Språk og makt til barn med Downs syndrom

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Karen Knudsen Synnes og Karianne Hjørnevik Nes bruker den internasjonale dagen for Downs syndrom, 21. mars, til å slå et slag for språkopplæring: – Mangel på språk skaper avmakt.

DEL

Kronikk 

Språk er makt. Mangel på språk skaper avmakt. De aller fleste barn med Downs syndrom har språkvansker og er fortsatt i 2018 i en utsatt posisjon for diskriminering, tvang, manglende opplæring og deltagelse i samfunnet. I dag vet vi at de aller fleste barn med Downs syndrom har gode språklige evner og kan utvikle et funksjonelt språk ved hjelp av strukturert språktrening. Men funksjonshemningen språkvanske blir ofte ignorert i arbeidet for likestilling og likeverd for barn og unge med Downs syndrom.

I 2016 kom Rettighetsutvalgets rapport På lik linje som slo fast at mennesker med utviklingshemming diskrimineres på en rekke områder, blant annet retten til likeverdig opplæring, retten til selvbestemmelse og til individuell tilrettelegging av helse- og omsorgstjenester.

I Barneombudets rapport om elever med spesialundervisning med den treffende tittelen «Uten mål og mening» fra mars 2017 kunne vi lese om lærere som ikke har nødvendig kompetanse, lærere som ikke har forventninger til barna, skoler som ikke klarer å tilpasse undervisningen og en skolehverdag preget av utrygghet. Det skaper bekymring og uro. Kunnskapsministerens reaksjon på rapportene var å sette ned et ekspertutvalg for å utrede hvordan spesialundervisningen kan bli bedre. Utvalget kommer med sin rapport 5. april. Vi håper språk som grunnlag for deltagelse og læring har stor plass i utvalgets arbeid.

Språket læres ved å samtale, lytte, prøve, utforske, bli veiledet, støttet og oppmuntret.

I 2018 er retten til et forståelig språk ikke kontroversielt. Det er en menneskerett å få tenke, å ha egne meninger og å bli hørt. For å tenke og danne seg egne meninger trenger man språk, og for å bli hørt trenger man kommunikasjon og språk. Dette betyr at alle som har en kommunikasjons- og/eller en språkutfordring, er forhindret fra å hevde sine grunnleggende rettigheter. 

I et av verdens mest likestilte og rike land tenker vi at mennesker med Downs syndrom i 2018 får god og effektiv språktrening i barnehage og skole. En undersøkelse gjennomført av International Association of the Karlstadmodell (IAKM) og Norsk Nettverk for Down Syndrom (NNDS) blant 157 foreldre til barn med Downs syndrom viser at 86 prosent av barna får språktrening i dag, mens 14 prosent ikke får språktrening.

Med språktrening menes at det jobbes aktivt for at barnet skal utvikle språket sitt for selv å bli forstått og for å forstå andre. Undersøkelsen viser heldigvis at de aller fleste barna i barnehagealder får språktrening, mens tallene for skolebarna bekymrer. Allerede i småtrinnet er det økning i antall barn som ikke får språktrening- og antallet øker på mellomtrinnet. For barn og unge 17 år og eldre viser undersøkelsen av nesten halvparten av barna ikke får språktrening.

Et godt språkmiljø er avgjørende for å utvikle språk. Alle barn trenger å lære språk av sine omgivelser; familie, venner, naboer. Kinesiske barn lærer kinesisk i Kina, norske barn lærer norsk i Norge. Språket læres ved å samtale, lytte, prøve, utforske, bli veiledet, støttet og oppmuntret. Barn med Downs syndrom trenger tilrettelagte språkmiljøer for å lære språk blant annet med hensyn til tempo, tydelighet og tegn som støtte til talen.

Aktuelt:

  • Den første internasjonale Downs syndrom-dagen ble holdt 21. mars 2006.
  • Datoen henspiller på kromosompar 21, som ved Downs syndrom har et ekstra tillegg.
  • 21. desember 2011 erklærte FNs generalforsamling i en resolusjon at 21. mars skal være den internasjonale Verdensdagen for Downs syndrom.

Undersøkelsen viser at 80 prosent av barna trener språk på enerom med en voksen og at for 20 prosent av barna er det assistent uten faglig utdanning som har ansvaret for språktreningen. Språkmiljøene er altså ikke optimale. Det er også urovekkende at kun halvparten av foreldrene opplever at språktreningen skjer i samarbeid med foreldrene.

Foreldrene er en viktig del av barnas språkmiljø. Om det ikke foregår samarbeid om språktrening, kan det bety at foreldrene fratas muligheten til å bidra målrettet i arbeidet med språkutvikling.

Det kan også indikere at ressursene som brukes på språktrening av det offentlige, ikke er effektiv ressursbruk. Undersøkelsen viser også at 56 prosent av foreldrene som er misfornøyde med språktreningen er misfornøyde fordi de som har ansvaret for språktreningen ikke har tilstrekkelig kompetanse.

Mange barn opplever derfor dobbel urett: Barnet har en funksjonshemning og den fører til at man stenges ute fra språkmiljøer som er avgjørende for språkutvikling, i tillegg fører mangel på kompetente språktrenere til manglende tilrettelegging. Det blir altså dobbelt så vanskelig å utvikle språket for barnet som i utgangspunktet er funksjonshemmet.

Mye tyder på at manglende oppmerksomhet på betydningen av gode språkmiljøer, manglende foreldresamarbeid og manglende språkkompetanse hos ansatte rammer både barna direkte og samfunnet indirekte som går glipp av de store ressursene som barna besitter.

Vi håper regjeringens ekspertutvalg adresserer språkvansker på en grundig måte i arbeidet med likeverdig opplæring for alle. Om språkvanskene blir mindre kan barna lære mer, delta mer og graden av funksjonshemningen i møte med samfunnet bli mindre. Bedre språktrening er et effektivt virkemiddel for likestilling og likeverd!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags