Tåler EU påkjenningen?

Roald Johansen

Roald Johansen

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Det er ikke bare håndteringen av flyktningekrisen som får Roald Johansen til å stille spørsmål ved EUs fremtidsutsikter.

DEL

Leserbrev 

Vi er vitne til den største folkeforflytning i Europa siden 2. verdenskrig, nemlig den fra Midt-østen og Nord Afrika . Etter den "arabiske våren" med ropet om demokrati med påfølgende opptøyer og lidelse har krigen i Syria fått mer og mer et preg av total tilintetgjørelse av en nasjon. Og sivilbefolkningen rømmer. Tilbake står et rasert samfunn hvor krigshandlinger utkjempes i ruinene.

Vi fikk først se båtflyktninger ankomme Lampedusa i Middelhavet. De hadde Italia som første mål og italienske styresmakter ropte om hjelp fra Bryssel. Dette er flere år siden. EU måtte forstå at dette var et varsel om noe mer og burde ha lagt beredskapsplaner for mottak og fordeling av flyktningene.  

Ressurssterke EU har en hær med medarbeidere som burde blitt brukt i dette planarbeidet. Når strømmen av mennesker på flukt skiftet retning fra Tyrkia til Hellas kunne EU ha respondert raskere og mer besluttsomt. I stedet står EU representanter og sier at de skal sette ned kommisjoner for å utrede saken.

Men situasjonen krever handling nå. Kaos og uverdige forhold og hjerteskjærende episoder oppstår. Det må handles og hjelp kan gis på mange måter. Alle EU land har plikt til å avhjelpe Italia og Hellas i denne krisen, også EØS tilsluttede Norge skal ta sin del.

En historisk parallell kan være den store utvandringen til Amerika på 1800-tallet. Amerikanerne visste at folkebølgen kom og lot innvandrerne få tilgang til landet og organiserte billig kjøp av land og etableringslogistikk. Man hadde planer og var forberedt.

Det virker ikke slik i dagens EU.

Et annet moment for bekymring er den økonomiske krisen i medlemsland. Noen land har levd over evne og latt være å betale for gildet eller skjøvet regningen over på neste gjest. Prinsippet med å holde orden i eget hus eller økonomi har vært fraværende lenge. Og ingen har gjort noe med det. Unionen har eksistert i mer enn 40 år og har dyktige folk i alle posisjoner, men likevel slår hjelpeløsheten sprekker i EU-skallet.

I luftfarten lager EU krav til sikkerhet som alle skal forholde seg til, også Norge. Når vi etterspør hvordan et tilfeldig Eu-land har løst et nærmere angitt pålegg, så svares det ofte: Vi tar det når vi får tid. Slik uthuler man respekten for lover og regler.

Også i forsvarssammenheng er det grunn til bekymring. De økonomiske nedgangstider vi nå er vitne til gjør seg også gjeldende i viljen til å opprettholde et høyt kvalitetsnivå på materiell og personell. Det er ikke sikkert EU kan tilby de ressurser som trengs til støtte i en gitt situasjon av økonomiske årsaker.

Eu-unionen som skrangler? Det er viktig å få Europa opp på banen igjen for alles sikkerhet. For det trenger man kompetente medlemmer som har planer og vilje til samarbeid. Det gjelder også Norge.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags