Miljøbehandling med musikk – en støtte ved demens

Musikkterapi: Kronikkforfatter Audun Myskja (til venstre) og Anders Rogg da de i 2005 ga ut dobbelt-CD beregnet på å virke forebyggende for sinnets helse. (Arkivfoto: Rune Wikstøl)

Musikkterapi: Kronikkforfatter Audun Myskja (til venstre) og Anders Rogg da de i 2005 ga ut dobbelt-CD beregnet på å virke forebyggende for sinnets helse. (Arkivfoto: Rune Wikstøl)

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Musikk kan være til hjelp for demente, og Audun Myskjas kronikk om temaet vil være til hjelp for alle som kommer i kontakt med demente. – Musikk kan gi tilgang til stjernestundene og mobilisere ressurser, skriver Myskja.

DEL

Kronikk 

Grunnen til at musikk har vist særlig nytte når mentale evner er redusert, er at musikk kan fungere som kommunikasjonskanal der språkfunksjonen blir svekket ved demens. Musikken kan fungere som en «alternativ kommunikasjonskanal», slik at vi kan nå den andre med en annen type «språk» – finne bølgelengden, om du vil. Musikkopplevelsen blir formidlet i områder av hjernen som er mindre sårbare enn de som behandler språk.

Hjerneforskning har gitt oss ny forståelse av hva som skjer ved demens. Oppmerksomhetssystemet i hjernestammen heter det retikulære aktiveringssystemet (RAS). Når du hører lyder fra tale eller musikk, registreres disse med en gang. Er de farlige, er de viktige. RAS er overlevelsessystemet, det hjelper oss å orientere oss i hverdagen, skille det viktige fra det uviktige, skille det nyttige fra det unyttige og skille det farlige fra det uskadelige. Når hjernens evne til å tolke og sette sammen sanseinntrykk er redusert, blir vi stadig mer avhengige av hva som skjer på dette grunnivået.

Bakgrunn:

  • Audun Myskja er overlege PhD med doktorgrad i demensbehandling og musikkterapeut.
  • Holder torsdag foredrag på Litteraturhuset: «Hjertet har ikke demens».
  • Fredrikstad demensforening er arrangør.
  • I Myskjas doktorgradsarbeid 2000–2012 ble musikk utviklet til et spesifikt verktøy i demensomsorgen.Metoden læres nå bort over hele landet med støtte av Helsedirektoratet.

Dette er noe av grunnen til at behandlingsresultater i større grad er ferskvare i demensomsorgen: Hvis du får et godt resultat med en person; personen er glad, trygg og i balanse, så vil et synsinntrykk eller en lyd som slår på alarmen, kunne sette mennesket ut av spill i neste øyeblikk. Når vi har våre kognitive evner på plass, kan vi i mye større grad ta oss inn igjen. «Oi, det var ikke noe farlig» eller «Nå tar vi oss sammen et øyeblikk» og «Opp med motet, vi går videre».

En person med demens har mistet disse strategiene for å mestre. Derfor blir miljøet med lydsignaler og synsinntrykk av større betydning. Det samme gjelder hvordan vi kommuniserer: Hvor tydelige er vi, hvor enkle og klare er våre beskjeder, hvordan lytter vi inn til det som ligger bak den andres forsøk på å uttrykke seg?

Audun Myskja.

Audun Myskja.

Skarpe lyder eller stemmer som virker sinte, musikk som virker truende – alt dette vil kunne «skru på alarmen». Alle sanseinntrykk en person med demens ikke klarer å sette sammen, alle lyder som en ikke klarer å lokalisere eller forstå, vil kunne øke alarmberedskapen.

Derfor medfører det alltid en risiko å snakke til en person med demens som du ikke har blikkontakt med: Hvis du kommer bakfra, med lyder som kan virke truende, kan den andre bli urolig eller aggressiv.

Mange voldsepisoder i helsevesenet skyldes at «alarmen går» på denne måten. Lyder som er monotone, sløvende, kan på sin side forsterke uoppmerksomhet, søvnighet og døsighet. Det er derfor sentralt at lydmiljøet, bruken av ord, media, musikk, har den rette blandingen av det trygge, det som bekrefter at alt er i orden, og samtidig variert og interessant, slik at oppmerksomheten blir vekket.

Det er en spesialisert oppgave å klare å sette sammen dagene for mennesker med demens, enten de er hjemmeboende eller på institusjon, slik at de får trygghet og variasjon ivaretatt.

Vi må sette inn musikk systematisk og over tid – ellers blir det øyeblikkets glede, verken mer eller mindre.

Vi vet også at midtområdet i hjernen – det limbiske systemet – lagrer minner, både traumer og stjernestunder, våre sterkeste og mest definerende indre bilder. Musikk kan gi tilgang til stjernestundene og mobilisere ressurser. Dette fenomenet kalles remembered wellness i stressforskningen; du får aktivert stjernestundene. Å lytte til kjent musikk – «minnenes melodi» – er dermed ikke bare nostalgi, men å hente frem latente ressurser som ligger begravd i hjerne, sinn og kropp.

Det er dette fenomenet jeg og mange andre først har merket oss da vi begynte i demensomsorgen: at personer med demens som nesten ikke kunne gå, danset perfekt når de fikk det riktige musikkstykket som de hadde lært å danse til i ungdommen, enten det var vals, swing eller gammeldans.

Utfordringen i storehjernen er å skape forbindelse mellom de ulike ferdighetene. Nøkkelen er å aktivere ferdighetene og forbinde dem igjen og igjen. Det er derfor arbeidet med musikk er et daglig arbeid. Det nytter ikke å sette inn musikk i hytt og vær av og til, vi må tenke litt som medikamenter med hjertesvikt: Hjertesvikten er der, og vi må motvirke den daglig med medikamenter som kan tømme lungene for væske slik at pasienten får puste. Det samme med musikk: Vi må sette inn musikk systematisk og over tid – ellers blir det øyeblikkets glede, verken mer eller mindre.

Den typen musikk som har sterkest virkning på storehjernen, er litt mer kompleks musikk som klassisk musikk som ikke bare bruker enkle melodier og rytmefigurer. Vi har gode erfaringer med å sette inn den typen musikk hos alle som ikke direkte har motvilje mot klassisk musikk. Musikk virker ikke bare på hjernen. Hele det autonome nervesystemet blir kraftig påvirket av musikk. Personer med demens og andre sårbare grupper, som pasienter i psykiatri, fengsel, rus og innvandrermedisin, er også i en vedvarende beredskap.

Sympaticus, eller på-systemet, er skrudd på, jeg kaller det «kokeplata på 1-syndromet». Når kokeplata er skrudd på, blir den ikke skrudd av, men blir stående på lav varme. Vi vet at denne situasjonen er noe av det som truer helse og mestring over tid, og det er et mål i seg selv å kunne hjelpe sårbare mennesker å skru på på-systemet til interesse og engasjement, og skru av alarm-systemet til ro, hvile og reparasjon.

Derfor er en enkel grunnregel for å bruke musikk terapeutisk: Trenger vi å finne «på»-knappen eller «av»-knappen? Vi aktiverer på-systemet ved å bruke musikk med en fengende rytme som vekker interesse og glede, som gjør at personene klapper med. Vi har mange videoer der vi ser sløve beboere som sitter og døser eller bare plukker på sine egne klær, bli revet med mens de klapper takten til rytmisk musikk som de kjenner eller liker. Vi kan bruke denne virkningen ved stell, vask, dusjing og andre prosedyrer, for å skape ro og trygghet.

Virkning av et hvilket som helst tiltak kan ofte være ferskvare.

Gjenkjennelse er ofte viktig. Ida var ofte urolig. Men nesten hver gang hun hørte «Å, eg veit meg eit land», merket vi et sukk – den dype utpusten som gjør at vi synker ned i oss selv; finner roen. Vi har også sett at ukjent spesialkomponert musikk som «Lyden av lys» av Anders Rogg og Audun Myskja, kan gi noe av samme effekten. De rolige tonene gir et signal om ro og trygghet. Vi har funnet noe av den samme virkningen av gregoriansk sang og rolige satser av Mozart, Bach og Händel. Men husk at det som fungerer i dag, trenger ikke å fungere i morgen Vi trenger hele tiden å evaluere. Et eksempel:

Da Anders Rogg og jeg prøvde ut vår første plate i demensomsorgen, hadde vi en utagerende beboer som roet seg til «Lyden av lys». Vi gikk seierssikre inn da han var urolig et par dager senere, og satte på «Lyden av lys» igjen. Ingen effekt. Derimot fikk vi blink med Roland Cedermarks rølpete trekkspillmusikk! Som Åge Aleksandersen sier det: «Svaran som æ gir dæ e itj dæm æ hadd i går.» Dette er et mantra for demensomsorgen: Virkning av et hvilket som helst tiltak kan ofte være ferskvare.

