I dag, mandag, er det verdensdagen for Down syndrom. Jeg vil oppfordre alle til å anerkjenne mennesker med Down syndrom som medmennesker ved å smile og si hei!

«Mamma, du vil ikke tro så mye folk glaner! Men jeg har jo fine briller!» Utsagnet er fra min datter på ti år som lever med Down syndrom. Og hun tuller ikke. Som mor erfarer jeg at de aller fleste ukjente som min datter møter i kjøpesenteret, på gata eller i svømmehallen sperrer øynene opp og får et lettere uintelligent oppsyn med halvåpen munn.

Særlig gjelder dette barn. Det gir noen utfordringer for menneskemøtene til min datter og de andre menneskene med Down syndrom som opplever akkurat det samme. Hva skal man gjøre? Sperre opp øynene tilbake? Klistre på seg et smil eller slå øynene ned og gå fort forbi? Mange velger det siste, og jeg forstår det så godt.

Møte med det ukjente

Mennesker med Down syndrom er for de aller fleste noe annerledes og ukjent. I møte med det ukjente reagerer vi ofte med overraskelse og frykt.

Verdensdagen for Down syndrom

  • Datoen for Verdensdagen for Down syndrom 21. mars henspeiler på kromosompar 21 og skal brukes til å spre kunnskap om diagnosen.
  • Den første internasjonale Down syndrom-dagen ble holdt 21. mars 2006 - og over hele verden har dagen allerede blitt en innarbeidet som en dag for feiring og opplysning.
  • Kunnskapen om syndromet har økt vesentlig de siste 20 årene. Samtidig har internasjonal forskning bidratt til et bedre og lengre liv for de som lever med diagnosen.
  • I dag har de aller fleste mennesker med Down syndrom et godt liv med familie, venner, jobb og fritid. Akkurat som deg og meg.

Filosofen Kristeva sier dette om annerledeshet og funksjonshemning: Funksjonshemning er en sårbarhet som angår oss alle og vår frykt for selv å bli annerledes og ikke kunne prestere som forventet.

Jeg tror at annerledeshet ikke er farlig når man er vant til det. Er man trygg på og kjenner igjen annerledesheten kan man sette pris på forskjelligheten og det mangfoldet den skaper. Derfor er min oppfordring til deg i dag: Klipp ut eller print bildet i denne kronikken og heng den på et sted du ser hver dag. Øv deg på å smile og si hei til bildet og lær barn og barnebarn det samme. Bidra til mer anerkjennelse og mindre glaning i møte med mennesker med Down syndrom! Slik kan du gi økt selvfølelse, stolthet og identitet til mennesket du møter.

Hurra for Fredrikstad turn!

Min datter går på Fredrikstad turn. Der jobbes det med holdninger fra dag én. Alle får beskjed om å hilse ordentlig og si ha det ordentlig. De voksne er gode rollemodeller og forventer og passer på at barna følger opp. Det er enestående og like rørende hver gang vi bringer og henter.

Og alle foreldre uten unntak følger opp eksempelet til sine barn. Hei Sanna! Ha det Sanna! Slik skaper Fredrikstad turn et inkluderende miljø der alle anerkjennes som likeverdige mennesker. Det høres kanskje ikke så mye ut, men for vårt barn er det unikt å være i et slikt miljø. Hun stråler når hun kommer hjem fra turn, hun har blitt sett og anerkjent som de andre.

Hva er Down syndrom?

Down syndrom er ingen sykdom, man kan verken bli frisk av eller ta medisiner for Down syndrom. Mange snakker om Down syndrom som om man mangler noe eller noe man skal reparere. En annen mor har sagt dette: Vi ble presentert for et barn med et kromosom for mye. Det utnytter han godt! Det ekstra kromosomet som vi mangler, er fylt til randen med omsorg, empati og ekthet.

Down syndrom er noe man har og ikke noe man er, like lite som man er epilepsi eller er allergi. Jeg pleier å forklare at Down syndrom er en genetisk tilstand på linje med at noen har brune øyne og noen har blå, det er slik man er født og man kan ikke gjøre noe med det.

Folkens – vi lever i 2016. La folk med Down syndrom få en sjanse til å vise at de er akkurat like mye verdt som meg og deg- start med å si hei.

I 2016 kan de fleste mennesker med Down syndrom lære og utvikle seg som andre, det tar bare litt lengre tid. Her noen forslag til hva du kan si til ditt barn eller ungdom: Det barnet har Down syndrom, det betyr at han er akkurat like mye menneske som deg og liker Kaptein Sabeltann like mye som deg, men han ser litt annerledes ut enn deg. Jeg tror han er en god venn. Eller: Den ungdommen har Down syndrom. Hun har akkurat de samme drømmene og lengslene som deg, og er like glad i mobilen og vennene sine som deg. Hun ser litt annerledes ut, men er et verdifullt medmenneske.

Likestillingskamp pågår

For hundre år siden mente mange at kvinner ikke kunne utdanne seg eller bidra til å bestemme hva slags samfunn vi skulle ha. Argumentene for å holde kvinner unna utdanning og politikk var kvinners evner, deres biologi og hvor deres plass i samfunnet egentlig var: ved kjøkkenbenken og underlagt mannens bestemmelse.

Knappe 50 år etter sto kampen i USA der afroamerikanere kjempet for sine menneskerettigheter. For mennesker med Down syndrom pågår denne kampen fortsatt. Rett til likeverdig utdanning, egen bolig og arbeid er ingen selvfølge for den personen med Downs syndrom du møter i gågata.

Folkens – vi lever i 2016. La folk med Down syndrom få en sjanse til å vise at de er akkurat like mye verdt som meg og deg- start med å si hei.