Norge ut av EØS – ja til folkestyre

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Nei til elitestyring fra EU, og ja til et levende folkestyre i Norge, skriver Annette Lindahl Raakil som er sentralstyremedlem i Senterungdommen.

DEL

Leserbrev 

Det norske folk har gjennom to folkeavstemninger sagt nei til medlemskap i EU. Allikevel er Norge det landet i Europa som hodeløst innfører flest lover og regler fra EU. Over 12.000 direktiver og forordninger har det blitt siden EØS-avtalen ble underskrevet i 1992. Konsekvensene er i ferd med å bli enorme, og det er nå på tide å si opp EØS-avtalen til fordel for en ny handelsavtale.

EØS krenker folkestyret vårt. EØS-avtalen binder politikerne våre til masten på en nyliberalistisk og frihandelsekstremistisk kurs som fratar oss handlefrihet på tre viktige politikkområder:

1) arbeidslivspolitikken,

2) næringspolitikken,

3) forvaltningspolitikken.

Alle disse tre områdene handler om hva den norske velferdsstaten skal og kan være. Vi trenger lokalt tilpassede reguleringer, finansiering og fordelingsmekanismer for å utvikle et samfunn hvor verdier skapes og velferd fordeles i tråd med våre selvvalgte politiske mål for samfunnsutviklingen. Da må vi være herre i eget hus.

I EØS er idealet at markedet skal bestemme samfunns- utviklingen. Det mener Sp at det er folk som skal gjøre.

Som herre i eget hus kan vi gå bort fra synet på arbeidskraft som en handelsvare, og regulere maktforholdene og interessekonfliktene i arbeidslivet med en større respekt for hverandre og det sosiale fellesskapet.

I EØS er idealet at markedet skal bestemme samfunnsutviklingen. Det mener Sp at det er folk som skal gjøre. En strategisk næringspolitikk defineres innenfor EØS som konkurransevridende, og gjøres forbudt i EUs indre marked. Som herre i eget hus kan vi utvikle vår egen strategiske næringspolitikk i samsvar med vår særnorske ressurssituasjon og næringsstruktur, og våre særegne topografiske og demografiske forhold – og som svarer på de aktuelle lokale utfordringene vi står overfor.

Som herre i eget hus kan vi også avskaffe målstyringen og markedsorienteringen av offentlig sektor. Forvaltningen av fellesskapets sosiale ansvar og historisk opparbeidede verdier i Norge skal styres med demokrati, forvaltningsideologi og forvaltningsregnskap – ikke forretningsideologi.

De største negative konsekvensene ser vi i arbeidslivet. Gjennom fri og uregulert arbeidsinnvandring, presses lønns- og arbeidsvilkår ned. Grunnet EØS-avtalen, kan ikke Norge gjøre nødvendige reguleringer for å sikre ordnede forhold i arbeidslivet. Kjernen er at de praktiske fagyrkene rammes hardest, og de som sitter på toppen og tjener penger sitter stille i båten, mens snekkere, tømrere og lastebilsjåfører må jobbe under uverdige forhold. Nå er det nok. Alle som arbeider i Norge skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår, uavhengig om man heter Erik eller Tomizlav. Da må EØS-avtalen sies opp. Vi må ta kontrollen tilbake over eget arbeidsliv.

Senterpartiet sier klart nei til mer elitestyring fra EU, og ja til et levende folkestyre i Norge.

Annette Lindahl Raakil

Sentralstyremedlem i Senterungdommen, Borge

Følg på: Twitter

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags