Alternativ tenkning om eldreomsorgen

Av

Johannes Thue lufter ideer om eldreomsorg, og spør om alternativ tenking kan dempe noe på eldrebølgens fryktede problemer.

DEL

Leserbrev

Historien om eldre på Andøya som fikk gårsdagens fiskeboller på julaften har gått landet rundt. Tilmed Aftenposten tok saken på lederplass. De sier at dette er ikke bare litt trist, men det er også et medisinsk og samfunnsøkonomisk problem. Når 60 prosent av eldre i institusjoner er underernært, hvordan står det da til med pleietrengende som bor hjemme? Når bare 20 prosent av norske kommunepolitikere ifølge en Norstat-undersøkelse er opptatt av god matomsorg for eldre, er det da utsikt til forbedringer?

Det politikerne stort sett er enige om, er at eldre skal få lov til å bo hjemme så lenge de vil eller kan. Man kan få en mistanke om at dette ikke er av hensyn til de eldre, men mer av hensyn til kommuneøkonomien. Her siterer Aftenposten helseministeren som sier: «Dersom en hjemmeboende eldre ikke får hjelp med sitt underernæringsproblem, er det oppskriften på en med behov for en sykehjemsplass innen kort tid – og alle vet hvor dyrt det er, kontra å bo i eget hjem».

Altså, det er billigere for kommunen at eldre bor hjemme så lenge som mulig, men er dette riktig? Her legger helseministeren selv inn en tvil. Det er avhengig av at eldre får riktig pleie og omsorg og riktig mat. Da blir det et spørsmål om hvordan denne kabalen går opp. Hva er årsaken til underernæring og feilernæring blant eldre? Hvorfor mister de matlysten?

Er det regnet på hva det egentlig koster å ha et hjelpeapparat som bruker halve arbeidstiden på å kjøre rundt i bil og fly i trapper?

Fiskeboller fra i går var vel en glipp som hadde blitt forbigått i stillhet om det ikke inntraff på selve julaften, men at det generelt har sammenheng med matkvaliteten, er sannsynlig. Oppvarmet mat smaker sjelden godt. Like sannsynlig er det at sviktende matlyst skyldes generell mistrivsel. Det er ingen tvil om at det er riktig at de fleste ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, men det er neppe optimalt verken for den eldre eller for kommuneøkonomien. Ensomhet og manglende sosial kontakt er et stort problem.

Her oppstår et vakuum som verken kan fylles med god mat eller med korte besøk av hjemmehjelpere. Ensomhet skaper utrygghet og frykt og en manglende selvtillit som etter hvert setter seg som en sperre for evnen til rasjonell tenking. Da går det raskt nedover. Kanskje er dette lagt inn som en naturens avviklingsprosess som fikk de gamle indianere til å sette seg ut i skogen? Noen blir apatiske og noe blir sinte og så kommer angsten.

Er dette en prosess som kan motarbeides og forsinkes. Ja, så absolutt, men da må det skje ved å motarbeide årsakene og ikke bare symptomene. Det er ingen kommune som har råd til så hyppige besøk av hjelpeapparatet at de kan fylle dette vakuumet eller tvangsfôre eldre som ikke vil spise maten sin. Dette blir et spesielt problem for eldre som ikke har familien rundt seg. Problemet burde motarbeides ved å møte de eldres sosiale, og gjerne også de kulturelle, behov, ikke ved å innfri deres ønsker om å bo hjemme. Som helseministeren sier er det en økonomisk gevinst i å utsette innleggelse i sykehjem.

Da blir det et spørsmål om hvordan dette kan gjøres. Et annet spørsmål er om alle faktorer er med i den økonomiske analysen. Er det regnet på hva det egentlig koster å ha et hjelpeapparat som bruker halve arbeidstiden på å kjøre rundt i bil og fly i trapper? Hva koster det å distribuere industrimat til de tusen hjem? Det finnes noen steder eldresenter der eldre bor i et kollektiv i sin egen leilighet med mulighet for å tilkalle hjelp når det trengs og der beboerne kan treffes og ha et sosialt og gjerne også et kulturelt liv.

Å motta slik stimulans fra omgivelsene stimulerer sikkert både tankevirksomheten, matlysten og selvtilliten. Når dette er en kommunal institusjon med dyre bygg, nærmer det seg prisen for sykehjem. Det finnes slike løsninger i privat regi, men da blir prisen så høy at det ikke er for hvem som helst. Kan man finne en mellomvei?

De fleste eldre eier hus eller leilighet. Hvis disse ble solgt og omgjort til selveierandeler i et fellesskap, ville kostnadene kunne reduseres så mye at det passer for flere. Så kunne kommunen også ha noen andeler på utlån. Dette vil ikke være en løsning når krisen er et faktum. Tanken må bearbeides før tankene sløves for mye. Det er viktig at en slik løsning oppleves som positiv og ikke som tvang. Det er viktig å understreke at fordelen med dette ligger på det menneskelige plan, men hvis kommunen kan høste økonomisk gevinst av utsatt og redusert sykehjemsbehov, en mer rasjonell hjemmehjelp og hjemmesykepleie samt bedre kosthold, burde dette kunne være en vinn – vinn- situasjon.

Før olje ble forurensing ble den brukt for å dempe bølgene ved redningsoperasjoner til havs. Kanskje alternativ tenking kan overrisle eldreomsorgen og dempe noe på eldrebølgens fryktede problemer?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags