Elektrifisering kan halvere klimautslippene i Fredrikstad

Bidragstyrere når Fredrikstad få ned klimautslippene ved at elektrisitet erstatter fossil brensel: Buss som går på strøm, effektiv lading, flere elektriske fartøyer og Verksbyen som beskrives som «et kinderegg» av gode klimaløsninger.

Bidragstyrere når Fredrikstad få ned klimautslippene ved at elektrisitet erstatter fossil brensel: Buss som går på strøm, effektiv lading, flere elektriske fartøyer og Verksbyen som beskrives som «et kinderegg» av gode klimaløsninger. Foto:

Av

Strøm fra fornybar energi er den store drivkraften i det store samarbeidet Norgesnett-sjef Mona Askmann ser for seg for å kutte halvparten av Fredrikstads utslipp av klimagasser.

DEL

Leserbrev
Fredrikstad skal på ti år kutte klimautslipp med 60 prosent. Den gode nyheten er at vi har rik tilgang på utslippsfri energi i Norge og elektrifisering av Fredrikstad vil ta unna mesteparten av klimautslippene.

Klimaproblemene er store og globale, men en god del av løsningene må vi som lokalsamfunn ta tak i og gjøre noe med. Fredrikstad kommune har vedtatt en ambisiøs klimaplan, for å skape et lokalsamfunn med minimale utslipp av klimagasser. Målene er å redusere klimagassutslippene med minst 60 prosent sammenlignet med 2016 i 2030, og med 30 prosent innen utgangen av 2023.

For å nå disse målene må energibruken elektrifiseres. 98 prosent – eller omtrent all elektrisitet i Norge, er fra fornybar energi, hovedsakelig vannkraft. Men mye av utslippene også her i Fredrikstad kommer fra bruk av energi som slipper ut klimagasser. Elektrifiserer vi mer, vil utslippene gå raskt ned.

Alt som kan elektrifiseres, bør elektrifiseres

I dag er kun 51 prosent av energibruken i Fredrikstad elektrisk, mens potensialet er 72 prosent. Vi har nylig fått presentert en el-indeks som viser at hvis vi i Fredrikstad realiserer potensialet for elektrifisering, så vil vi kunne kutte klimagassutslippene i kommunen med nesten 50 prosent.

Skal vi lykkes må vi bygge videre på samarbeidet som er skapt mellom kommunen, næringslivet, befolkningen og oss som jobber med fornybar energi. Et eksempel er transport. Nesten en femdel av klimautslippene i Fredrikstad kommer fra biler. Gjør vi det smart og billig, vil det være enklere for flere å velge elbiler.

For å få det til bør vi som står for strømnettet ha god dialog med utbyggere av større ladeenheter for borettslag, taxinæring og hurtiglading, for å få til den beste plasseringen og den mest kostnadseffektive løsningen. Fra 2022 vil nettleien bli endret slik at det blir lønnsomt å lade disse bilene når belastningen i nettet er liten.

Transport er mer enn biler. Fredrikstad har allerede en elektrisk ferge. I fremtiden vil garantert mer av sjøfarten bli elektrisk. Det samme gjelder for anleggs- og landbruksmaskiner, busser og tungtransport. Dette vil helt klart bidra til reduksjon i klimagassutslippene. Men alt mobilt som elektrifiseres, må lades. Hvis vi ikke lader smart, vil kostnadene til oppgradering av kraftsystemet bli unødvendig høye. Dette er kostnader vi ønsker å unngå at kundene våre må dekke.

Vi er en region med stolte industritradisjoner, og sterke industribedrifter. Men industrien har også betydelige klimautslipp, og står for mer enn en femdel av de totale utslippene. Kravene til industrien om lavere klimautslipp vil bare bli sterkere. I Norge har mange store bedrifter valgt å være i forkant av kravene som kan komme. Vi forbereder oss derfor på rask økning i bruk av elkraft i industrien, men bør også få på plass løsninger som kan effektivisere bruken av energi.

En ting er å ha prosesser ved større verk og bedrifter som jevner ut toppene i energibruk. Det vil også være mulig å få til smart og effektiv utnyttelse av for eksempel fjernvarme, elektrisitet, lokal produksjon i form av sol, vind og batterier. Ofte er det hensiktsmessig å få til samarbeid mellom industribedrifter for å skape synergier, og mest mulig effektiv og billig bruk av energi.

Fra vår side vil vi bruke mer ressurser på digital styring og overvåking av belastningen i kraftsystemet. Greier vi alt dette sammen, kan vi få på plass mer elektrifisering uten større, kostnadskrevende utbygginger av infrastruktur.

Godt samarbeid er en forutsetning for kostnadseffektiv elektrifisering

Gode samarbeidsprosjekter finnes. Verksbyen utvikles til å bli en grønn bydel i Fredrikstad, med mer enn 1.500 nye boliger, skole, barnehage og ulike næringsarealer og servicetilbud. Arca Nova-gruppen er utvikler og utbygger av Verksbyen, og fokuserer på grønn boligbygging med høyhus i tre, solenergi for produksjon av strøm og termisk varme i kombinasjon med varmepumper og borehull. Bydelen er basert på et samarbeidsprosjekt mellom utbygger, strømleverandør og Norgesnett med flere.

I verkshagen er årlig strømproduksjon fra solenergi større enn årlig strømforbruk i boenhetene, og overskuddet blir solgt ut på strømnettet. Det er nesten som et kinderegg: Gode boliger, billige energiløsninger og liten belastning av fellesskapets strømnett.

Et annet godt samarbeidsprosjekt er knyttet til Glommaringen og elektrifisering av busstrafikken i området Nedre Glomma. Viken fylkeskommune er ansvarlig for kollektivtrafikken, og har tatt initiativ til prosjektet. Initiativet bygger blant annet på erfaringer fra Ruter som i dag har 115 elbusser i daglig drift, og 41 nye som kommer i løpet av sommeren.

Det Ruter har fortalt, er at det trengs kompetanse for å lykkes. I tillegg må det være et tett samarbeid mellom dem som forvalter, eier og driver kollektivtransport, og nettselskaper som stiller med elektrisk infrastruktur. Vi vil være med på laget for å få dette til, sammen med dem som driver kollektivtrafikken.

Jeg heier på Fredrikstad og de ambisiøse klimagassutslippsmålene. Norgesnett vil gjerne bidra, og sammen med andre, skape smarte klimaløsninger som gir kostnadseffektive løsninger og smart økonomi.

Tiltakene som vil kutte mest klimagasser i 2020:

Tiltakene som vil monne mest i rådmannens forslag til klimabudsjett for 2020 samt hvor mye utslipp tiltakene skal kutte regnet i CO2-ekvivalenter (kommunens utgifter i parentes):

Nasjonalt forbud mot fossilfri oppvarming: 23.570 tonn (0)

Innføring av bomring: 12.154 tonn (0)

Gratis buss etter bomringåpning: 3.551 tonn (10 millioner kroner satt av tidligere år)

Tilrettelegge for sykkel: 725 tonn (5 millioner i investering, mangler 5 millioner til drift)

Tilrettelegge for gående: 274 tonn (Ikke funnet penger: 3 millioner kroner)

Etablere ny fyllestasjon for biogass: 233 tonn (23,9 millioner kroner)

Utskifting av kommunens egne biler: 227 tonn (0,5 millioner kroner)

Fire hurtigladere – to av dem for taxi: 110 tonn (0,5 millioner kroner i tillegg til 0,4 millioner i tapte p-inntekter når ladere installeres på p-plasser)

Støtte elsykler i tjenesten: 41 tonn (0,2 millioner kroner årlig)

PS: I 2017 ble det totalt ble det sluppet ut 338.460 tonn CO2-e innenfor kommunens grenser

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags