Det er en økning i forskjell mellom fattig og rik. Jeg opplever en sosial uro i samfunnet med vold og negativ ordbruk.

Heldigvis finnes det både partier, organisasjoner og enkeltmennesker som løfter betydningen av ordet solidaritet og gir det liv. Det gir håp.

Bør vi ikke ha solidaritet med dem som har det verre enn oss, og oppfordre til samhørighet og samhold?

Ytringsfrihet – idéhistorisk kan ytringsfriheten spores tilbake til antikken.

Betydning: Ytringsfrihet er den friheten alle mennesker har til å ytre seg ved å gi uttrykk for det de mener og ønsker å si noe om.

§ 100 i Norges Grunnlov sikrer at alle har rett til ytringsfrihet og rett til tilgang til offentlig informasjon. Det er viktig for den politiske debatten og utviklingen i samfunnet at alle skal kunne si hva de mener uten å risikere å bli straffet for det. Ord er makt og språk er et redskap til å definere verden og kanskje til og med endre den.

Ytringsfrihet og vernet mot hatefulle ytringer er to grunnleggende verdier i ethvert demokratisk samfunn. Spenningsforholdet mellom disse ytringer er en grense som stadig skaper debatt.

Daglig kan vi lese ytringer som grenser til, eller er en direkte hets mot våre innbyggere.

Ytringsfriheten er under press fra flere kanter. Når den offentlige samtalen flyttes inn i på sosiale medier oppleves den ofte som helt uten moral. Kommentarfelt er til tider vond lesning..

På regjering.no står det: «Ytringer som sprer hat mot andre mennesker kan likevel ikke tolereres. Noen ytringer er forbudt etter norsk lov og skal straffeforfølges». Forskning fra Politihøgskolen påviser også en klar sammenheng mellom hatytringer på nett og evne og vilje til vold.

Hva har vi egentlig rett til å ytre under friheten vår?

Kanskje bør vi bruke ordene og ytringene våre med større omhu?

Tillit – av norrønt tillit 'syn; mening; aktelse.

Betydning: Ha tro på, forvissning om at noen er til å stole på eller har de egenskapene som kreves for å mestre en bestemt situasjon, utføre en bestemt oppgave.

Nylig har nyhetene formidlet en debatt mellom en president, en verdensleder, og en presidentkandidat. To menn på 74 og 77 år. Ikke til forkleinelse for tre-åringer, men disse to ledere oppførte seg i debatten som to tre-åringer med en fortvilet barnehageansatt som prøvde å få ro. Vi kan le av det, men latteren setter seg litt fast når vi som innbyggere bør ha tillit til dem som leder, både internasjonalt og nasjonalt.

Målinger viser at i flere land som har måttet gjeninnføre strenge tiltak etter at koronasmitten igjen har skutt fart, tærer det på folks tillit til myndighetene.

Et halvt år etter at Norge stengte ned grunnet pandemien viser undersøkelse at syv av ti nordmenn (69 prosent) at de har tillit til informasjon som gis av regjeringen. 16 prosent har ikke tillit, mens 15 prosent svarer verken eller.

Vi bør ha tillit til dem som tar beslutninger på vegne av oss.

Hva slags samfunn får vi om lederne ikke har tillit til folket, folket ikke har tillit lederne og vi ikke har tillit til hverandre?

Demokrati – av gresk dêmokratia, eller styre ved folket.

Betydning: En styreform der folket, forstått som landets voksne innbyggere, velger representanter som utformer lovene og tar viktige politiske beslutninger.

Det bør være tillit mellom folk og system, og liten avstand mellom velgere og folkevalgte.

Jeg er glad for og stolt av jeg lever i et demokrati. Vi har forsamlingsrett, frie valg og organisasjonsfrihet.

Demokrati er summen av de tre foregående: Tillit, solidaritet og ytringsfrihet.

Vi må fortsatt jobbe for det. Alle sammen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken