Elektriske vogntog over lengre strekninger er ingen god idé

Vogntog over Svinesund. Brevforfatteren vil ha lasten over på godstog, ikke elektriske vogntog.

Vogntog over Svinesund. Brevforfatteren vil ha lasten over på godstog, ikke elektriske vogntog. Foto:

Av

«Stor rullemotstand og hyppige stopp krever samlet sett enorme mengder bortkastet energi i motsetning til jernbane.»

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Dr. Fatih Birol, direktør for Det internasjonale energibyrå (IEA) kommer med oppsiktsvekkende uttalelser:

– Elbiler kan være en del av løsningen for å takle klimaendringene, men det blir helt feil å tro at elbiler kan løse problemene våre. Det er minst to gode grunner til at elbiler ikke vil stoppe klimakrisen: Den ene er at alle verdens biler samlet står for rundt 18 prosent av verdens klimagassutslipp, sier Birol til Nettavisen og fortsetter:

– Den andre grunnen er at i mange land er ikke strømmen fornybar, slik som i Norge. Omtrent halvparten av verdens elbiler er i Kina, et land hvor strømproduksjonen domineres av kull. Det gjør at elbilenes bidrag til å løse klimakrisen er relativt lite effektivt. Men det er viktig å merke seg at elbiler kan redusere luftforurensningen i storbyene.

Birol understreker at elbilen ikke er et godt nok tiltak for klimaet, uten at elektrisiteten kommer fra fornybare kilder som vind-, sol- eller vannkraft – slik som i Norge.

Her må vi tenke nytt også i Norge. Det handler om et underskudd på fornybar energi. Kan Norge senke sitt energiforbruk kan vi også eksportere mer fornybar energi til markedspris.

Elektrisk vogntog for transport av gods over lengre strekninger er neppe en god idé. Stor rullemotstand og hyppige stopp krever samlet sett enorme mengder bortkastet energi i motsetning til jernbane.

Et vesentlig tiltak for å senke energiforbruket også i jernbanesektoren er at skinnene går tilnærmet på samme høyde – i rettest mulig linje på hele strekningen. Det skal store mengder energi til å starte et godstog på 2000 tonn. Når skinnegangen føres opp i større høyder over havet skal det også mye energi til å løfte godstogene opp dit. Skinnegangen bør derfor gå tilnærmet i rette linjer både horisontalt og vertikalt.

Å kjøre godstog i omveier, som på strekningen Oslo-Göteborg; om Moss, om Fredrikstad, om Sarpsborg, om Halden, og om Øxnered ved Vänern, før det endelig stopper i Göteborg, gir et årlig ekstra energiforbruk av dimensjoner. Når godstog i tillegg må opp i en høyde på over 180 meter over havet mellom Halden og Kornsjø, blir det fort store utgifter som istedenfor kunne vært benyttet til investering av moderne og rettere linjer.

Maksimal høyde på traseen burde derfor vært bestemt av seilingshøydene over Glomma (34 meter), og over Svinesund (55 meter).

Vi skal ikke se bort fra at det bygges ny bane gjennom Bohus om ikke for lenge. Svenskene har ikke tradisjon for å bruke 30 – 40 år på å bestemme en trasé.

Se for øvrig Rapport: Gods och Bohushamnar Oslo–Uddevalla–Göteborg

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken