Gå til sidens hovedinnhold

Trimgruppa koster en brøkdel av et hoftebrudd. Har kommunen råd til å la være?

Artikkelen er over 4 år gammel

Gjennomsnittskostnad for det første året etter et hoftebrudd er 562.000 kroner, skriver ortopedisk sykepleier Edel Bruun Bastøe, og gir full støtte til trimgruppa på Østsiden.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Edel Bruun Bastøe

Leder av Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for ortopediske sykepleiere

En gruppe gamle damer har jevnt og trutt deltatt i trimgruppen på Østsiden og med dette holdt seg fysisk aktive, men nå står treningsmuligheten for de eldre i fare for å bli lagt ned. Kommunen har visstnok ikke råd til å lønne treneren til tross for at trening er forebygging og helsefremming, og slikt lønner seg!

Faggruppen for ortopediske sykepleiere drev for en tid tilbake prosjektet «Helsebringende sykling» på et sykehjem i et av landets kommuner. Vi ønsket å undersøke om trening blant beboere i form av regelmessig sykling innendørs til musikk og film, fra blant annet byens gater, kunne motivere den eldre til trening. Vi ville se om fysisk aktivitet kunne hindre fall og bruddskader ved at styrke og balanse bedres når man er fysisk aktiv. I tillegg ønsket vi effekter som bedret appetitt, søvn og livskvalitet. Dette lykkedes vi med. Den som syklet, falt ikke!

Helsefremmende arbeid

Med et godt forebyggende og helsefremmende arbeid kan flest mulig eldre bo hjemme lengst mulig, også eldre med alvorlig helsesvikt. Forebygging og helsefremming er viktig for at eldre skal kunne opprettholde god funksjonsevne og være selvhjulpne. En satsning på helsefremmende arbeid er avgjørende for å unngå sykehusinnleggelser og reinnleggelser og behovet for sykehjemsplass.

Fysisk aktivitet vedlikeholder muskulaturen og dermed balansen, og kan forebygge plager og skader. Eldre er spesielt utsatt for fall. Bruddskader etter fall nedsetter livskvaliteten. I tillegg kan brudd gi alvorlige konsekvenser som langvarig funksjonsnedsettelse, komplikasjoner og død.

Helsefremmende arbeid innebærer å styrke det enkelte menneskes evne til å bevare og bedre sin helse og mestringsevne. Befolkningen lever lengre og følgelig blir det flere eldre. Selv om de fleste eldre er friske, er de fleste syke eldre. Det er behov for å øke innsatsen i arbeidet med å hindre utvikling av sykdom på flere områder, og å bidra til å sette mennesker i stand til å bevare og bedre sin helse og mestringsevne. Det er viktig å jobbe med faktorer som øker livskvaliteten og trivselen.

Forebygging er folkehelse. Det er av avgjørende betydning å hindre så mange fall og brudd som mulig. Vi vil ikke ha ressurser til å behandle og følge opp alle bruddpasienter i framtiden, med mindre vi legger en stor innsats i å prøve å hindre så mange som mulig av fallene som fører til bruddskade.

Fordobling av antall hoftebrudd

Fall, bruddskader generelt og hoftebrudd spesielt, er den hyppigste årsaken til innleggelse i ortopediske avdelinger i sykehus hos den eldre befolkningen. Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder antall hoftebrudd. Et hoftebrudd er ressurskrevende i et samfunnsøkonomisk perspektiv, og meget utfordrende for den eldre selv. Det forekommer nærmere 10.000 hoftebrudd i Norge i året. Forekomsten øker med alder, og høy alder gir økt risiko for nedsatt bentetthet, som igjen øker risikoen for brudd ved fall fra egen høyde. Forekomsten av hoftebrudd har økt de siste 25 årene, og vil fortsette å øke fordi antall eldre øker.

Kostnadsbildet burde gi motivasjon og gode grunner for kommunen til å øke innsatsen enda mer for å begrense fall og forebygge skader.

 

Eldre pasienter med brudd utgjør en stor pasientgruppe som i stor grad har behov for helsehjelp fra kommunen etter opphold på sykehus. Gjennomsnittskostnad for behandling av ett hoftebrudd i sykehus er 110.956 kroner. Et opphold i opptreningsinstitusjon koster 2900 kroner pr døgn. Et opphold i sykehjem koster 2400 kroner pr døgn. En dagopptreningsplass koster 1400 kroner pr dag. En dagsenterplass koster 850 kroner pr dag.

Gjennomsnittskostnad for det første året etter et hoftebrudd er 562.000 kroner. Det vil med andre ord si at om man kan hindre ett hoftebrudd, sparer kommunen over 500.000 kroner! Gjennomsnittskostnad for en eldre som har kommunale tjenester pr år før et hoftebrudd, er 30.000 kroner.

Hver time av døgnet rammes en nordmann av et hoftebrudd. Hoftebrudd koster Norge over fem milliarder kroner i året. Bruddene fører til store lidelser, og er en av de mest ressurskrevende enkeltdiagnoser på norske sykehus. Det er ikke vrient å forstå at det lønner seg å forebygge så mange brudd som mulig!

Ca 25 prosent av alle hoftebrudd, skjer på sykehjem, men de resterende skjer hjemme, på veien, i butikken. Verdien av behandlingen som gis i sykehus, vil være sterkt avhengig av kommunens oppfølging etter skaden, men er også avhengig av personens form før uhellet skjer.

På overordnet plan hevdes det at det vil bli en fordobling av antallet hoftebrudd fram mot år 2050. Kostnadsbildet burde gi motivasjon og gode grunner for kommunen til å øke innsatsen enda mer for å begrense fall og forebygge skader. Forebygging er billigere enn behandling. Forebygging av fall og brudd vil gi bedret helse for den eldre, økt livskvalitet, forlenget levetid, opprettholdt aktivitetsnivå, et mer innholdsrikt liv, trygghet, færre komplikasjoner, bedret økonomi og økonomisk gevinst som kan brukes på andre områder.

Trimgruppen på Østsiden må videreføres! 

Trening hindrer fall og fall som fører til bruddskade. Trening øker livskvalitet. Trening gir sosial stimulans og glede. Den fysiske aktiviteten opprettholder muskelmasse og forebygger fall, ensomhet og isolasjon. Trening utsetter behovet for kommunale tjenester og sykehjemsplass. 

Kostnaden for å drifte denne trimgruppen, er en brøkdel av hva det vil koste om en av de gamle damene faller og brekker hofta! Har kommunen i det hele tatt råd til å la være?

Det kan godt tenkes at Eva Lange Hafstad har rett i at hun og de andre kan være potensielt brukne lårhalser, slik hun skriver i avisen den 18. august.

Det heter at den som sover, synder ikke. Kommunen bør gripe sjansen og videreføre treningsmuligheten for damene. Grip den, for den som sover i timen, synder!

Les også

Må også vi ty til et eldreopprør?

 

Kommentarer til denne saken