Batterirevolusjonen vil gjøre transport billigere

– Analyseselskapet Bloomberg anslår at elbusser kommer til å utkonkurrere dieselbusser innen de neste fem årene, heter det i innlegget. Bildet viser kinesisk elbuss som ble presentert under bilmesse i Tyskland i 2016.

– Analyseselskapet Bloomberg anslår at elbusser kommer til å utkonkurrere dieselbusser innen de neste fem årene, heter det i innlegget. Bildet viser kinesisk elbuss som ble presentert under bilmesse i Tyskland i 2016. Foto:

Av

– Litiumbatteriene har i løpet av de siste ti årene utviklet seg til å bli en industri som ser ut til å endre all transport, verktøyene vi bruker og måten vi opererer strømnettene våre. Det blir for eksempel mye billigere å kjøre bil.

DEL

Leserbrev

Noen ganger kommer det teknologiske løsninger som blir gjennomgripende og endrer samfunnsutviklingen. Et av de viktigste kjennetegnene på en slik teknologi er at den kan anvendes på mange områder og at den løser viktige utfordringer på en god og kostnadseffektiv måte. De nye oppladbare litiumbatteriene er en slik teknologi.

Litiumbatteriet ble oppfunnet av Esso på 1970tallet, men det var Sony som i 1981 først tok det ibruk. Batteriet ble etter hvert standard i elektronikk man kunne bære med seg som for eksempel datamaskiner og videokamaraer. Litiumbatteriene har i løpet av de siste ti årene utviklet seg til å bli en industri som ser ut til å endre all transport, verktøyene vi bruker og måten vi opererer strømnettene våre.

En viktig hendelse som har vært avgjørende for litiumbatterienes suksess fant sted i California tidlig på 1990-tallet. En liten gründerbedrift som het Tesla eksperimenterte med å utvikle en elektrisk drivlinje til sin Model T-zero. De hadde egentlig satset på en type batterier kalt nikkel hybridbatterier, men oljeselskapet Chevron, som hadde sikret seg kontroll over de viktigste patentene til denne typenbatterier, hindret Tesla i å ta i bruk batteriene, så de ble tvunget til å bruke litiumbatterier.

Litt senere kjøpe en kar ved navn Elon Musk selskapet. Han etablerte et partnerskap med den japanske elektronikkgiganten og batteriprodusenten Panasonic og resten er, som man sier, historie.

Det viktigste med denne utviklingen er selvsagt at vi ikke ødelegger livsgrunnlaget, men i tillegg tyder alt på at energi ser ut til å bli mye billigere, særlig den vi bruker til transport. Det bli for eksempel mye billigere å kjøre bil.

I en høring arrangert av Senatet i USA 6. februar 2019 informere direktør Simon Moores i analyseselskapet Benchmark Minerals Senatet om utviklingen innen den nye batteriindustrien. Moores kunne informere om at i løpet av de 14 månedene siden sist han hadde orientert Senatet om saken, hadde antallet eksisterende og planlagte store batterifabrikker gått fra 17 til 70. Disse fabrikkene vil ha en produksjonskapasitet til å levere batterier til om lag 22 millioner elbiler.

Det hører med til historien at Moores også informerte Senatet om at USA har så godt som null kontroll over mineralressursene som utgjør fundamentet til det som ser ut til å bli en kjernekomponent i fremtidens energisystem. De fabrikkene det er snakk om, vil produsere små celler. Teslas Gigafactory vil for eksempel i all hovedsak produsere noe som kalles 2170-celler, de ser ut som vanlige «lommelyktbatterier» og har en diameter på 21 mm og en lengde på 70 mm.

En Tesla Model 3 med en batteripakke på 75 kWh har 4 416 slike celler. Andre produserer celler som ser annerledes ut, men det er alltid snakk om mange små celler. Tesla er ikke den eneste produsenten av slike battericeller. LG-Chem, Samsung og SK-Innovation er store koreanske produsenter, Panasonic og NEC er store i Japan og Kina har BYD, CATL og EV-Energy. De fleste av disse aktørene har fabrikker på gang på flere kontinenter, men hovedsatsingen er i Asia og mot elektriske kjøretøy.

Prisene har falt dramatisk. I 2010 kostet en batteribank til en elbil 9 915 kroner per kilowatt time (kWh) lagringskapasitet, i fjor var prisen nede på 1 521 kr per kWh. Det ser ut til at vi i løpet av de neste fem årene kommer under 855 kr per kWh. Verden rundt settes det i gang masseproduksjon av drivlinjer for elbiler med batteripakker på mellom 50 og 100 kWh. Dette innebærer en rekkevidde på mellom 30 og 60 mil på de fleste modeller.

En svært viktig faktor i denne overgangen er at en elektrisk drivlinje til en bil har om lag 25-30 bevegelige deler, mens en drivlinje med en forbrenningsmotor har om lag 2500-3000 bevegelige deler.

I overgangen til elektrisk fremdrift ser det ut til at bybussene vil spille en viktig rolle. Det er ting som tyder på at elektriske busser allerede er i ferd med å bli mer lønnsomme enn busser med fossil fremdrift. Kina introduserer for eksempel 7500 elbusser per måned! Analyseselskapet Bloomberg anslår at elbusser kommer til å utkonkurrere dieselbusser innen de neste fem årene. Storbyen Shenzhen har nylig erstattet alle sine 16.000 dieselbusser med elektriske og Shanghai gjør det neste år. Alt tyder på at alle verdens byer vil gjøre dette i løpet av de neste årene.

Det er hovedsakelig økonomi og lokal forurensing som driver denne utviklingen, men elektriske busser er også mer komfortable. Det arbeides også intenst med å utvikle nye såkalte faststoffbatterier. Disse batteriene vil kunne senke prisene, samt vekt og volum og dermed øke rekkevidden ytterligere. Men det er viktig å være oppmerksom på at målet på mange måter er nådd. Vi har i dag batteripakker til elbiler som konkurrerer helt fint med fossilmotorer og de blir billigere og billigere.

Vi ser en utvikling som på mange måter minner om det som skjedde med solenergi. Der har det vært mange som har forsøkt seg med nye typer solceller, men de har stort sett ikke klart å konkurrere med vanlige silisiumceller fordi produksjonsvolumet og de følgende lave prisene på silisiumcellene ble for sterkt.

Et annet område hvor litiumbatterier ser ut til å bli svært anvendbare, er som stabilisatorer i strømnett. De aller fleste strømnett drives av en kjerne av store kraftverk som produserer det man kaller bunnlast. Så har man i tillegg diesel-/gasskraftverk hvor en har mulighet til «å gi gass» og som tar toppene. Denne strømmen er svært dyr fordi man har dyre maskiner som går på noen få prosent av sin kapasitet størstedelen av døgnet. Det viser seg at store batteribanker hvor en har mange containere fulle av litiumbatterier kan bidra til å levere mye strøm raskt. Det innebærer at en kan slippe å ha gassturbiner gående 24/7.

Tesla bygget et slikt anlegg i Hornsdale i Australia og der rapporteres det om en besparelse på 90 prosent. Alt tyder på at litiumbatteriene kommer til å bli en viktig del av strømnettet. Innfasingen av store mengder billig, men ustabil, sol- og vindenergi vil gjøre stabiliserende batterier enda viktigere. Det viktigste med denne utviklingen er selvsagt at vi ikke ødelegger livsgrunnlaget, men i tillegg tyder alt på at energi ser ut til å bli mye billigere, særlig den vi bruker til transport. Det blir for eksempel mye billigere å kjøre bil.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags