Hvorfor slår, sparker, spytter og truer pasienter/beboere på sykehjemmene i Fredrikstad?

– Mange ansatte har noe å lære, når det gjelder å kommunisere med pasientene verbalt eller via kroppsspråket, og det å skape tillit, mener Strømnes.

– Mange ansatte har noe å lære, når det gjelder å kommunisere med pasientene verbalt eller via kroppsspråket, og det å skape tillit, mener Strømnes. Foto:

Av

Arvid Strømnes skriver om erfaringer fra da hans far var sykehjemsbeboer, og mener det er mye å ta tak i for å gi god pleie for mennesker med demens og kognitiv svikt. Og han har et eksempel på at det fungerer bra: Smedbakken sykehjem.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det vises til artikkel i Fredriksstad Blad om at det i 2018 ble registrert 852 avvik på sykehjemmene i Fredrikstad. Av disse er 273 av avvikene alvorlige.

Det kan ikke bare skyldes på at over 80 prosent av beboerne har demens eller annen kognitiv svikt som skyldes en sykdom eller skade i hjernen, og som ofte fører til endringer i humør og væremåte ifølge etatssjefen.

For at det skal fungere best mulig for beboerne på et sykehjem, må arealene være utformet lyse og hensiktsmessige. Det er ikke bra når 11 lyspærer ikke fungerer på en avdeling. Den enkelte beboer må få muligheter til å bevege seg og de ansatte må ha muligheter for godt stell. Aktiviteter som underholdning eller en tur ut i frisk luft må det tilrettelegges for. De ansatte må også vite at skjerming ikke handler om å sette skapreoler foran dørene inne på avdelingen for å begrense bevegelsesfriheten til beboerne og for på den måten hindre konfrontasjoner.

Medisineringen er svært viktig. Mange beboere blir i dag overmedisinert på sykehjemmene som fører til forskjellige bivirkninger, som munntørrhet, forstoppelse og svimmelhet. Jeg har selv opplevd at min far har blitt medisinert feil. Måten å løse det på var og be om ordinasjonskortet og selv studere medisinene på felleskatalogen.no og komme med forslag til reduksjon og fjerning på noen medisiner. Forslaget mitt ble godtatt og min fars helse ble bedre etter det.

På Smedbakken sykehjem avdeling Hesteskoen var de svært profesjonelle i behandlingen av beboerne med demens, og viste hva det lå i uttrykket skjermet avdeling.

Det handler ikke alltid om å ha flere på jobb, hvis ikke kvaliteten på det arbeidet som blir gjort er bra nok. Mange ansatte har noe å lære, når det gjelder å kommunisere med pasientene verbalt eller via kroppsspråket, og det å skape tillit. Krenkes beboerne av de ansatte verbalt eller fysisk er det helt normalt at de reagerer med negativ atferd. Det å snakke negativt om min far mens han hørte på skapte ikke akkurat et godt tillitsforhold mellom pleieren og min far.

Flere ganger ringte min far meg rundt klokken 11.00 fordi han ikke fikk stått opp om morgenen. Jeg fikk da høre av pleieren at han hadde fått valget mellom å få hjelp av han eller bli liggende i sengen. Her var det dårlig kjemi mellom pleieren og min far, som var årsaken.

De demente sliter etter hvert med begreper og uttrykk, og har vanskeligheter med å uttrykke seg riktig fordi korttidsminnet har sviktet. Jeg opplevde flere ganger at jeg forsto hva min far mente ved at jeg tolket han riktig, men de ansatte greide ikke det på sykehjemmet. Det som kunne være problemet, var at det var for mange forskjellige ansatte som jobbet med han, og da kunne det bli problemer med å forstå han. Min far ble svært oppgitt over at de ikke forsto han, og han kunne da bli sint.

Både min far og jeg så en gang to pleiere som bar en beboer på en måte som jeg må karakterisere som fysisk mishandling. Det var for meg ikke noen problemer å få roet pasienten ned og få han til å gå selv inn hovedinngangen på sykehjemmet. I stedet for å bære han kunne de ha satt han i en rullestol.

Fredrikstad kommune mangler flere sykehjemsplasser og på grunn av samhandlingsreformen må kommunen ta imot pasienter fra Kalnes som kommer fra en sikringspost på grunn av sin utagerende atferd. De kan da bli plassert på en avdeling der det er ikke utagerende beboere og skade dem.

Tiltaksplanen er et svært viktig dokument som inneholder prosedyrer rundt toalettbesøk, forebygging, hukommelse, søvn, hvile, kommunikasjon, mat, drikke, hygiene, av/påkledning, natur og friluft, musikk, tilrettelagte omgivelser (for eksempel det beboeren har av interesse på tv), medisinsk oppfølging, blodprøver, syn, sosiale forhold, samarbeid med pårørende, bevegelse/fysisk funksjon og forflytting.

Dette er en flott plan, men det som er problemet med denne planen er at mange av de ansatte ikke leser den eller følger den. Den inneholder også uttrykk og begreper som ikke alle pleierne forstår. Jeg opplevde selv ved gjennomgang at det sto følgende «Pasienten blir agitert av andre medpasienter», og jeg spurte da hva betyr egentlig agitere? Betyr for øvrig opphisset, oppskaket eller urolig. Hvorfor ikke fornorske tiltaksplanen slik at alle forstår den?

Virksomhetslederen må også ta tak i problemene, når pårørende og ansatte varsler om psykiske og fysiske krenkelser av beboerne. Det holder ikke da bare å ta det opp i plenum og fortelle at det ikke er greit. Der bør kanskje den som ha utført krenkelsen bli tilsnakket og få en advarsel muntlig eller skriftlig. Arbeidsmiljøloven har også blitt svært betydningsfull og mange ansatte skyver den foran seg, og på den måten frykter ledelsen og selv få varsler på seg.

Jeg har sett store forskjeller på sykehjemmene i Fredrikstad, og har sett hvor det fungerer og hvor det ikke fungerer. På Smedbakken sykehjem avdeling Hesteskoen var de svært profesjonelle i behandlingen av beboerne med demens, og viste hva det lå i uttrykket skjermet avdeling. Der var behandlingen av pårørende, arbeidsmiljø og atmosfæren helt fantastisk flott. Tiltaksplanen ble også fulgt og min far fikk der en flott avslutning på livet. Noe han selv sa, og jeg som verge og sønn skulle ha søkt tildelingskontoret tidligere om flytting.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags