Et blekansikt snakker ut

– Vi må feie for egen dør og stoppe rasismen, skriver Arnfinn Eide etter at engasjementet har tatt helt av i USA. Bildet er fra en demonstrasjon i Seattle mandag.

– Vi må feie for egen dør og stoppe rasismen, skriver Arnfinn Eide etter at engasjementet har tatt helt av i USA. Bildet er fra en demonstrasjon i Seattle mandag. Foto:

Av

Arnfinn Eide: – Vi er noe langt mer enn form og farge. Genetisk sett er vi uansett så like at det er helt meningsløst å dele oss opp i raser.

DEL

Leserbrev

Med litt ujevne mellomrom blir temaet rasisme gjenstand for debatt og politisk engasjement. Sjelden har spørsmålet fått så stor oppmerksomhet som nå, etter at amerikanske politifolk drepte Georg Floyd under en arrestasjon i slutten av mai i år. Det finnes rasisme og rasister i Fredrikstad også, selv om det ikke er av samme art og omfang som i USA. Vi må likevel feie for vår egen dør og stoppe rasismen.

Rom for alle

I et skikkelig demokrati skal det være åpent for alle ytringer, også dem vi ikke liker. Det eneste unntaket er nedfelt i lov om rasisme og hatprat. Det er egentlig ikke snakk om noe annet enn et krav om å oppvise vanlig folkeskikk. Det er et overveldende antall nordmenn enige i, og noe de fleste også klarer å etterleve.

Det må likevel ikke bli slik at ingen tør å uttrykke sine synspunkter i redsel for å bruke feil ord. Vi må være velvillige nok til å høre et resonnement helt ut, før vi gyver løs med motargumenter. Begge sider må dessuten akseptere at politisk korrekte argumenter ... faktisk kan være korrekte.

Ordets makt

Rasismedebatten er et eksempel på en debatt som i stor grad dreier seg om ord. Ord har makt i seg til skade, men også til å skape. Vi har allerede konstatert at Pippis pappa ikke kan være negerkonge. Det er rasistisk. Her burde jeg vel ha skrevet «n-ordet» for å skåne de aller sarteste blant de politisk korrekte. Men det gjør jeg ikke, for i denne konteksten er det OK å gjøre. Nå har det sågar blitt slik at svarte og brune ikke skal omtales som svart og brune, men som «melaninrike». Forstå det, den som kan. Jeg er da følgelig «melaninfattig». Noen føler nok at det er ganske så stigmatiserende å bli benevnt som «fattig»?

På slutten av forrige århundre fant det sted en diskusjon som skulle heve statusen til folk i lavtlønnsyrker. De skulle ikke lenger være vaskedamer og vaskehjelp, men rengjøringsassistenter. Folkehumoren ville ha det til at de skulle være parkettologer og rengjøringskonsulenter. Ord er viktige, men noen ganger er den gode vilje i overkant selvhøytidelig.

Spansk negro

I Spania og Portugal benevnes rødvin som vino negro/negra, altså svart vin. Kanskje de kan skifte til italiensk? Vino rosso. Rød vin. Ved nærmere ettertanke går nok ikke det likevel. For i USA har det amerikanske football-laget «Redskins» kommet til en erkjennelse om at lagnavnet er rasistisk. At de har vært stolte av å kalle seg det, og at de har banket seg på brystet med logo av en krigsklar indianerhøvding, hjelper visst ikke. I min barndoms dal var det kulest å være rødhud. Hvem ville vel være blekansikt?

Selvmotsigelser

I USA heter de svarte afro-americans, selv om de aldri har satt sine ben på afrikansk jord. Det forklares med at de kom til Amerika gjennom slavehandelen, og benevnelsen viser tilbake til dette. USA er på mange måter et land av selvmotsigelser. De er veldig stolte av å være amerikanere, men på et individuelt plan er mest opptatt av å fortelle at de er «italienere», «jøder», «svensker», eller annet som beskriver deres nasjonale opphav ... hvor de «egentlig» kommer fra.

Det hvite Afrika

Etter «oppdagelsen» av Afrika emigrerte hvite europeere til «sine» kolonier – og ble der. De finnes derfor mange hvite mennesker som med rette kan kalle seg afrikanere. Tesla-gründeren Elon Musk er født i Sør-Afrika, men har opphold i USA. Skal han omtales som afroamerikaner?

Det er kanskje på tide å viske ut skillelinjene, for det finnes ingen som ikke har arvemateriale fra et annet sted i verden. Gentest deg selv hvis du tviler på det! Eller, kanskje man burde gå motsatt vei og tillegge hudfarger og kulturbakgrunn en positiv vinkling?

Alt er ikke svart

En av de fineste, musikalske kulturskattene fra Nord-Amerika er det vi kaller for «negro spirituals». Benevnelsen identifiserer en type musikk som er høyt verdsatt. «Negro» er her en positiv definisjon. Skulle vi plutselig kalle det «afro-american spirituals»? Eller ... melaninrike og åndelige sanger? Svarte i USA er dominerende innenfor flere kunst- og kulturgenre, og er ikke noe man beklager. Tvert om! Hva hadde verden vært uten Jimmy Hendrix, Spike Lee og Martin Luther King.

Romani

Vi er noe langt mer enn form og farge. Genetisk sett er vi uansett så like at det er helt meningsløst å dele oss opp i raser. «The color of your skin does’nt speak for you» er en viktig antirasistisk tese, som slår alle veier i rasismedebatten. Jeg har aldri opplevd rasisme selv. Men, jeg kom en gang i snakk med en hyggelig, engelsk kar fra det vi kaller for «romfolk». Jeg spurte han om romfolket, etter at han selv tok opp spørsmålet om tilhørighet, og fikk et lett fornærmet svar: – Jeg er britisk sigøyner! Ikke bland meg sammen med de folka der ...

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags