Gå til sidens hovedinnhold

Siden jeg valgte å fortelle at jeg er halvt utenlandsk så skal han hate meg

Artikkelen er over 3 år gammel

– Vi har ikke «lov» til å være stille og smile høflig og når nazister demonstrerer i gatene og ønsker å masseprodusere hatet sitt, skriver Ida Johnsen etter sitt møte med Den nordiske motstandsbevegelsen i gågata.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg må ventilere lørdagens sterke inntrykk: I dag gikk jeg tur med datteren min og der, midt i gågata står «Den nordiske motstandsbevegelsen» med flagg og banner, og deler ut flyers til folk. Jeg kjenner på en stor vondt klump av sinne, minner, frustrasjon og sorg når jeg ser dem. Skjønner de egentlig hva de gjør?

Jeg ser at folk smiler til de og takker høflig nei til flyer'n, på samme måte som de høflig takker nei til «Redd Barna» eller «Amnesty» og går videre. Jeg vurderer å snu å gå en annen vei, bare for å unngå ubehaget. Men det blir for dumt, jeg ønsker å konfrontere dem, i det minste få ytret en form for motstand. En ung fyr smiler fra øre til øre mens jeg nærmer meg, han går meg i møte og rekker ut flyeren. «Her, vær så god?»

Det er så fort gjort, å rekruttere en ung sjel på utkikk etter tilhørighet eller beskyttelse.

 

Jeg ser på han og spør: «Hva skal jeg med den?»

«Nei, jeg ønsker jo å informere deg om hvem vi er og hva vi står for da» (fortsatt like blid).

«OK, så hva står du for da?» Svarer jeg.

«Nei, vi er jo sosial-nasjonalister da» svarer han, i tydelig forventning til at jeg skal verve meg til hans politiske agenda.

«Ja, nynazist»? Svarer jeg.

«Ja, noen kaller oss det også.»

«Ja, hva mener du om innvandring da?» Sier jeg.

«Nei, vi vil jo ha dem ut av landet, vi er imot blanding av rase.»

«Ja, så hva skal JEG med flyer'n din da? Du ønsker mammaen min ut av landet og du kommer her til meg som er et «direkte produkt» av blandet rase og du ønsker å rekruttere meg? Hva tenker du om at jeg er blanding da?»

«Nei, det er jo synd for deg.» svarer han.

«Synd for meg er det i hvert fall ikke, jeg har det helt fantastisk bra jeg! Men det er deg det er synd på, som har et så snevert syn på mennesket at du ikke klarer å se at alle mennesker er like mye verdt!»

Etter dette ble han ganske irritabel og usaklig og begynte å snakke om at mordere og voldtektsmenn ikke har samme verdi som andre mennesker og prøvde å dra paralleller fra dette til hudfarge osv. Noen andre fra motstandsgruppa begynte å nærme seg oss bakfra så jeg valgte å ta med meg datteren min å gå derfra.

Mens vi går vekk får jeg bare lyst til å gråte. Gråte på mine vegne, på datteren min sine vegne og på den fremmede mannen sine vegne. Jeg ønsket å ta bort denne «lillestore» onde biten av verden til datteren min og si at den er borte nå, og den kommer aldri mer tilbake. Og jeg ønsket at den mannen skulle våkne fra alt hatet som han var fylt av og innse at han står for er en grusom ideologi som burde ha dødd ut sammen med Hitler.

Bare det at han var så positiv innstilt til meg og håpefull til at han fikk med seg en ny «følger», før han forsto at jeg var «blandingsrase». Kun fordi jeg fortalte han det, om jeg ikke hadde sagt noe og bare jattet med, hadde han nok ikke merket noen forskjell på meg og en arisk person. Vi kunne ha blitt kompiser, men siden jeg valgte å fortelle at jeg er halvt utenlandsk, så skal han hate meg, han skal hate barnet mitt og han skal hate mamma og resten av familien min.

Det er så fort gjort, å rekruttere en ung sjel på utkikk etter tilhørighet eller beskyttelse.

Det blir så tydelig hvor viktig det er å tørre å bry seg. Ikke bare gå forbi å tenke at dette er ikke min kamp, dette er ikke mitt problem. Når det gjelder nazisme, blir det å tie på mange måter litt det samme som å samtykke. Vi lar det være, vi lar det vokse. Vi er opplyste mennesker, vi vet at 2. verdenskrig skjedde. Det startet med Hitler og hans tanker, som videre utviklet seg til et felles hat med alle dets konsekvenser.

Vi har ikke «lov» til å være stille og smile høflig når nazister demonstrerer i gatene og ønsker å masseprodusere hatet sitt. Vi kan si nei og vi kan si hvorfor vi sier nei. Vi kan tydeliggjøre at vi er helt uenig (uten å starte krig eller såsskamp), men vi kan ikke smile pent og gå videre som om at dette ikke skjer, som om at dette ikke har skjedd før. Min bønn for fremtiden er enhet, fred og medmenneskelighet.

Les også

FB mener: Fredrikstad er intet fristed for hatefull ideologi!

 

Kommentarer til denne saken