Én setning går igjen i helsesektoren: Jeg får ikke tiden til å strekke til

– Er det virkelig for mye å be om at vi bruker mer penger på større bemanning, som gjør at vi kan behandle generasjonen som har kjempet for oss, som de fortjener?

– Er det virkelig for mye å be om at vi bruker mer penger på større bemanning, som gjør at vi kan behandle generasjonen som har kjempet for oss, som de fortjener? Foto:

Av

Emilie Schei ber om økt bemanning og mer tid til å snakke med beboerne på sykehjemmet.

DEL

Leserbrev

Jeg visste ikke hva som ventet meg da jeg troppet opp på sykehjem, første dag i praksis. Jeg trodde alt i eldreomsorgen var så rosenrødt og flott, men der tok jeg feil.

Enten det er snakk om sykehjem eller hjemmesykepleien er det alltid en setning som går igjen. «Jeg får ikke tiden til å strekke til sånn at jeg får gjennomført alle gjøremålene mine, vi er for dårlig bemannet». Jeg har ikke lenger telling på hvor ofte jeg hører det i forbindelse med helsesektoren, og det gjør så utrolig vondt – samtidig som det gjør meg sinna. Rettere sagt, jeg blir faktisk forbanna.

Her har de eldre som har kjempet så ekstremt hardt for at vi skal ha de privilegiene vi har i dag, kommet i livets siste fase hvor de enten trenger hjemmesykepleie eller plass på sykehjem, også har vi ikke tid til å se de? Vi har ikke tid til å lytte til det de har å si? Vi har ikke mulighet til å slå av en prat på ti minutter, fordi vi må haste videre til neste pasient som også skal opp, få stell og rekke toalettet før det er for sent? Vi har ikke mulighet til å bli, når pasienten tar tak i hånden var, trygler oss om å bli samtidig som tårene triller og ordene om ensomhet hulkende blir sagt?

Jeg ønsker å se pasienten i helhet, få pasienten til å føle seg ivaretatt og skape trygghet rundt pasienten. Er det virkelig for mye å be om?

Vi snakker om et høyt sykefravær i en jobb i helsesektoren, og vi undrer oss på hvordan vi kan få senket tallene og få flere til å bli værende i jobben med mindre sykefravær. Øk bemanningen. Mennesker i helsesektoren er virkelig engler. Det å jobbe med mennesker er tungt både fysisk og psykisk, men er det virkelig rettferdig at vi skal gå hjem med dårlig samvittighet over jobben vi har gjort, fordi vi ikke har hatt tid til alt vi også burde gjort? Jeg ønsker gjerne å kunne bruke tiden min på jobb til andre ting enn bare det jeg må gjøre av oppgaver på lista mi. Jeg ønsker å se pasienten i helhet, få pasienten til å føle seg ivaretatt og skape trygghet rundt pasienten. Er det virkelig for mye å be om?

Er det virkelig for mye å be om at vi bruker mer penger på større bemanning, som gjør at vi kan behandle generasjonen som har kjempet for oss, som de fortjener? Har vi virkelig ikke penger til ekstra ressurser, så vi i helsevesenet kan gå hjem fra jobben vår og ha en god følelse av at vi har gjort det vi skal, men også sett, lyttet og vist omsorg for pasientene våre når de har trengt det? Jeg synes faktisk ikke det er for mye å be om, det skulle vel egentlig ikke vært et tema i det hele tatt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags