Fredrikstad, no kjæm vi!

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

– La oss møte hatet med kjærlighet, musikk og dundrende jubelrop så både grenseloser, Henki og Vivi hører oss oppi evigheten. Vi har virkelig noe å juble for. Nazistene har ingenting. Den 29. juli er Fredrikstad alles by. Vi kommer fra hele Norge. Fredrikstad, no kjæm vi!, skriver Jostein Pedersen i dette innlegget.

DEL

MeningerNår Den nordiske motstandsbevegelsen holder demonstrasjon i Fredrikstad, aner de ikke hvem de leker seg med. Vær sikker; vi kommer. Og Fredrikstad vinner.

Ytringsfrihet er et honnørord som brukes flittig særlig av makthaverne. Det er feil. Det er ingenting fint og flott med ytringsfrihet. Det er en hardt tilkjempet rett som er opp til enhver å bruke. I Norge tar vi den som en selvfølge og gir makthaverne tillit til å forvalte den. Som regel forvalter vi den selv – og det skjer også den 29. juli i en av Norges vakreste byer.

Av alle steder i Norge velger nazistene i Den nordiske motstandsbevegelsen Fredrikstad å demonstrere mot homofili og alt annet de synes er fælt. Det er ikke til å tro og de skal skamme seg.

Demonstrasjonen er et hån mot byens innbyggere og resten av Norge. Østfold har en sentral rolle i norsk motstandskamp under krigen. Per dags dato finnes ikke tall på hvor mange mennesker som reddet livet takket være grenseloser over til Sverige, til lands eller til vanns. Som historien forteller, var dette svært risikabelt der egne liv og familiers liv ble satt i fare. Vi er tusenvis av nordmenn som er Østfold evig takknemlig for at vi har venner, foreldre, besteforeldre og oldeforeldre i live i dag, for at modige og anstendige østfoldinger satte livene sine på spill og fraktet nødlidende over grensen mens kulene haglet. Dere blir aldri glemt og vi skal aldri, aldri slutte å fortelle historien.

Østfold har – til tross for folkehumoren om et traust og litt saktmodig folkeslag – alltid vært en av landets mest radikale og fordomsfri fylker. Siden guttehvalpene i Den nordiske motstandsbevegelsen skal demonstrere mot homofili, er vi mange som ønsker dem velkommen til gamle slagmarker.

Saken om Henki Hauge Karlsen (1957-1988) er en skamplett ikke bare på Østfolds historie, men også Norges. Og tro meg, den er kjent langt utenfor Norges grenser som et skrekkens eksempel.

Hauge Karlsen var den første i Norge som stod frem som HIV-positiv, hvilket kunne føre til AIDS. På grunn av diagnosen, ble han oppsagt av sin arbeidsgiver, en restaurant i Fredrikstad, som fryktet smittefare. Saken havnet i retten der Hauge Karlsen selvsagt vant. Bare måneder etter den rettferdige dommen i Høyesterett døde Hauge Karlsen. Det var et voldsomt oppstyr med tv-programmer, debatter og bøker og internasjonal fordømmelse av Norge som rettsnasjon.

Vi er alle barn av vår tid og i kampens hete er det ikke sikkert vi visste hva vi kjempet for på hver vår side. Vi kjempet mest mot uforstand og uvitenhet, ikke en reell motstander. På barrikadene den gang, kjempet vi for kjærligheten og et verdig liv. Det gjør vi fortsatt. Vi brukte og bruker ytringsfriheten for at vi skal få lov til å elske den vi vil. Hverken mer eller mindre. Og nå er det faktisk tillatt. Vi tapte Henki, men vant saken.

Hva Hauge Karlsen-saken lærte oss, var at kjærligheten vinner til slutt. Den støtten og varmen fra den vanlige kvinne og mann i Østfold var absolutt uvurderlig for en seier mot overmakten. Det var ikke myndigheter eller jurister som talte, men kvinnen og mannen i gata som sa «nei, nå må han Henki få fred, dere, han er jo en av oss.» Nettopp. Han vant sin sak og gav tusener av andre verdige liv og oss alle rettferdighet.

Når Den nordiske motstandsbevegelse velger Fredrikstad som talerstol for hat og menneskefiendtlig grums, aner de virkelig ikke at her har folk vært i krigen før. Og alltid vunnet.

For oss utenforstående har Fredrikstad og Østfold alltid stått som en påle, ikke minst kulturelt som har farget resten av landet. Hva tror dere Vivi Haug ville ha sagt om hun hadde vært vitne til dette? Da skulle de ha fått høre!

Gjennom Fredrikstad-revyene i en årrekke revolusjonerte Vivi og Raymond og resten av gjengen norsk teaterkunst. De drepte med et smil. De var nådeløse samfunnsrefsere som i generasjoner etter har dannet skole som vi i dag ser og hører på radio og fjernsyn. Deres kunst var å svøpe alt inn i latter, for så å hugge til. I et nanosekund tegnet de bilder av deg eller meg, vi lo av oss selv, men så ble vi litt stolte, for med ett spilte vi hovedrollen i egne liv. Det er deg mot røkla, vettu. Absolutt helt uovervinnelig og mesterlig der bussene gikk i skytteltrafikk fra selveste hovedstaden.

Dette – motstandsbevegelsen under krigen, arven etter Henki Haug Karlsen og Fredrikstad-revyene – skal nazistene yppe seg mot. Vi har det i oss. Også har vi lært litt underveis. De aner ikke, stakkars villfarne vesener.

Selv om Fredrikstad-politiet er til de grader kunnskapsløst og defensivt, handler de korrekt i følge loven. Vi som ikke er nazister følger den samme loven. Vi skal også handle korrekt og oppføre oss. Men vi er ikke kunnskapsløse. Vi vet hvorfor vi hyler oss hese for kjærligheten. En dag skjønner nok politiet det også, siden vi brødfør dem.

La oss møte hatet med kjærlighet, musikk og dundrende jubelrop så både grenseloser, Henki og Vivi hører oss oppi evigheten. Vi har virkelig noe å juble for. Nazistene har ingenting.

Den 29. juli er Fredrikstad alles by. Dette svineriet skal vi ikke ha på norsk jord.

Vi kommer fra hele Norge. Fredrikstad, no kjæm vi!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags