Om å tisse i buksa – og budsjettkutt i Hvaler

– Jeg håper politikerne på Hvaler – men også alle andre steder – innser at man må prioritere med varsomhet når det gjelder helsetjenester, skriver Ann-Chatrin Linqvist Leonhardsen.

– Jeg håper politikerne på Hvaler – men også alle andre steder – innser at man må prioritere med varsomhet når det gjelder helsetjenester, skriver Ann-Chatrin Linqvist Leonhardsen.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

«Investerer man i mennesker er det vanskeligere å kutte enn å for eksempel slå av en maskin», er en av de uttalelsene Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen kritiserer Hvaler-rådmannen for.

DEL

Leserbrev 

Etter å ha lest innlegget «Millionkutt gir færre ansatte i skole og omsorg på Hvaler», la jeg ut følgende Facebook-status 26/10 klokken 07.09: «Hva i all verden,,,,å investere i drift (altså personell til helse- og omsorgstjenester/skole) er som å tisse i buksa??? Hvaler kommune (sint emoji) NÅR skal politikere lære å prioritere liv og helse foran alt mulig annet «stæsj»?»

Med fare for at rådmannen er feilsitert føler jeg likevel et sterkt behov for å komme med en uttalelse om denne saken. Min bekymring er at Hvaler kommunes politikere ikke er alene om slike holdninger.

Siden rådmannen nå har stilt seg laglig til «for hugg», velger jeg å ta utgangspunkt i litt historie fra nettopp Hvaler kommune. Basert på en KOSTRA-vurdering av kvalitet på pleie og omsorg med utgangspunkt i antall legetimer per beboer i uka, antall fysioterapitimer, andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad og WC, samt andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning, ble Hvaler kommune i 2011 rangert som nummer én av 423 inkluderte kommuner.

«Det er særdeles gledelig å se at det nytter å satse på eldreomsorg. Vi har hatt som mål å styrke eldreomsorgen. Vi prøver hele tiden å se forbi stramme budsjetter, og hvert år har vi økt budsjettene til eldreomsorg», forklarte ordfører Borge den gang. Helse- og sosialsjefen i kommunen, Lars Larsen, fortalte også hvordan kommunen hadde styrket kvaliteten: «Etter et turbulent år tok vi grep og omorganiserte omsorgstjenesten,,,Vi mente det var verdt noen kroner.»

Denne innstillingen har tydeligvis endret seg betraktelig over årene. For eksempel allerede i 2012 klaget Hvaler-helsesøstrene kommunen inn for Helsetilsynet, idet de mente tilbudet om helsesøstertjenester til barn og ungdom ikke var i henhold til lovverket. Helsesøster hadde den gang 11 timer per uke til å betjene 450 elever fordelt på alle øyene – noe som også dermed innebar mye tid til kjøring fra sted til sted.

I oktober 2016 varslet rådmann Eriksen at de store sektorene som skole og helse i Hvaler kommune trolig måtte redusere bemanningen neste år. Rett før jul fikk sju sykepleiere beskjed fra arbeidsgiver Hvaler kommune om at de ville bli satt ned i lønn fra januar 2017. «Dette svekker kommunens omdømme som attraktiv arbeidsgiver for sykepleiere», uttalte NSFs fylkesleder i Østfold. Hvaler kommune måtte til slutt trekke vedtaket etter forhandlinger med NSF.

I oktober 2017 presenterte kommunen et budsjett som legger opp til færre ansatte i omsorgssektoren, færre lærere og mindre tilskudd til NAV. Dette vil medføre at NAV får en lang liste med tiltak de må la være å gjennomføre, færre ansatte i omsorgssektoren som må gjøre mer, og færre årsverk i skolene.

«Vi skal fortsatt ha gode tjenester i Hvaler kommune – de blir bare ikke like gode», uttaler rådmannen. Videre utdyper han at til tross for at inntektsgrunnlaget sannsynligvis kan øke, vil det å bruke pengene på drift vil være «som å tisse i buksa». «Flere ansatte setter i gang tiltak som det ikke er så lett å bli kvitt. Investerer man i mennesker er det vanskeligere å kutte enn å for eksempel slå av en maskin», sier rådmannen.

Fra sentrale myndigheter presenteres stadig nye reformer som fokuserer på å heve kvaliteten på helsetjenester. I Stortingsmelding 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet er noen tiltak for eksempel tilvekst av heldøgns omsorgsplasser, bidra til spredning av forebyggende hjemmebesøk for eldre, og innføre kvalitetsindikatorer basert på bruker- og pårørendeerfaringer.

Forskning viser blant annet at pasienter ønsker å motta tjenester av kompetent personell, med tilgang på riktig medisinsk-teknisk utstyr, i rene og hyggelige omgivelser, å bli møtt som et helt menneske av personale med en personsentrert tilnærming – og at dette innebærer kvalitet for pasientene. Hvordan oppnå dette ved å redusere antall årsverk, og at de som blir igjen må gjøre enda mer? I en allerede presset arbeidshverdag?

Andre reformer, som Samhandlingsreformen i 2012 og den nye kvalitetsreformen «leve hele livet» setter også fokus på pasientens helsetjeneste, og på bedre sammenheng og kontinuitet i helsetjenestene. Sykehuset på Kalnes er jo bygget med utgangspunkt i at kommunene skulle ta over en stadig økende andel av pasientene.

Nasjonal helse- og sykehusplan 2016–2019 handler om blant annet «ansatte i riktig antall og med riktig kompetanse som får brukt tiden sin riktig» og at «kvalitet utvikler helsetjenesten – vi styrer etter kvalitet».

Forskning viser at ansatte med liten mulighet til å påvirke jobben, kombinert med altfor høye krav, har økt risiko for å få symptomer på depresjon. Arbeidspress er vist å ha sammenheng med sykdom og økt antall sykemeldinger. Det er også vist til sammenheng mellom jobbrelatert stress og ulike typer belastningslidelser.

Redusert bemanning vil kunne medføre redusert kvalitet, at forebyggende tiltak kanskje ikke iverksettes, at forverring i sykdomstilstand ikke identifiseres, økt antall sykehusinnleggelser og økt antall utskrivingsklare pasienter, en kommune som ikke vil være i stand til å møte de økte utfordringene på grunn av den reduserte bemanningen eller på grunn av den i mange år varslede økningen av andelen eldre mennesker og mennesker med kroniske sykdommer. Redusert bemanning vil kunne medføre økt antall sykemeldinger og manglende rekruttering av personell. DETTE vil etter min mening være å tisse i buksa!

I februar 2016 ble det opplyst at varaordfører Kim-Erik Ballovarre på Hvaler ga fra seg 250.000 kroner i lønn. Han ville bruke pengene til skyss for eldre som skal på dagsenter. Kommunikasjonssjef i Seniorsaken, Christin Engelstad, mente dette var å virkelig ta ansvar for kommuneøkonomien han selv hadde vært med på å beslutte.

Rådmann Eriksen ønsker å prioritere å få unna ulovlighetssaker, som når en bolig brukes som feriebolig, eller det settes opp en ulovlig uteplatting. Jeg håper politikerne på Hvaler – men også alle andre steder – innser at man må prioritere med varsomhet når det gjelder helsetjenester!

Som et lite apropos til rådmann Eriksens syn på bemanning i skolen så gikk blant annet Arbeiderpartiet til valg med saker som å ansette 3000 flere lærere med mer tid til hver enkelt elev, innføre en norm for lærertetthet, og å styrke kommuneøkonomien så kommunene kan bruke penger på skole.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags