I dokumentarfilmen Pøbler får vi nok et vondt bevis på at det kan være vanskelig å fullføre skolen hvis man har dysleksi. Vi følger hovedpersonen Jan Olav, som strever på skolen og ender opp som en del av frafallstatistikken.

Når flertallet i klassen en etter en knekker lesekoden, tallkoden og språkkoden, er det fortsatt mange som ikke gjør det. Noen av dem har behov for mer tid. Noen har rett og slett fått for dårlig opplæring. Men for ca. fem til ti prosent av befolkningen skyldes det spesifikke vansker som dysleksi, dyskalkuli eller SSV (spesifikke språkvansker).

For oss er det innlysende at det er en sammenheng mellom dårlige basisferdigheter og frafall i skolen. Uten ferdigheter i lesing, skriving og regning blir det rett og slett for vanskelig å tilegne seg kunnskap, være motivert, henge med, og fullføre. Sandefjord vgs. er Norges største videregående og en av våre dysleksivennlige skoler. De har et frafall på kun 2.9 prosent. Hovedgrunnen er at de som dysleksivennlig skole har effektive systemer med rask identifisering og oppfølging med presise tiltak. Det er et tankekors at de som videregående skole oppdager udiagnostisert dysleksi hos rundt 40 nye elever hvert år.

Bingoskole. Det er idag ingen nasjonale retningslinjer for å fange opp de som strever og følge opp med presis hjelp. Det er store lokale forskjeller og mange opplever det som ren flaks om man får hjelp eller ikke.

Jan Olav fra "Pøbler" kan ikke lese sammenhengende tekst, men han kan enkeltord som for eksempel henlagt eller fengslingsmøte. Han ga opp da han ikke fikk nok hjelp på skolen.

"Hvis man skal i fengsel står det alltid i overskriften. Hvis ikke kaster jeg bare brevet,” sier han i filmen. Jan Olav ble etter hvert sint. Så sint at det kanskje var det eneste læreren så. Vi spør igjen: Ville det vært så gærnt med nasjonale standarder som passet på at Jan Olav ble fanget opp og fikk riktig hjelp i skolen?

Dysleksivennlig skole. Med sertifiseringsprosjektet «Dysleksivennlig skole» bygger vi et nettverk av gode skoler. Skolene representerer i tillegg til godt arbeid, også en rekke utfordringer. Dårlig økonomi, størrelse, mottaksskoler osv. Men de klarer det. De er en suksess. Det forteller oss at det er mulig for alle skoler å jobbe på en måte som støtter alle elever som strever på skolen.

Det er ikke sånn at barn med dyskalkuli i Lakselv har behov for en annen matteopplæring enn barn på Jæren. Det er like urimelig at barn med språkvansker står uten hjelp på Vestlandet som på Østlandet. Kriteriene vi stiller til våre dysleksivennlige skoler bør innføres som en nasjonal standard. I mellomtiden bør hver og en kommune ha som mål at skolene deres blir dysleksivennlige.

Lokal satsing nå! Det er gledelig at vi nå ser at dette skjer over hele landet. Ikke bare har SV klint til og bedt regjeringen legge frem en konkret tidsplan for at alle skolene i hele landet skal bli dysleksivennlige. Tilsvarende lokale forslag fra forskjellige partier i ulike kommuner legges nå frem over hele landet. Det vil vi ha mer av! Nå er det på tide at Østfold får sin første Dysleksivennlige skole! Slikt blir det god omtale av i tillegg til at den enkelte elev vil nyte godt av det.

En dysleksivennlig skole er en svanemerking av gode skoler! God valgkamp, bruk stemmeretten og få med deg ”Pøbler” på kino!