Tenk om vi kunne vise våre gamle at vi elsker dem både med ord og handling

For dårlig? «Helt grusomt», skriver Linde Gilberg om interiøret på kommunens korttidsavdeling for eldre.

For dårlig? «Helt grusomt», skriver Linde Gilberg om interiøret på kommunens korttidsavdeling for eldre. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

KronikkI Fredrikstad, på Øssia, tilbyr vi eldre mennesker som må ha habilitering/rehabilitering rom du skal dele med flere, gamle senger og skitten linoleum, grønnoransje skillevegger fra 70 tallet, og et inventar jeg ikke trodde lenger fantes annet enn i kondemnerte bygninger. Helt grusomt.

Folka som jobber der er helt supre, har god utdannelse og er glad i mennesker. Så får de sånne arbeidsvilkår! ABB hadde klaget til «Den europeiske menneskerettsdomstolen» om han hadde måttet tilbrakt en eneste natt på et slikt rom.

Er det slik vi skal vise at vi er glad i våre gamle ?

«Takk for at dere ga oss det meste, værsågod her har du en seng og en servant, men pass deg så du ikke faller over henne som ligger ved siden av». Jeg er kvalm, uvel og veldig trist. Som pårørende har jeg mange ganger sett fortvilelsen i øynene på den jeg er glad i. Skal jeg være her? Men jeg rekker jo ikke bort, jeg finner ikke, hvor er den tråden jeg skal dra i? Forvirring forverrer seg ofte på nye steder, og når de gamle får det så stusselig rundt seg på toppen av alt, blir også ofte helsetilstanden verre.

Foreldre har vært med oss et langt liv, og de har hjulpet oss til de kanskje ganglige samfunnsborgere vi fremstår som i dag. Når de blir gamle, bare ordet gammel er jo tabu, blir de, hvis de er uheldige, nødt til å ta til takke med et fysisk forfall på institusjoner samtidig med eget forfall. Ganske forsterkende. Og hva kan de gamle tilby ? Jo, takknemlighet. De kan ikke presse noen, de kan ikke slå i bordet, de kan ikke skrive artikler i avisa, de kan ikke uten videre si ifra. Jeg husker som vernepleierstudent i 1995, vi hadde om eldreomsorgen. Eva Hafstad var foreleser, glimrende som vanlig.

Jeg hevdet at min generasjon ikke ville komme til å godta slike forhold. Vi kommer til å protestere! Hvor på Eva H. sa: «ja kanskje i et kvarters tid».

Hun mente selvsagt at maktfordelingen er så skjev at protesten var null verdt.

En bekjent skriver på min facebook side om temaet:

«X har vært på rehabilitering flere ganger der hvor rullegardiner henger på 1/2 snei og går verken opp eller ned. Fotskammel får ikke alle for de har kun et fåtall. Dostolene vandrer fra rom til rom,har ikke nok osv...»

I Aftenposten leser jeg en lengre sak om temaet. Det står skrevet om de viktigste funnene når det gjelder forfall på sykehjem/institusjoner i Norge.

Rambøll har henvendt seg til alle landets kommuner og fått svar fra drøyt halvparten. Seks hovedkonklusjoner:

1. Drøyt halvparten av de 13.300 heldøgns omsorgsboligene og 24.000 institusjonsplassene som er bygget før 1998 er i brukbar tilstand.

2. Resten må gjennomgå store oppgraderinger eller saneres. Pris: ca. omtrent 37 milliarder kroner eks. moms.

3. Rambøll anslår at 3500 omsorgsboliger og 4550 sykehjemsplasser må saneres og erstattes av nybygg i løpet av de neste ti årene.

4. Vedlikeholdet er mangelfullt og i noen kommuner helt fraværende. Dette skyldes ikke bare knappe ressurser, men noen steder også bevisst nedprioritering bl.a. fordi den statlige støtteordningen tilsier at det lønner seg å bygge nytt.

5. Praksisen i flere kommuner er derfor å spare penger gjennom å begrense vedlikeholdet og bruke bygningen til den må rives, for deretter å bygge nytt.

6. Det er oftest langt mer kostnadskrevende å benytte en 30 gammel bygning enn en ny. Årsak: endrede brukerbehov og nye omsorgsfilosofier.

Kronikkforfatter Linde Gilberg

Kronikkforfatter Linde Gilberg

Hadde jeg hatt penger hadde jeg kjøpt hjelpen selv. For dette møtet var ren skjær offentlig fattigdom. Men jeg har ikke penger utover det vanlige. Og kan ikke kjøpe omsorg fra privat firma. Og ikke ønsker jeg det skal være slik i samfunnet vårt heller. Det sies at å bli gammel er en av våre store tabuer i samfunnet. Vi er veldig opptatte av livets produktive fase, og å være ute av drift er noe vi ikke ønsker å vedkjenne oss. Det er kjempetabu. Vi sier at en på 80 er bare ungdommen, vi tør nesten ikke bruke ordet gammel.

De som jobber på slike steder kompenserer for noe av fattigdommen. Det er en trøst. Men samtidig er det provoserende at de alltid skal ta støyten. Og neste gang noen babler om at de er engler, slutt med det. De er fagfolk som vil det beste for dem som skal motta hjelpen, slettes ikke sendt fra Gud eller Engleskolen. Gi demheller høyere lønn og gode arbeidsvilkår.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags