Hvordan rigger vi vår grønne fremtid?

– Bruk av elektrisk kraft via batterier gir et energitap på 15 – 20 prosent, sammenlignet med strøm direkte fra nettet.

– Bruk av elektrisk kraft via batterier gir et energitap på 15 – 20 prosent, sammenlignet med strøm direkte fra nettet. Foto:

Av

Johannes Thue om blant annet klimaendring, elkraft, batterier, nytteeffekt og godstransport: – Er vi på riktig vei?

DEL

Leserbrev

De mål som er satt for 2050 er så ambisiøse at de kan virke urealistiske. Kanskje må det til for å understreke alvoret i den situasjon verden er havnet i.

Man trenger ikke være sunnfjording for å bli skremt av naturens lunefulle utslag. Det som før var noen klimaforkjemperes dommedagsprofeti presser seg nå inn i folks bevissthet. At klimafronten blir bredere, er også nødvendig. Kampen må ned på bakken og ikke styres av høytsvevende idealister. Den må vinnes ved at hele samfunnet, lokalt, nasjonalt og internasjonalt står sammen om den største snuoperasjon verden noen gang har sett. FNs klimapanel gjør en jobb men mangler den autoritet som skal til for å få gjennomslag.

Det skal bygges kapasitet for 42 slike tog gjennom Østfold hvert døgn, men det er ikke bestemt hvor de skal gå.

Er vi på riktig vei? At elektrisitet må overta som energikilde er det ingen tvil om, men det virker noe betenkelig at så mye energi tas ut via batterier. Batteriteknikken er forbedret og bruksområdene utvides, men batteriene skal produseres og senere destrueres. Det krever både energi og en rekke mineraler som det allerede er knapphet på. Utviklingen gir flere batteridrevne produkter. Dette øker både forbruket og prisen på elektrisk kraft, noe som bidrar til å holde verstingene, kull- og oljefyrte kraftverk gående. Bruk av elektrisk kraft via batterier gir et energitap på 15 – 20 prosent, sammenlignet med strøm direkte fra nettet.

Erna Solberg døpte nylig en el-båt som skal utvikles til en speedbåt som skal gjøre 50 knop. Energiforbruket stiger overproporsjonalt med hastigheten og vi må spørre om vi egentlig trenger slike batteridrevne lekesaker. At bilferger og annen nyttetrafikk elektrifiseres, er noe annet. Når industri og samfunn samlet skal over på grønn energi, må vi før eller senere stille krav til nytteeffekten. Hvor er miljøgevinsten ved el-sparkesykkelen og forsåvidt også el-sykkelen? Burde vi videreutvikle den manuelle gressklipperen istedenfor den batteridrevne som nå overtar markedet? Poenget er at overforbruk og knapphet vil utløse krav om reguleringer. Da må spørsmål om nytteverdier inn i bildet. Energien må sees på som en ressurs som ikke skal sløses med.

Sol og vindkraft er vinneren i det grønne energimarkedet, mens hydrogen aldri har kommet skikkelig i gang. Vi ser nå at de inngrep særlig vindkraften gjør i landskapet, medfører protester fra dem det går ut over.

El-bilen er vinneren i vår kamp for miljøet, men det reises også spørsmål om hvor stor gevinsten egentlig er når batteriproduksjon, resirkulering, energitap og utvinning av de nødvendige mineraler regnes med. Godstransport på vei er en av de store forurenserne. 30 prosent av godstransporten skal bort fra veiene og innen 2030 og 50 prosent innen 2050. Jernbanen skal her spille en hovedrolle. Foreløpig er det ikke kjent hvordan Norge skal møte denne utfordringen. Godstogene skal bli lengre, tyngre og flere. De skal også bli mye raskere. Dette stiller større krav til banens konstruksjon, noe som opplagt bidrar til de oppjusterte prisoverslag.

Det skal bygges kapasitet for 42 slike tog gjennom Østfold hvert døgn, men det er ikke bestemt hvor de skal gå. Dette kan også ligge bak Jernbanedirektoratets nye utspill.

I EU tar man saken på større alvor. De bygger jernbane som aldri før. Fra 2020 skal gods på vei beskattes for den samfunnsskade den gir i form av utslipp, støy og ulykker. For 1000 tonn gods fra Tromsø til Hamburg vil avgiften bli 280.000 kroner. Tromsø bruker nå dette som et argument for å bygge jernbane til Europa via Narvik og Kiruna. De kan argumentere med at kostnadene er omtrent som Seut - Sarpsborg, rundt 30 milliarder og det blir langt mer bane for pengene, slik departementet vil ha det.

De har også et godt argument i en viktig og voksende sjømateksport på elendige veier. Med den manglende og fraværende interesse gods på bane har i Østfold kan vi lett risikere en omprioritering til fordel for et Nord-Norge som nå har satt ned foten og krever en større bit av samfunnskaka.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags