Solviken var stedet vi dro til når vi skulle oppleve noe stort

Badeidyll ved Solviken: Bildet er fra 80-tallet da de første solsengene hadde gjort sitt inntog på stranda. Gunnar Haagensen «mirakel» fra området inntraff allerede 30 år tidligere.

Badeidyll ved Solviken: Bildet er fra 80-tallet da de første solsengene hadde gjort sitt inntog på stranda. Gunnar Haagensen «mirakel» fra området inntraff allerede 30 år tidligere. Foto:

Av

Hytteeier Gunnar Haagensen er veteran i Engelsviken og takknemlig for alt han fått oppleve der.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Leserbrev 

Et av miraklene i mitt liv inntraff i 1950, da jeg var åtte år. Mor og far ba meg bli med på biltur. De hadde en overraskelse til meg, og ferden gikk til Engelsviken. Intetanende vandret jeg med dem gjennom skogen nord på Engelsvikøya, til Vadsund, som vender mot Skjæløy.

I strandkanten, lunt for sønnavind, men med svaberg og strand, hadde far fått kjøpt en hytte, bygd i 1933, og selgeren var bestyreren på Guttehjemmet, nå Strandstua, Gangfløt. Fra da av begynte for meg og mine foreldre somrene i Engelsviken.

Standarden på hytta var i 1950, som på de fleste hytter, enkel. Vi hadde utedo, far gravde brønn, la inn strøm og rigget det til på beste måte. Etterkrigstidens knapphet på materielle goder gjorde at kopper, kar og utstyr ellers måtte raskes sammen der man kunne finne noe. Stolt var jeg da jeg kunne komme hjem med frokostservise til tolv, vunnet på tivoli på Kongsten.

Hytta var brun, men ble malt rød med hvite vinduer, og det ble satt opp stakittgjerde da de frittgående kuene til grunneier Grønli forsynte seg av mors blomkarser rundt veggene.

Det er gledelig å se hvor stolte engelsvikingene er av bygda si.

Somrene den gang var bare sol! Jeg kan ikke huske at jeg iførte meg annet enn kortbukse og badetøy. I området rundt fant jeg lekekamerater, ikke minst på Guttehjemmets landsted. Fra morgen til kveld rant mine krefter ut i alle slags aktiviteter, og dagene strakk ikke til. Krabbene ble fisket opp hundre ganger i løpet av en sommer, og fars og mine fiskefangster havnet nesten hver kveld i mors stekepanne. Nystekt hvitting og brødskiver, – godlukta sitter i bevisstheten fremdeles. I området var det mange som trålet reker, og trålernes koner gikk om kveldene rundt til hyttene og solgte reker til to kroner literen

En yndlingsaktivitet var å dra med den gamle eka vår og legge oss inne i sivet på Tangen. Der lå vi usjenert med sveivegrammofon og saftflasker og spilte mors og fars bakelittplater. Blåveispiken, De nære ting og Carl Jularbo. The Beatles var ennå ikke oppfunnet –.

Kontakten med den fastboende familien Nilsen på Tangen minnes med glede. Solveig hadde store brødre som dro på hvalfangst og hadde spennende ting med hjem. Far til Finn var skytterkonge, – spennende for en liten bygutt fra Apenesfjellet.

Sommerreportasje i FB med glade unger som hoppet i vannet uansett om det var sol eller ikke. Fra juli 1986.

Sommerreportasje i FB med glade unger som hoppet i vannet uansett om det var sol eller ikke. Fra juli 1986. Foto:

Solviken var stedet vi dro til når vi skulle oppleve noe stort. Der var det kiosk, og dit dro vi når bølgene var store og fristende å bade i. På lørdagskveldene var det alltid dans til trekkspill der. I Engelsviken kunne man hele lørdagen se jenter med papiljotter i håret, og krøllene skulle rulles ut mot kveld. Da kom spreke gutter fra Saltnes for å kapre skjønnhetene i nabobygda.(Papiljotter på lørdager er fremdeles å se!) På dansegulvet lød trekkspill, og i kratt og busker lød klirr i flasker og lyder en liten gutt ikke skjønte hva var.

I 67 år har jeg hatt gleden av å tilbringe somrene i Vadsund, og gleden over å få være der bare tiltar. Materiell standard har økt med årene, og hyttene ligner mer og mer på boligen hjemme. Men vi har den samme utsikten som i 1950 fortryllet en åtteåring, her fiskes fremdeles krabber, og for den som har tiltak til det, så er det fremdeles fisk å hente til duftende aftensmåltider.

Det er gledelig å se hvor stolte engelsvikingene er av bygda si. Det pusses og flikkes på brygger, naust og hus, og bygda er vakker og populær. Taube-revyene om somrene trekker folk fra fjern og nær, og det samme gjør bygdedagen i august.

Jeg takker for somrene i Engelsviken, og er glad for at jeg fremdeles kan være der og møte ansikter jeg kjenner fra tidenes morgen, – med eller uten papiljotter i håret.

Engelsviken-dagen

  • Gunnar Haagensen ønsker at hans innlegg skal være en takk til Engelviken og gi oppmerksomhet til Engelsviken-dagen lørdag.
  • Det er underholdning, markedsboder, konkurranser og den tradisjonelle rokonkurransen.
  • I år som Fredrikstad fyller 450 år er det laget en tidskapsel som skal graves ned og tas frem under 500-årsjubileet i 20167.
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags