Pål Nielsen: Deltidsferie er undervurdert

En ung Pål Nielsen som «Sverre Sørensen» skuer ut over publikum og et utvalg rollebilder fra nærmere 40 revysomre. Siden 1980 har han hatt ordinær sommerferie én gang, i 1995.

En ung Pål Nielsen som «Sverre Sørensen» skuer ut over publikum og et utvalg rollebilder fra nærmere 40 revysomre. Siden 1980 har han hatt ordinær sommerferie én gang, i 1995.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Jeg ga opp ferielooken allerede i 1995. Etter det har jeg ikke prøvd meg på ordentlig ferie i det hele tatt, skriver revyskuespiller Pål Nielsen med ferie mellom klokken 08.00 og 20.00.

DEL

Kronikk

Jo da, jeg har faktisk greid det. Å ha normal sommerferie som normale mennesker – én gang siden 1980. Som revykæll har ellers mye av sommeren blitt brukt til å underholde folk.

I 1994 var vi ferdig med en serie farser, historiene om Sverre Sørensen – sju somre med sju forestillinger i uka. Flere hundre svette og morsomme kvelder. Sommeren -95 ble utpekt til en skikkelig sommerferie-sommer i nyinnkjøpt hus i Engelsviken. Barn og kone skulle få en tilstedeværende feriepappa.

Og han satset friskt: Vaskehatt i bøttefasong, en god samling shortser, fargerike skjorter, T-trøyer – og sandaler. Fullt utstyrt for en sommer som skulle vise seg å bli nesten like varm som den i år. Det kunne ikke gå galt.

Når det allikevel gjorde nettopp det, tror jeg det var skjegget. Jo, det var definitivt skjegget. Far fikk nemlig den fikse ideen å anskaffe ferieskjegg. Et sånt tilfeldig grodd villnis som betegner en avslappet mann som vet hvordan en feriekæll ser ut: Som strandet på en øde øy uten muligheter til å stelle seg.

Det var her min feriekarrière røk. Utseendet var verken avslappende sjarmerende eller vakkert.

På sommeren ser skatteplanleggere og revisorer ut som fete utgaver av Robinson Crusoe – og det er vel kanskje det som er ferie: Å se ut akkurat sånn som du egentlig gjør når du ikke gjør noe med det.

Det var her min feriekarrière røk. Utseendet var verken avslappende sjarmerende eller vakkert. Jeg begynte å unngå alle speil. Skjegget var verst.

Planen var at jeg etter noen tid skulle ligne på disse Dressmann-modellene. Du vet disse middelaldrende menn med gutteaktige sjarmerende smil og mistenkelig tilfeldig skjeggvekst. Ferieskjegget blir ikke sånn av seg sjæl! Det skjegget som gjør at du kan smile «jeg er pen og vet det selv»-smilet.

Jeg kom aldri i nærheten. Skjegget mitt var tilfeldig på ordentlig. Det var alt og ingenting – fullstendig retnings- og planløst både når det gjaldt fasong, form og farge. Fargen var et anarkistisk slagfelt. Den var uten grenser: Svart, hvitt, rødt (!), ubestemmelig grått, fiolillagrønt og gudene vet hva.

Det så ikke ut som skjegg, det så ut som en dårlig krydderblanding. Svartpepper, hvitpepper, paprika, kanel – alt du får i en rimelig grei dagligvarebutikk. Fasongmessig var jeg en dårlig strødd gressplen.

Kronen på verket, var bøttehatten. Den hadde militært kamuflasjemønster. Jeg så ut som en av de verste serbiske offiserene fra 90- tallet. Hadde jeg ikke feriert hjemme i Engelsviken, men i utlandet – hadde domstolen i Haag vært første stopp.

Med andre ord: Jeg ga opp ferielooken allerede i 1995. Kom til sans og samling, barberte meg, byttet til caps og så nesten ut som jeg var på jobb resten av ferien. Etter det har jeg liksom ikke prøvd meg på ordentlig ferie i det hele tatt.

Jeg har, med dette pinlige unntak i 1995, siden 1980 operert med deltidsferie. Tidvis søndag, søndag til tirsdag – pluss morgen til klokken 20.00 øvrige dager. Og det funker bra! Man behøver ikke feriere hele døgnet. Deltidsferie eller timesferie er undervurdert. I alle fall om man er heldig og bor i Engelsviken.

Folk som tror at en revykæll jobber hele sommeren, spør jo om ikke det er slitsomt ikke å ha ferie. Aldri å ha fri. Takk som spør, kan jeg svare da. I dag har jeg hatt ferie fra jeg sto opp klokken 08.00 – og så ferierer jeg til i kveld. Og når jeg våkner opp i morra, er det jaggumeg ferie igjen! I flere timer.

Vi lever jo i en tid hvor det meste skal inneholde ordet «kort». Mat skal være kortreist. Tanker skal være korttenkte. Alt kort er bra.

Jeg har kort-ferie. I mengder. Tatt i betraktninger antall forestillinger av årets Båthusrevy, har jeg rundt 40 ferier. Bare i sommer. Og jeg slipper å reise noe sted, men alt hva det innebærer av reduserte muligheter for skuffelser. Satser man alt på ett ferieopphold i løpet av sommeren, er sjansen for brutte forventninger høy. Har jeg en skuffende 8-timers ferie på mandag, vet jeg det kommer en ny mulighet på tirsdag. Det er trøst i sånt!

Og det beste av alt: Jeg behøver ikke tenke på å se ut som jeg har ferie. Jeg slipper å tusle rundt i gamle shortser og T-trøyer fra krigens dager – og jeg slipper å anlegge ferieskjegg!

Det var her min feriekarrière røk. Utseendet var verken avslappende sjarmerende eller vakkert.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags