I forrige uke besøkte jeg domkirken menighet på visitas. Jeg har i løpet av visitasuken gjentatte ganger fått bekreftet at kirken og dens medarbeidere i 2017 nyter svært stor respekt og tillit på alle arenaer i lokalsamfunnet. Mulighetene for kirke og lokalsamfunn i fremtidens Fredrikstad by er grenseløse, og jeg har i løpet av denne uken bare møtt velvilje for kirkens deltagelse i å utvikle et berikende lokalsamfunn.

Kirken er sendt til verden av kirkens Herre, og har i Norges grunnlov fått et samfunnsoppdrag om å være Norges folkekirke. Domkirken sogn har hatt mange prester med et grenseløst og berikende engasjement i lokalsamfunnet, la meg nevne en av dem. Sogneprest i Vestre Fredrikstad kirke fra 1919, Ragnar Forbech, høstet voldsom kritikk etter at han – dypt rystet over dårlige boforhold, arbeidsløshet og den sosiale nøden – skrev i Menighetsbladet i 1924 om den «Den sosiale krise»: «Vi må mer få øynene opp for våre brødres nød, ikke bare slik at vi viser barmhjertighet, men også rettferdighet. Vi må se at det ikke nå er kristendom det styres etter». Reaksjonene lot ikke vente på seg. Redaktøren i Fredriksstad Blad slo ettertrykkelig fast – og kritisk: «Hans innlegg i den sociale diskusjon er blitt ydet ubetinget anerkjennelse fra kommunistisk hold», noe Forbech for øvrig tok med knusende ro.

Fattige i Fredrikstad

I dagens Fredrikstad gjenfinner vi mye av den sosiale nøden som opprørte Forbech blant rombefolkningen i byen, som jeg fikk erfare da jeg i løpet av visitasen besøkte leiren deres på Lisleby. Også de mer enn 2000 barn og unge (15 prosent) som lever i familier med inntekt under 60 prosent av gjennomsnittsinntekten og som var et tema i et eget møte med kommunens ledelse, er en stor utfordring for kirke og kommune.

Også i Domkirken sogn er det nødvendig å adresse utfordringer knyttet til menneskers levekår og folkehelse.

Også i Domkirken sogn er det nødvendig å adresse utfordringer knyttet til menneskers levekår og folkehelse. Kommunens levekårsundersøkelse fra 2016 er meget god og opplysende, og folkehelseplanen gir en presis retning på utfordringene som må adresseres. I løpet av visitasen har det blitt samtalt om flere utfordringer som gir oss store muligheter til å forsterke samhandlingen mellom kommune, kirke og andre aktører i lokalsamfunnet for at Fredrikstad skal bli et enda bedre sted å bo for alle:

I Fredrikstad har lokalkirke, kommune og bispedømmets spesialprest gjennom en årrekke vært helt i front når det gjelder arbeidet med å sikre alle tjenestemottageres rett til tros- og livssynsutøvelse. En naturlig videreutvikling er at det i løpet av et år er sikret en nødvendig kompetanseheving for å skape tilstrekkelig opplæring og trygghet blant kommunens tjenesteytere. Dette må også inkludere de hjemmebaserte tjenestene.

Inter-religiøst arbeid

Kanskje Fredrikstad kunne bli en pioner i å utvikle et interreligiøst mannsarbeid?

Det norske kirke spiller har en sentral rolle i det inter-religiøse arbeidet i Fredrikstad, nå bedre organisert gjennom Dialogforum Østfold hvor også Domkirken er medlem. Det ligger derfor vel til rette for utvidelse av konkrete samarbeidstiltak, særlig i tilknytning til barnefattigdom og rusfrie fellesarenaer for ungdom sammen ulike nettverk. Kanskje Fredrikstad kunne bli en pioner i å utvikle et interreligiøst mannsarbeid?

I samtalen med styret i al-Huda-moskeen i Samfunnshuset på Lisleby, som er Fredrikstads største moske med 1100 medlemmer, ble et slikt samarbeidet støttet og ønsket. Inter-religiøst arbeid på vårt nivå drives best gjennom dia-praksis, som betyr at man gjør ting sammen. For at moskeen skal få utnyttet sitt potensial som inkluderingsarena og sosial møteplass er det viktig at det settes fortgang i arbeidet med å skaffe en egnet tomt til moske.

Barnefattigdom

Bakgrunn:

  • «En bispevisitas er et institusjonalisert og rettslig ordnet besøk av biskopen i ett eller flere sogn i den hensikt å utøve kirkelig tilsyn» (fra Den norske kirkes visitasreglement, § 1).
  • Kronikken er en bearbeidet versjon av biskopens visitasforedrag. Hele foredraget kan leses på www.kirken.no/borg

Samarbeidet mellom Domkirken, Blå Kors, Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen i Fredrikstad om å håndtere barnefattigdom bør kunne utvides med deltagelse fra al-Huda og de andre moskeene i byen. På dette feltet vil en felles strategi bidra til sosial inkludering, bedre levekår og aktiv samfunnsdeltagelse.

For å få samordnet innsatsen mellom myndighetene og aktørene i sivilsamfunnet er det nødvendig at kommunen inviterer til en arena for helhetlig samtale om samfunnsutvikling og samhandling mellom kommunen og alle aktører i sivilsamfunnet i tillegg til de mer områdespesifikke og prosjektorienterte arenaene som finnes.

I møtet med lokalsamfunnsutvalget ble det uttrykt ønske om i enda større grad å åpne Domkirkens dører for det økende antall mennesker som passerer kirken. Mulighetene for et samarbeid om å utvikle Domkirkekjelleren som et samlingssted etter skoletid for skoleelever som av ulike grunner har en ventetid ble drøftet og bør videre utredes. Den åpne onsdagsmiddagen er et godt sted å begynne.

Kulturell storstue

Domkirken er en kulturell storstue i Fredrikstad. Det har gjennom mange år vært drevet en omfattende kor- og kirkemusikalsk virksomhet av svært høy kvalitet i Domkirken. Fem kor av høy kvalitet er nå knyttet til Domkirken og de fleste gudstjenestene er en musikalsk opplevelse. Domkirkens konsertserie har god oppslutning. Samarbeidet med Glemmen og Østre Fredrikstad i Kirkemusikk Fredrikstad er et meget godt grep. Likeså er domkirkens engasjement i den meget viktige Hovlandfestivalen avgjørende.

Den store gruppen med frivillige, godt organisert i en rekke utvalg og komiteer og i korene, er en konkretisering av Luther og reformasjonens nybrottsarbeid om det allmenne prestedømmet og derfor en nødvendig del av en luthersk kirkeforståelse. I samtalen med Cicignon lokalsamfunnsutvalg og NAV ble det åpnet for utvidet samarbeid med ulike frivillige organisasjoner og mennesker for å forsterke medlemmene og befolkningens mulighet til å forme en offensiv Domkirke for et inkluderende og godt bysamfunn.

Sogneprest i Vestre Fredrikstad fra 1928 – 1946, Georg Ianke, beklaget seg over å måtte stille «allting frem i rosenrødt skjær ved bispevisitaser». Jeg vil takke nåværende menighetsråd og stab for svært fordomsfrie, ærlige og åpne samtaler om muligheter og utfordringer i Domkirken sogn.