Store levekårsforskjeller – økt livskvalitet et viktig mål

Livskvalitet: – Forskningen viser at nærmiljøet, bolig og nabolaget kan hemme eller fremme barn og unges utvikling og muligheter i livet, og at trivsel og livskvalitet påvirker både den mentale og fysiske helsen, forklarer professor Arntzen.

Livskvalitet: – Forskningen viser at nærmiljøet, bolig og nabolaget kan hemme eller fremme barn og unges utvikling og muligheter i livet, og at trivsel og livskvalitet påvirker både den mentale og fysiske helsen, forklarer professor Arntzen. Foto:

Av

Professor Annett Arntzen skriver om sosial ulikhet med eksempler fra Fredrikstad: – Utfordringene har konsekvenser for menneskene og deres liv, og for samfunnets økonomiske og sosiale bærekraft.

DEL

Kronikk

Opphopning av levekårsutfordringer i områder i og rundt de store byene er en utfordring i en rekke land i Europa. Levekårsutfordringer kjennetegnes av dårlig bomiljø, få møteplasser og aktivitetstilbud, trangboddhet, arbeidsledighet, barnefattigdom, vold i nære relasjoner, ungdomskriminalitet, frafall fra utdanning, manglende sosial støtte, dårlig helse, rusmiddelproblematikk etc. I Norge ser vi også tendenser til en slik utvikling, selv om bildet ikke er entydig.

Fredrikstad kommune har i en årrekke kartlagt befolkningens levekår, og levekårsforskjellene er store mellom ulike områder i kommunen. Kommunen ligger dårligere an enn landsgjennomsnittet når det gjelder utdanningsnivå, integrering, sysselsetting og helse. Flere barn bor i husholdninger med lav inntekt og flere unge faller fra i videregående skole enn i landet forøvrig. Kommunen har også en økende andel uføretrygdede, lavere barnehagedeltagelse for minoritetsspråklige og en høyere forekomst av de fleste sykdommer. Utfordringene har konsekvenser for menneskene og deres liv, og for samfunnets økonomiske og sosiale bærekraft.

Boligen i seg selv har blitt en av de største ulikhetsskaperne i dagens samfunn og eiendomsmarkedet skaper nye klasseskiller gjennom arv og store prisforskjeller mellom ulike områder.

Enkelte områder i Fredrikstad kommune har en opphopning av levekårsutfordringer. Slike områder risikerer å komme inn i negative spiraler, der befolkningssammensetning, nærmiljøkvaliteter, omdømme og boligpriser gjensidig forsterker hverandre i negativ retning. Over tid vil en slik utvikling kunne føre til stadig større forskjeller mellom de levekårsutsatte områdene og byen eller i kommunene forøvrig (veiviseren.no).

Det er mange årsaker til at enkelte områder får en opphopning av levekårsutfordringer. Det er for eksempel store geografiske forskjeller i boligpriser og husleier og hvor det finnes kommunale boliger. Det fører til at folk med svak økonomi ikke har mulighet til å bosette seg andre steder enn i utsatte områder. Det er vanskelig for unge, enslige og alle med mindre kjøpekraft å komme inn på boligmarkedet eller få skaffet seg noe godt og sentralt. Personlig økonomi begrenser dermed valgmulighetene på eiendomsmarkedet. Boligen i seg selv har blitt en av de største ulikhetsskaperne i dagens samfunn og eiendomsmarkedet skaper nye klasseskiller gjennom arv og store prisforskjeller mellom ulike områder. Boligmarkedet kan derfor både medvirke og motvirke opphopning av levekårsproblemer.

Sosiale og helsemessige effekter av nærmiljø og bolig har heldigvis fått stadig større oppmerksomhet i folkehelsearbeidet. Helse og livskvalitet påvirkes av mange forhold, og ikke bare av kosthold, fysisk aktivitet, tobakk, skoleforhold, tilgang til arbeid og sunne arbeidsforhold. Helse og livskvalitet skapes der mennesker bor og lever sine liv. Dårlige boforhold kan i seg selv være en belastning og påvirke helsa negativt. Og, gode og trygge boforhold har vist seg å kunne være potensielt viktig for å kunne realisere effekter på andre velferdsområder, som for eksempel utdanning, helse og arbeidsmarkedstilknytning.

Sammen med familie, venner, barnehage, skole og fritid utgjør nærmiljøet en av de viktigste oppvekstarenaene for barn og unge. Forskningen viser at nærmiljøet, bolig og nabolaget kan hemme eller fremme barn og unges utvikling og muligheter i livet, og at trivsel og livskvalitet påvirker både den mentale og fysiske helsen. Befolkningens livskvalitet er en viktig ressurs og utgjør en egen målsetting i politikken og vies stadig mer oppmerksomhet i samfunnsplanlegging og forvaltning.

Områdesatsinger er et virkemiddel som støtter barn og unge som vokser opp i lavinntektsfamilier, i tillegg til å gi alle som bor i levekårsutsatte områder et bedre, tryggere og mer attraktivt nærmiljø. Fredrikstad kommune har tatt dette på alvor og har erfaringer med områdesatsinger. De arbeider også med å utvikle en modell for områderettet arbeid.

Fredrikstad kommune arbeider med opphopning av levekårsutfordringer gjennom det generelle folkehelsearbeidet. De følger opp levekårskartleggingene som er gjort ved at de blir styrende for kommunens øvrige planer og tiltak, som blant annet vises i byplanleggingen og det boligsosiale arbeidet. Områdesatsingen som er gjort og planlegges supplerer dette arbeidet, gjennom økt innsats i de mest utsatte områdene.

Folkehelsepolitikken og folkehelsearbeidet berører stort sett alle samfunnsområder. Godt folkehelsearbeid og tverrsektoriell innsats blir på mange måter helt nødvendig for å sikre folks livskvalitet og er en forutsetning for å lykkes med en bærekraftig samfunnsutvikling. Både folkehelse og bærekraftbegrepet har en sosial, en økonomisk og miljømessig dimensjon. Sosial bærekraft og folkehelse handler derfor om det samme – vi jobber for å gi alle mennesker like sjanser til et trygt og stabilt godt liv, uten diskriminering av noe slag.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags