Moderne tjenester virker ekskluderende. Hvordan forsvarer du det, Sanner?

Moderne, men ikke for alle: Banktjenester blir elektroniske og gebyrene på de gamle papirløsningene skrus i været. Bilde fra DNB Nor som tilbyr dem som møter opp i banken assistanse til slike tjenester.

Moderne, men ikke for alle: Banktjenester blir elektroniske og gebyrene på de gamle papirløsningene skrus i været. Bilde fra DNB Nor som tilbyr dem som møter opp i banken assistanse til slike tjenester. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Skal moderniseringen være til hjelp for folk flest, sikre velferden, sikre sosial trygghet, eller er den til for sjefene i bankene og i Posten, og for moderniseringsekspertene i Staten, spør Svenn Martinsen.

DEL

Kronikk 

– Vi ønsker et inkluderende samfunn der alle kan delta på lik linje. Derfor skal nå digitale læremidler i skolen bli tilgjengelige for alle skoleelever og studenter, uavhengig av funksjonsevne, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne, sitert fra en pressemelding fra regjeringen nå før jul i fjor.

I samme pressemelding sier Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner at teknologien gir bedre muligheter til å skape et mer inkluderende samfunn, og at det er dette som er bakgrunnen for regjeringens beslutning.  

Spørsmålet er: Er det virkelig slik at makthaverne ønsker et inkluderende samfunn? Det blir virkelig det store, store spørsmålet i politikken fremover! La oss se på noen utviklingstrekk på dette området – hva som er situasjonen.

Det er bra selvsagt at man tenker tilgjengelighet og inkludering for alle på undervisningssektoren, men hva med dette: Nav er pålagt å ha en tolketjeneste for hørselshemmede og døvblinde, men ikke for blinde og svaksynte!

  • Jan Egil Johansen: Er noen politikere helt blinde, eller døve, eller?

NRK er pålagt å ha tegnspråk og teksting for døve i fjernsynets nyhetssendinger, men ikke tilsvarende krav mht. synstolking for blinde/svaksynte! Synstolking er en beskrivelse av de levende bildene, for eksempel innholdet i en film eller hendelsene i en fotballkamp, på en så levende og presis måte at de blinde eller svaksynte kan «se» hva som skjer.

Denne manglende servicen overfor blinde og svaksynte strider imot utgangspunktet for eksisterende og kommende lovgivning som fokuserer diskriminering og tilgjengelighet for alle, samt utgangspunktet for å utarbeide en ny Norsk Standard for universell utforming av tjenester, som nå foreligger: NS 11030.

Det er direkte merkelig at dette diskriminerings- forholdet mellom to grupper funksjonshemmede virker å være helt greit for politikerne og myndighetene.

Dette er uten tvil en diskriminering mellom to grupper funksjonshemmede (fått bekreftet av Likestillings- og diskrimineringsombudet). Vanligvis tenker vi på diskriminering som forskjellsbehandling i denne sammenheng (tilgjengelighet) mellom funksjonsfriske og funksjonshemmede. Det er direkte merkelig at dette diskrimineringsforholdet mellom to grupper funksjonshemmede virker å være helt greit for politikerne og myndighetene.

Videre mht. samme tema: Banktjenestene og posttjenestene som de siste årene er blitt lagt om og gjort utilgjengelige for gamle som ikke har utstyr eller kunnskap til å utføre tjenestene på digitale plattformer. En klar politikk og strategi går tydeligvis ut på å tvinge eldre til å gå vekk fra å utføre betalingstjenestene på papir, som for eksempel bankgiroblanketter, ved å gjøre papirløsningene svært mye dyrere enn før.

Dette er ikke akkurat å legge banktjenestene til rette for alle. Det er ingen inkluderende behandling av eldre kunder. Det er jo det stikk motsatte: Ekskluderende utforming av tjenestene!

All universell utforming skal nemlig ta utgangspunkt i de grunnleggende behov og ønsker hos brukergruppene, inklusiv funksjonshemmede og eldre.

sitatsm2Det er brukt store ressurser på å lage en ny lovgivning ut fra Norges ratifisering av FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter, som er ratifisert av over 150 land. Det er sagt mye bra og lagt opp til også, en inkluderende politikk på papiret; for eksempel standarder for bygg og anlegg, for transport og andre tjenester her i Norge, standarder som skal sørge for at alle har god tilgjengelighet.

Så ser vi altså at bankene ikke tar hensyn til eldres behov. Enkelte banker legger ned sine lokaler, eller de flytter til en mindre tilgjengelig lokalisering utenfor bykjernen. Skal du snakke med bankfolkene i deres lokaler, kan det hende at du må avtale møte på forhånd, via en telefontjeneste et helt annet sted i landet, og som går ut på å velge blant fem, seks alternativer som leses opp av en maskin, for deretter å måtte vente ofte mange minutter på å få snakke med et menneske.

Kanskje etter mye tid og strev får du ordnet med audiens i et kontorlokale utenfor bykjernen, i fjerde etasje. Er dette god tilgjengelighet for alle?

Og vi ser at også myndighetene legger opp til at alle skal inn på digitale plattformer; alle skal lese brev i digitale postkasser, selv om man som mottager av offentlig informasjon ikke ønsker det og heller ikke har forutsetningene for slike mottak, nemlig datamaskiner og kunnskap om slike nye løsninger.

Papirpengene i bankene skal også vekk, og gebyrene for å håndtere fysiske penger økes betraktelig. Alle skal over på løsninger som i dag er mye billigere enn papirløsningene, men som etter hvert helt sikkert kommer til å bli økt betraktelig.

Så derfor er mitt spørsmål til myndighetene og bankene, og posten også, der det koster 100 kroner å betale en regning på 200 kroner: Hvorfor skjer dette når målsettingen så høylytt er et inkluderende samfunn, der fysiske omgivelser og tjenester skal være tilgjengelige for alle? Når bankene og Posten forteller oss hele tiden at mennesker er for dyre å ha i arbeid. Derfor må de vekk fra lønningslistene. Altså blir de ekskludert fra arbeidslivet, mens de har vært inkludert!

sitatsmHvorfor skjer dette da Jan Tore Sanner? Når målet er et inkluderende samfunn?

Kan du forklare hvorfor du snakker om et inkluderende samfunn, når alt ser ut til å dreie seg om å ekskludere – ekskludere og diskriminere ved hjelp av en prispolitikk og en konkurransepolitikk som er helt hinsides. Der det er greit å konkurranseutsette tjenestene slik at de billigste, private aktørene med de dårligste og ofte lovstridige løsningene vinner?

Skal moderniseringen være til hjelp for folk flest, sikre velferden, sikre sosial trygghet, eller er den til for sjefene i bankene og i Posten, og for moderniseringsekspertene i Staten? Kan du svare det norske folk på dette spørsmålet, Jan Tore Sanner? Du er tross alt sjefen for moderniseringen, hvor alt føles mer og mer fjernt for folket, og at alt skal baseres på tallene i et regnskap. Et regnskap som regner ekskludering automatisk om til gevinst, under det store politiske banneret: Inkludering er vårt mål! Hvis du greier å få dette til å henge på grep, Sanner, så skal jeg «bøye meg dypt i hatten» for deg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags