Utestengt fra Facebook i fem døgn – en erfaring i å være maktesløs

Fikk ikke gjort noe: Gjennom saklig og grundig argumentasjon har Merete Lie oppnådd støtte fra private og offentlig aktører. – Å bli utestengt fra Facebook kunne fått like store koneskvenser for Litteraturhuset, men her var det ingen ting jeg kunne gjøre.

Fikk ikke gjort noe: Gjennom saklig og grundig argumentasjon har Merete Lie oppnådd støtte fra private og offentlig aktører. – Å bli utestengt fra Facebook kunne fått like store koneskvenser for Litteraturhuset, men her var det ingen ting jeg kunne gjøre. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Facebook følte ikke at de trengte å gi noen begrunnelse for å stenge sidene til Litteraturhuset, klager daglig leder Merete Lie.

DEL

Kronikk 

Torsdag forrige uke ble facebookprofilen til Litteraturhuset Fredrikstad stengt uten forvarsel. Og de private profilene til oss ansatte gikk med i dragsuget. Vi vet ikke hvorfor kontoene ble stengt og vi fikk heller ingen pekepinn om eller når kontoene ville åpnes opp igjen. Salgsorganisasjonen til Facebook i Norge bekreftet etter fire døgn at de ville forsøke å finne ut av hva som var skjedd, men de kunne ikke garantere at profilene igjen ville bli åpnet. Nær fem døgn senere dukket kontoene opp igjen, uten en forklaring på hvorfor de i første omgang forsvant.

Facebook er kalt både Tante Sofie og moralpoliti etter å ha slettet bilder av den nakne jenta som ble brannskadd av napalm under et bombeangrep i Vietnamkrigen eller bilder av Michelangelos «David»-statue. Disse inngrepene var vanskelig å akseptere for de fleste av oss. Men vi visste i alle fall hvorfor bildene var blitt borte. Denne gangen aner vi ikke hvorfor pekefingeren ble rettet mot oss. Eller hvor lenge den ville peke.

Det er ingen menneskerett, det er til og med fullstendig frivillig, å benytte tjenestene til giganten Facebook. Så hvorfor i all verden bruker vi og andre tjenesten når den viser seg å være så uforutsigbar som det vi opplever nå? Det er et enkelt svar på det. Facebook har en enorm markedsmakt og det finnes i dag ikke et godt alternativ for å nå ut til folk, tross alle prinsipielle betenkeligheter.

Dette ble en ubehagelig vekker på hvor avhengig vi alle gjør oss av en tjeneste som er så lite transparent og styrt etter utilgjengelige regler og prinsipper.

Informasjon som deles og markedsføres via Facebook når frem til uendelig mange flere enn via andre kanaler. Godt over tre millioner nordmenn er på Facebook, selv om de færreste av oss vet hva vi sier ja til når vi oppretter en profil. Vilkårene i avtalen vi aksepterer inneholder en absurd mengde informasjon som tilnærmet ingen leser.

Det er gjennom Facebook publikum helst kontakter oss, det er her de fleste søker informasjon om hva som skjer eller blir minnet om et arrangement de har vist interesse for, og det er her mange billettkjøp starter. Og følgermassen vår som møysommelig er bygget opp siden vi åpnet dørene i 2013, forsvant med et tastetrykk sammen med informasjonen om hva som skjer hos oss.

Nå er det naturligvis opp til Facebook å regulere hvem de vil ha som medlemmer. Men det er et par tankekors i dette: En institusjon som vår bidrar med enormt mye trafikk på Facebooks sider – og dermed reklameinntekter. Men Facebook føler ikke at de trenger å gi noen begrunnelse for å stenge sidene til institusjonen, og de ansatte som driver den. 

Dersom Facebook-sidene våre var blitt borte i lang tid, risikerer vi å miste like store inntekter som vi får i støtte fra offentlige og private aktører som Kulturdepartementet og Fritt Ord.

Her har vi måttet argumentere saklig og grundig for våre behov og den samfunnsmessige nytten, sakene er blitt grundig vurdert, og endt i kompetente opplyste vedtak.

En tilsvarende økonomisk virkning, bare med motsatt fortegn, vet vi nå kan komme gjennom en beslutning vi ikke kan forstå, som ikke gis noen forklaring, og som vi ikke helt vet hvem som har fattet, bortsett fra at noen i Facebook har slettet kontoene.

Som bruker står jeg nokså maktesløs når virksomheten vår er stengt ned av nettgiganten og ingen kan gi meg et skikkelig svar på hva som skjer. Og i tillegg til at jeg rakk å bli virkelig bekymret over hvor mye dette ville påvirke økonomien og driften av Litteraturhuset Fredrikstad, ble jeg i villrede om når neste foreldremøte er, hvor fotballkampen til uken skal spilles og hvem som kommer på festen på fredag. For det meste av denne informasjonen ligger på Facebook. Uten Facebook, ingen oversikt.

Fins det alternativer? Absolutt. Men jeg har hverken tid til eller tro på å få alle andre over på nye system for å dele denne type informasjon selv om jeg misliker måten Facebook opererer på.

Vi er naturligvis glade for å være tilbake så snart på Facebook etter fem dagers utestengelse, både med sidene til Litteraturhuset Fredrikstad og med våre private profiler. Men dette ble en ubehagelig vekker på hvor avhengig vi alle, både institusjoner og personer, gjør oss av en tjeneste som er så lite transparent og styrt etter utilgjengelige regler og prinsipper.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags