Ideen om at Europa er en klubb, hvor medlemmene deltar frivillig,  følger reglene og prøve å få den til å virke til alles fordel har fått et klart tilbakeslag. Torsdag 23. juni ble en dårlig dag for de som tror på frihet, fred, samarbeid og en dynamisk økonomi i Europa. Nå får vi usikkerhet overfor Putin & co, nå kan vi skylde på andre og nå kan vi begynne på sparke de som «ligger nede».

Vi ser konturene av nye politiske skillelinjer i Europa. Ytre venstre og ytre høyre i Europa og Norge søker sammen i en vanhellig allianse. Begge sider har katastrofe-fantasier og tror (og håper?) at det Europa har fått til av fred, frihet, samarbeid, velferd og markedsøkonomi etter 1945 skal 'slukes og ødelegges i et stort svart hull'.

Det lille flertallet mot EU skaper flere spørsmål enn den avklarer, for Storbritannia og landets venner og allierte. Dette resultatet er stemmer mot eliter og smertene forbundet med demografiske, sosiale og økonomiske endringer, men der er ikke en stemme for noe som helst.

Britene ønsker seg ødeleggende proteksjonisme, og de skylder på ansiktsløse globaliserings-eliter. Britiske karikaturtegnere  liker å tegne «fat-cats» in Brussel som sender ut sine diktater.

Statsminister David Cameron har begått en gigantisk politisk feilvurdering med denne folkeavstemningen. Britene bør velge en «norsk løsning» på forholdet til EU, men de vil ikke komme unna åpne grenser for innvandring like vel. I Storbritannia er det ganske åpenbart at innvandring bidrar positivt til den britiske økonomien. Briter tror blant annet at de kan få fordelene ved medlemskap og slippe ulempene, du kan ikke både spise opp kaken og beholde den samtidig.

EU har problemer nå. Veien ut av krisen er å få til ny økonomisk vekst slik at dette hjelper Europa ut av krisen. Sosial uro, arbeidsledighet og økonomisk krise truer vår verdensdel. Det vi trenger nå er ny økonomisk vekst, friere markeder på alle områder og et mer lydhørt EU.

EU kan gjøre noe for å øke den økonomiske veksten: Det indre marked i digitale tjenester og kapitalmarkeder vil skape arbeidsplasser og velstand. Euro-sonen trenger et sterkere fundament og man trenger en ordentlig  bankunion. EU bør trolig desentralisere flere politiske områder, inkludert arbeidsmarkedsreguleringen, til nasjonale myndigheter, noe som vil vise at EU ikke bare er opptatt av å øke egen makt.

Frie markeder er viktigere enn noen gang i møte med den situasjonen verden befinner seg i.

De skapende kreftene i en fri sivilisasjon er en viktig motor bak vestens materielle velstand og historiske suksess. Frie markeder er viktigere enn noen gang i møte med den situasjonen verden befinner seg i. De økonomer som bare er økonomer er dårlige økonomer; historie, sosiologi, politikk, juss filosofi sier også viktige ting om forutsetningene for velstand.

Vi må nå regne med  spekulative angrep på skandinavisk valuta. London er et finanssentrum.  Britiske banker sitter på store mengder utenlandske penger de vil nå se etter muligheter til å minimalisere sine tap etter Brexit.  Sårbarheten og usikkerheten i markedene vil nå bli synlig i valutamarkedet. Finansfolk i the City of London har sterk likvididet. De kan bruke penger for å beskytte seg  mot den uroen vi nå vil få, særlig i aksjemarkedet. Finansfolkene i City of London vil ikke ønske å kvitte seg med aksjene, de vil prøve å spekulere i valutamarkedet i stedet. 

Britiske pund er ikke noen «trygg havn» nå. De vil se etter sterke og trygge valutaer som de skandinaviske valutaer som samtidig er lite likvide.  Jeg tror vi nå vil få spekulative angrep mot norske, danske og trolig svenske kroner. Eurosoneland burde nå tilby en brannmur som om de tilhørte samme valutasone som Euroen. 

Britene har høstet store fordeler av å være et stort, sterkt og kunnskapsrikt EU-land. De har vært flinke til å drive lobbying og påvirke byråkratiet i Brussel i løpet tiden de har vært medlemmer. De har vunnet noen store fordeler i EU fra 1972 av, dette klarer britene neppe å ta vare på nå når de forlater EU.

Da britene kom inn i EU hadde de med seg hele det britiske samveldet,  som er selvstendige stater. Samveldet var svært verdifullt for EU/EF. Nå kan EU håndtere alle andre Commonwealth-land som en selvstendig og forent gruppe av land uten Storbritannia.

Britene har ikke alltid vært hjelpsomme i økonomiske spørsmål når amerikanerne har bedt om det. Amerikanerne griper neppe inn for å hjelpe britene nå. Det er et gammelt kinesisk ordtak som sier «slå hunden så lenge den er i vannet». Når britene er borte trenger ikke EU ta så mye hensyn til dem og vil nå kunne realisere tiltak i forholdet mellom Euro-sonen og de som ikke er med der. Dette åpner muligheten for betydelige forbedringer og mer demokratiske institusjoner.

Hvem skal bygge bro mellom virkeligheten og velgernes beslutning og forventning? Vi kan forestille oss at britene  velger en norsk/sveitsisk forhold til EU. Dette vil gå tregt og vanskelig å få det på plass, det vil være en sløsing med tid og penger.  Det kan fungere, men velgerne vil ikke glede velgerne.  Velgerne vil tro at hemmelige avtaler har blitt inngått og de vil ikke få de resultatene de stemte på 23. juni.

Britene vet ikke hva de skal gjøre nå, og det vil ta dem tid å finne ut hva de bør gjøre.

Stilt overfor dette rotet,  vil instinktene  i alle leire nå være å utsette  beslutninger. Det er ikke i EUs interesse å vise kortene de sitter med nå. Britene vet ikke hva de skal gjøre nå, og det vil ta dem tid å finne ut hva de bør gjøre.  Det vil ta måneder å løse den konstitusjonelle og politiske krise de nå står overfor.

De konservative vil trolig få et lederskifte, heller ikke Labours leder kommer godt ut. Det er mulig man får et nytt parlamentsvalg hvor de konservative trolig vil miste flertallet, men for valgkampen vil bli temaet vil være «hvordan minimalisere skadene av Brexit. Der er mulig britene ikke bør holde noe valg før de britiske velgerne har diskutert sin egen hang til selvskading. I mellomtiden kan store skade skje.

EU-skeptikernes påstand om at politikernes patriotisme måles i hvordan de står i forhold til EU har fått en skjebne-svanger boost nå. Dette er som musikk i ørene på populistiske politikere i Frankrike, Nederland, Italia og andre land.

I mellomtiden lurer våre fiender på sidelinjen. Brexit gjør ingen ting for å avskrekke Putin, dempe terrorisme, øke veksten eller løse andre problemer som plager oss.  Avstemningen representerer et dårlig valg i beste fall, og i verste fall er det en katastrofe.  Storbritannia og EU er svekket, oppmerksomheten ledes på avveier under en viktige krise: Det finnes intet samhold for å håndtere Russland, Syria, IS eller illiberale krefter i Europa.

Les også

Om Brexit, valgløfter og hundeglam