Skal valgkamp eller langsiktig planlegging styre eldreomsorgen?

Av

Ann-Chatrin Linqvis Leonardsen: – Jeg mener at ved å vurdere helhetlig, ved å trekke inn flere ulike perspektiver for driften, vil innsparing kunne oppnås uten nedleggelser av sykehjem.

DEL

Kronikk

Sykehjemmet i Torsnes er fokus i den offentlige diskusjonen om helsetjenester til eldre. Det har vært en rekke medieinnslag fra ulike interessenter: beboere, pårørende, ansatte, ledere og politikere. Jeg kjenner helsetjenesten som sykepleier, pårørende, underviser og forsker. Gjennom et stort kontaktnett, får jeg høre manges historier og deltar i en rekke diskusjoner. I denne kronikken ønsker jeg å belyse flere perspektiver jeg mener bør inkluderes ved planlegging av fremtidens helsetjeneste generelt, og eldreomsorgen spesielt.

Forskerperspektivet

I stortingsmeldingen God kvalitet – trygge tjenester fremheves det at «forskning og oppdatert kunnskap bør ligge til grunn i både praksis og forvaltning, også innen organisering og finansiering, planlegging og drift av tjenestene». Helsetjenesteforskning beskrives som «et flerfaglig vitenskapelig felt hvor man studerer hvordan sosiale faktorer, finansieringssystemer, organisatoriske strukturer og prosesser, helseteknologi og personellatferd påvirker tilgang til helse- og omsorgstjenester, kvaliteten og kostnadene ved helse- og omsorgstjenester, og endelig – helse og velvære». Hvor er dette perspektivet i den offentlige debatten?

Ifølge Statistisk sentralbyrå var andelen av Norges befolkning over 70 år i 2016 på 11 prosent og i 2060 er den forventet å være 19 prosent. Dette betyr at befolkningen over 70 år øker med åtte prosent på de neste 44 år. Ifølge NHO Service er det behov for 3 400 nye sykehjemsplasser nasjonalt pr. 2040.

Sven P. Meyer (Master i eiendomsutvikling ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) har forsket på hvordan fremtidens sykehjem bør utformes. Han fant at flertallet av dagens beboere i sykehjem ønsker seg små sykehjem med 30–50 beboere, og en beliggenhet nær de pårørende. Meyer presenterte at mange eldre bygg blir revet, men at gamle verneverdige bygg kan ha kvaliteter som innebærer at det vil være fornuftig med rehabilitering/integrering for å skape den fine balansen mellom nytt og gammelt.

Meyers funn tyder på at det vil bli bygget tradisjonelle sykehjem i en stund til fremover, men mindre institusjonspregede og mindre i størrelse. Samtidig vil det bli bygget flere omsorg+-boliger og demenslandsbyer. På grunn av eldrebølgen som kommer og det faktum at den norske befolkningen er såpass rike, samtidig som stat og kommune ikke har planlagt for det store behovet, vil mange trolig være villige til å betale selv for å bo i private seniorboliger.

Lovverk

Ifølge «Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester» skal kommunen «sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester».

Men hvem definerer hva som er nødvendig? «Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester».

Hvordan defineres hva som er nødvendig og forsvarlig- og fra hvilket perspektiv?

Brukerperspektivet

Helseministeren har lenge forfektet «pasientens helsetjeneste», og at «ingen beslutninger om meg skal tas uten meg». Mange vil selvsagt helst bo hjemme så lenge som mulig. Behov kan ivaretas med hjemmesykepleie og/eller helseteknologi og dagtilbud. Dette avhenger av personens ressurser og nettverk. Ofte vil det være slik at ektefeller pleier sin stadig mer svekkede eller syke partner til det ikke går mer. Da er de selv så slitne at erfaringer tilsier at kommunen kan ende opp med to brukere istedenfor kun den ene.

Dette gjelder også for barn som blir utslitt av å pleie sine eldre foreldre, og som blir sykmeldte. I tillegg vil tilstanden til personen som bor hjemme kunne være betydelig forverret, og med mye større behandlings- og /eller hjelpebehov enn i utgangspunktet. Sjansen for at vedkommende har vært ut og inn flere ganger på sykehus, helsehus eller korttidsopphold er også stor.

Videre vil ektefeller ønske å besøke sin partner (kanskje gjennom mange tiår) så ofte som mulig. Dette blir en stor utfordring for dem dersom de må ta to busser for å komme dit. Bompenger eller tilgang til parkering kan også være en begrensende faktor.

Ansattperspektivet

Forskning har vist at forutsigbarhet og autonomi i arbeidsdagen påvirker jobbtilfredshet. Med en overhengende trussel om nedleggelse hengende over seg kan det påvirke ansattes trivsel. Hvor har jeg min arbeidsplass om to år? Det er påpekt at mange av de eldre sykehjemmene er dårlig tilrettelagt for personalet. Alt dette kan medføre økt sykefravær. Et årsverks sykefravær koster i snitt en million kroner, som går til å dekke sykepenger og rehabilitering.

Forskning har også vist at arbeidstagere som er med å utforme egen arbeidsplass, har lavere fravær, og at faste ansettelser kan redusere sykefraværet gjennom økt tilknytning til arbeidsplassen.

Videre vil kompetansebehovet endre seg, idet pasientgruppen vil være eldre og sykere både i sykehjemmene og i hjemmesykepleien. Hvem sikrer at behovet for rett behandling – på rett sted – til rett tid ivaretas? Og av rett kompetanse i forhold til pasientens behov? Hvordan sikre rekruttering av helsepersonell til sykehjem man ikke vet om består om noen år?

Det økonomiske perspektivet

Jeg mener at ved å vurdere helhetlig, ved å trekke inn perspektivene over, vil innsparing kunne oppnås uten nedleggelser. Ved å ivareta enkeltpersoner, både pasient, pårørende og ansatte forebygges sykdom eller forverring. Men det må planlegges langsiktig. En nedleggelse gir en rask innsparing. Men om dette ses i lys av de andre perspektivene kan det også innebære økt ressursbruk og – behov.

Ann-Chatrin Linqvis Leonardsen

Førsteamanuensis/forsker

Høgskolen i Østfold/Sykehuset Østfold

Følg på: www.hiof.no/hv/personer/und-forsk-ansatte/annchat/index.html

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags