Mandag denne uka ble sterkt preget av FFK her i Fredrikstad selv om det ikke var fotballkamp.

I Fredriksstad Blads mandags-podkast etter kampen mot Arendal (1–1) hadde tidligere sportssjef Joacim Jonsson et veritabelt vulkanutbrudd mot ukulturen i FFK. Der blir man dårlig mottatt, ingen hilser, mistenksomhet og misunnelse råder. Det er helt vanlig å dolke hverandre i ryggen. Et ormebol med andre ord!

Han ble lite motsagt av programleder og andre deltagere i podkasten.

Etter denne nær sagt unisone sviende utblåsningen mot byens stolthet i radio, var det duket for et lenge varslet medlemsmøte i FFK på stadion om kvelden. Dit kom det flere medlemmer enn på lange tider, ja, flere enn på årsmøtet. Jeg vil tro at det var nærmere 150 trofaste til stede.

Alle hadde kommet for å høre hva trener og et samlet styre hadde å si om den bedrøvelige situasjonen FFK har kommet i. Bare to seiere, og sekunder fra direkte nedrykksplass på tabellen. Hva må gjøres? Hvilke umiddelbare planer har klubben nå for å berge plassen i 1. divisjon.

De skulle ikke møte den ildsprutende dragen Joacim Jonsson og hans podkast-venner.

Styreleder Jostein Lunde og direktør Joacim Heier fikk en dårligst tenkelig start på møtet da de måtte fortelle oss «som trofast møter opp» at ingen av trenerne ville møte oss.

Det var jo derfor vi kom! Fire av seks styremedlemmer foretrakk også å stikke hodet i sanden.

Hva er det de er så redde for? De skulle ikke møte den ildsprutende dragen Joacim Jonsson og hans podkast-venner. De skulle møte grunnfjellet i FFK. Mange velmenende, snille (jeg hadde nær sagt fromme) FFK- medlemmer. Eldre berømte fotballspillere med masse fagkunnskap, tidligere trenere og nåværende organisasjonsfolk med solid erfaring. Ja, til og med den forrige nestlederen i Landsorganisasjonen (!) var velvillig til stede.

Men ikke trenerne og bare to fra styret.

Takket være de mange engasjerte og konstruktive innleggene fra salen føltes ikke møtet bortkastet. Det ble på mange måter et bra og livlig møte. Men noe manglet.

Joacim Heier og Jostein Lunde svarte åpent og greit på det meste og Dag Solheim var god møteleder. Allikevel gikk vi slukøret hjem. Hovedpersonen sviktet oss. Han ville ikke lytte. Han ville ikke høre på de mange rådene fra folk med årelang fotballerfaring fra nettopp FFK.

Har dette antiklimaks-møtet også noe med kulturen i FFK å gjøre?