Følg planene for sykehjem nøye, regnestykket går ikke opp

Emil Mørchs Minne i Borge er et av de uegnede sykehjemmene i Fredrikstad. Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen frykter for at Fredrikstad ikke får nok sykehjemsplasser i fremtiden.

Emil Mørchs Minne i Borge er et av de uegnede sykehjemmene i Fredrikstad. Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen frykter for at Fredrikstad ikke får nok sykehjemsplasser i fremtiden.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen frykter at nye sykehjem ikke gir økt kapasitet når uegnede hjem avvikles: – Vi trenger, og vil sannsynligvis alltid trenge, langtidsplasser i sykehjem!

DEL

Leserbrev 

I et innlegg i Fredriksstad Blad i mai 2016 skrev undertegnede: «Det skal ikke stikkes under en stol at jeg er dypt uenig i rivingen av hele Onsøyheimen. Det som bekymrer meg mest er imidlertid politikernes totale overkjøring i denne saken. Fordi: Jeg antar at flere sykehjem vil følge etter!» Og videre «Det som også er interessant her, er at Samhandlingsreformen fokuserer på desentralisering av helsetjenester, kortere reisevei, tettere samarbeid mellom profesjonelle. Mens det vi kan bli vitne til lokalt er en sentralisering av sykehjemsplasser!»

Min oppfordring til leserne var: Følg nøye med på utviklingen! I Fredriksstad Blad 28. mars 2018 kan vi lese at 55 sykehjemsplasser planlegges nedlagt, plasser som tilsvarer dagens antall ved Torsnes sykehjem og Emil Mørchs Minne. Sykehjem med etter sigende «store moderniseringsbehov». Mens Østsiden får 48 nye plasser. Likevel vil det totale antallet sykehjemsplasser forbli uendret. Antagelsene fra 2016 var altså riktige – og det er fremdeles viktig med offentlig oppmerksomhet og fokus på utviklingen innen helsetjenesten!

Regnestykket for antall sykehjemsplasser går ikke opp. Selv etter at et nybygget Onsøyheimen skal være åpnet, vil ikke antallet sykehjemsplasser være økt tilsvarende. Dette angis å være på grunn av en omstrukturering av heldøgnsplassenes utforming, fra «tradisjonelle sykehjemsplasser» til omsorgsboliger, hjemmesykepleie, utvidede dagtilbud og bruk av velferdsteknologi. Fine ord, og antageligvis en viktig og riktig endring – over tid.

Disse menneskene kan ikke vente flere år på bygging av sykehjem eller nye omsorgsboliger.

Men, min erfaring som sykepleier tilsier at de som til slutt får sykehjemsplass, er såpass reduserte at de ikke vil være i stand til å nyttiggjøre seg et dagtilbud, velferdsteknologi, eller å oppleve trygghet og kvalitet ved besøk av hjemmesykepleien seks-åtte ganger i døgnet. Per definisjon: «Langtidsplass i sykehjem er et omfattende pleietilbud til brukere som har stort behov for pleie og omsorgstjenester som følge av kronisk sykdom, langvarig funksjonssvikt eller ved livets slutt, der de øvrige pleie og omsorgstjenestene ikke er tilstrekkelig i brukerens eget hjem».

En rapport fra pasient- og brukerombudet fra 2014 sier at «Det er ikke alltid faglig forsvarlig å benytte korttidsplasser til eldre som trenger langtidsplass». Altså: Vi trenger, og vil sannsynligvis alltid trenge, langtidsplasser i sykehjem! Informasjon jeg fikk i 2016 viste at kommunen da hadde 63 ubehandlede søknader om langtidsplasser, hvorav 33 er innlagt korttidsopphold i påvente av ledig langtidsplass (dvs. reell mangel 96 plasser). Disse menneskene kan ikke vente flere år på bygging av sykehjem eller nye omsorgsboliger.

Nyhetsbildet har vært preget av overskrifter som «Millionkutt i omsorgsetaten hvor dagtilbud for eldre, uteseksjon og boveiledning er truet», «Har hatt over 200 fra hjemmesykepleien innom», og om «Gulli, som nekter å legge seg halv ni. Hjemmesykepleien i Fredrikstad er nedbemannet som en del av hestekuren for å utjevne overforbruket i kommunen. En av dem som får svi er 73 år gamle, cerebral parese-rammede Gulli Fornebo Eliassen».

Se video:

    Cerebral parese-rammede Gulli Tove Fornebo Eliassen (73) nekter nå permanent å legge seg tidlig, selv om hjemmesykepleien forlanger det.

    Bjørnar Laabak (Frp-politiker) skrev i sin blogg i 2015: «Først kutter de (les: Ap) over hundre millioner innen tjenestene til eldre og tjenestene til funksjonshemmede (2013-2014). Færre ansatte, færre vikarer, nedleggelser av dagtilbud og merkostnader på investeringer i hundremillionersklassen. Så kommer valgåret som de slenger ut penger i alle retninger for å rette opp fokus fra sine tidligere velferdskutt.»

    Dette er ikke uttalelser som skaper trygghet i forhold til fremtidens helsetjenester.

    Befolkningen som har behov for heldøgns omsorg i dag startet sitt første hjem uten vaskemaskin. De måtte slå i stykker is på vannbøtta på kjøkkenet på vinteren før morgenkaffen kunne settes over. Min kjære farmor, tidligere Ap-politiker, og fremdeles samfunnsengasjerte Annie Arnesen (98) er fremdeles rystet over rivingen av Onsøyheimen. Hun satt selv med i styrene som bevilget penger til nybygget, til nye møbler, til sansehage.

    Disse menneskene har kanskje andre behov enn det vi som er yngre og funksjonsfriske vil anta?

    Kritikk mot Samhandlingsreformen har vært at den ble innført på bakgrunn av politiske insentiver, ikke på bakgrunn av hva forskning har vist har effekt på for eksempel kvalitet og pasientsikkerhet. I saken i Fredriksstad Blad 28. mars lyser det igjennom at formålet med omgjøring av sykehjemsplasser er økonomisk innsparing. Dette er et farlig insentiv. I juli 2017 sto det en sak på f-b.no om at «Dagtilbud gjør at færre søker om sykehjemsplass. Forskning viser at antall personer med demens kan bli doblet i løpet av de neste 20 årene. Fredrikstad kommune satser på å møte behovet for hjelp ved å gi dagtilbud».

    Her fant man at personer med demens som fikk dagtilbud hadde økt trivsel hjemme, de fikk i seg mer mat og var mer i aktivitet, samtidig som pårørende opplevde økt trygghet. Det er slike saker befolkningen bør presenteres for! Forskning som viser hva befolkningen har behov for, hva som medfører sikre tjenester av god kvalitet. Forskning som viser hvilke mennesker som kan ha nytte av dagtilbud, av velferdsteknologi, og som faktisk ønsker å bo i eget hjem lengst mulig. Dette igjen vil kunne holde mennesker ute av institusjon, og ute av sykehus.

    Med tanke på tidsperspektivet i planen for heldøgns omsorg (2018–2040) har man god tid til å planlegge og gjennomføre god forskning som kan bidra til etablering av tjenester befolkningen ønsker, har behov for og nytte av, som medfører sikre, effektive og kvalitetsmessig gode helsetjenester. På Høgskolen i Østfold er vi mange forskere som står klare til å ta utfordringen!

    Skriv ditt leserbrev her «

    DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

    Artikkeltags