Når man klager på for høy lyd, da kan man bare gå hjem, ta på seg en helsetrøye og hente noen kamferdrops

Keep on rocking in the free world: Men Erik Johansen har en tilføyelse: Så sant det er på TV’n hjemme. Det er bare å erkjenne at mitt «rocketog» har gått.

Keep on rocking in the free world: Men Erik Johansen har en tilføyelse: Så sant det er på TV’n hjemme. Det er bare å erkjenne at mitt «rocketog» har gått. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

FB-spaltist Erik Johansen skriver i dagens «pølsevev» om å gå på rockekonsert når man ikke lenger er helt ung: Det var bare én som lurte på hvorfor vi var her, og det var meg!

DEL

SkråblikkDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Når en har passert 45 og man ser 50 tallet nærme seg med stormskritt, er ikke det en udelt glede. Ikke at det er snakk om noe panikk, men 50 er jo en milepæl og man nærmer seg livets høst. Personlig liker jeg ikke høsten og heller ikke her i denne sammenhengen.

Det skal ikke stikkes under en stol at når man har både kone, hjem og barn, som man ofte har i den alderen, så har sofaen et usedvanlig godt tak i meg – og andre, vil jeg tro – når lørdagskvelden kommer. Men ikke forrige lørdag. For fire uker siden fikk jeg gledelig nok en telefon fra en venn som foreslo at vi skulle samle noen av gutta, gå ut og ta et lite glass eller to, for så å gå på konsert i Gamlebyen for å få litt god rock rett i årene.

Min kone var hyggeligheten selv og ga grønt lys og sa at dette synes jeg du skal være med på. Som sagt, så gjort, og jeg ga svar tilbake at dette hadde jeg lyst til og jeg tenkte i mitt stille sinn at dette blir som i gode gamle dager, med full gass, øl i overflod, svett deilig rock, nachspiel og taxi hjem klokken 05.30.

Problemet med dette er at dette gikk aldeles utmerket da man hadde passert 23. Jeg er ikke 23. Jeg er nærmere 50 enn 23. Jeg burde ha visst bedre ...

Erik Johansen.

Erik Johansen.

Når man gikk på et vorspiel som ung, hadde man med seg nok å drikke, være seg øl eller vin, ja til og med sprit hadde man med seg. Av og til, når man følte seg skikkelig i form, så hadde man med seg alt. Denne gangen stilte jeg opp med tre små pils av type 0,33 liter. Før kvalifiserte det til både kokos, buksevann og «kryning,» hvis det var snø.

Jeg kom litt sent til vorspiel, og man skulle tro at stemningen var høy, men den var som på en hvit januardag. Behersket og rolig. Vi satt som dannede 50-åringer og snakket behersket om musikk og tanken om taxi hjem klokken 05.30 kom aldri tilbake.

Vi hadde avtalt at Tamburen i Gamlebyen var et godt egnet sted for å forfriske seg ytterligere før vi skulle vandre videre til Gamlebyen Kulturhus. To til skulle ankomme vår destinasjon etter at vi var kommet, og det gjorde de. Besøket på Tamburen var vellykket. Fullt hus, trivelige folk, trivelige folk bak baren og god stemning.

Den ene røverhistorien avløste den andre, og det hele var veldig gøy og plutselig var tiden inne til at vi måtte forlate vårt vannhull og sette kursen mot Gamlebyen Kulturhus. Dette er en marsj på rundt 200 meter. Jeg tror alle rakk å bemerke at nå var det blitt litt kjøligere enn i sted. Litt usikker på om vi hadde brydd oss om det da vi var 23.

Vi ankom et fullsatt lokale og både ølkøen og toalettkøen var i det lengste laget, synes jeg. Vi trakk lenger inn og da vi kom inn i selve «konsertsalen», tenkte jeg at: Hvor er bordene og stolene? Så kom jeg på at dette er en rockekonsert og at dette inventaret ikke hører hjemme under noe slikt. Det hadde jeg glemt.

Jeg hadde også glemt at fulle unge folk ikke er så pirkete på om man søler litt øl. Om man søler på gulvet eller på noen andre, er ikke så nøye. Det går greit, liksom ...

Etter litt snakk med noen av mine venner konkluderte vi med at vi ikke dro ned alderssnittet her. Jeg tror ikke det plaget noen at vi hadde møtt opp. Det var bare én som lurte på hvorfor vi var her, og det var meg!

Tre band skulle spille og jeg hadde ikke noe forhold til noen av dem. Da første band dro i gang, tenkte jeg med en gang, at var ikke dette litt for høy lyd, da? Det er noe som heter at er det for høyt, er du for gammel. Og det må jeg bare erkjenne. Mitt «rocketog» er gått. Når man klager på for høy lyd, da kan man bare gå hjem, ta på seg en helsetrøye og hente noen kamferdrops.

Min tid som rockekonsert- gjenger er uhyre nær slutten, hvis ikke den er over allerede.

Min tid som rockekonsertgjenger er uhyre nær slutten, hvis ikke den er over allerede. Mens band nummer to drar i gang, står jeg og beundrer energinivået til dem som er på scenen og nysgjerrigheten og lekenheten til de yngre i salen. Det er noe befriende ved det. Rock er viktig, og tanken på at det finnes så mange der ute som mener det samme, er bare deilig. Fredrikstad har og fortjener et sterkt rockemiljø.

Da band nummer tre, som jeg heller ikke har noe forhold til, gikk på scenen og dro i gang låt nummer fem, krevde øldrikkingen sitt, slik at et toalettbesøk var uunngåelig. Jeg skal ikke gå i detalj, men når man tross alt har fått i seg tre halvlitere etter de tre små ølene, da sier magen stopp og lurer på om jeg ikke er ferdig med dette her, og det er jeg jo.

Det som skulle bli taxi hjem 05.30, ble til henting av bror klokken 00.15 og rett i seng. Keep on rocking in the free world – å sant det er på TV’n hjemme......

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.