Et annet prinsipp for virkningen av musikk ligger i påvirkningen på følelseslivet. Nøkkelen til å få virkning av musikk er at enhver følelse kan endres når vi treffer den. Et menneske som sitter fastlåst i sorg, tap og savn, vil kanskje ikke komme ut av depresjonen og resignasjonen ved en lystig melodi. Kanskje vi trenger å starte med en sang som tar tak i savnet og tapet, som gjør at mennesket får gråte noen tårer. Men det er ikke løsningen å spille denne sangen om og om igjen. Da har vi fått følelsen frem. Vi kan dra følelsen videre ved å finne frem en annen sang som tar det videre.

Et eksempel er da vi spilte «Ramona» på sykehjem. Mange av de eldre karene satt der og gråt salte tårer, uten å synge med eller si et ord. Etter hvert skjønte jeg bildet. Alle hadde hatt sin Ramona, alle hadde mistet sin Ramona og alle savnet sin Ramona. Da var ikke løsningen å spille «Ramona» om og om igjen: Det kan sementere sorgen. Jeg fant ut at «De nære ting» var en egnet sang å spille etter «Ramona»: Finn veien tilbake, se rundt deg, det du har, har verdi, ta tak i de nære ting: «Gå inn i din stue, hvor liten den er, så rommer den noe ditt hjerte har kjær.»

En annen sang vi ofte fikk effekt av, som løftet mennesker, var «Det som eingong var», den norske oversettelsen av «Auld Lang Syne»: «Eg drikk den gode skål med deg, for det som eingong var». Kanskje sliter mange med sorg, tap og savn, men musikk kan hjelpe dem å mestre savnet, litt som Steven Stills’ sang på 70-tallet: «If you can’t be with the one you love, love the one you’re with». Slik kan du gå inn og treffe blink på følelser, aktivere følelser og endre følelser.

En av de mest dokumenterte virkningene av musikk er i det sosiale rommet. Både sosial interesse og engasjement, sosiale ferdigheter og faktisk sosial samhandling blir styrket av bruk av musikk, særlig i grupper med levende musikk. Vi har imidlertid også hatt meget god effekt av ønskekonserter der beboere og alle får komme med sitt musikkønske og vi sitter alle i ring og alle lytter til hverandres yndlingsmusikk. Dette har erfaringsmessig skapt et sterkt fellesskap og forebygger uro.

Når vi bruker musikk i fellesskap er det viktig å tenke igjennom hvilke musikkstykker og/eller sanger og danser vi velger. Der vi har lyktes best har vi gjort et grundig kartleggingsarbeid i forkant, og alle musikkvalgene har vært et minste felles multiplum av de forskjellige musikksmakene vi har fått frem. Når vi holder regelmessige musikkstunder, lærer vi mer og mer om hva de enkelte beboerne trenger. Tiltakene er ikke bare for dem som er på institusjon. Vi får stadig mer erfaring med hjemmeboende:

På Lillehammer går vi inn til hjemmeboende med demens. Vi spiller musikkprogrammer med spillelister som er plukket ut etter grundig kartlegging, og som følges opp underveis, slik at vi sikrer oss at det er den riktige musikken som spilles og i riktig dose. Tegn på under- eller overdosering blir rapportert av dem som er til stede.

Ikke minst kan musikk gi interesse, engasjement og styrket egenverd.

Samtidig har vi frivillige som sørger for at de får fortsette med aktiviteter som turer i naturen, golf eller foreningsliv, selv om de har fått demens. Vi prøver å bruke prinsippene i musikkbasert miljøbehandling, rytmisk/auditiv stimulering under gange og tydelig, enkel, klar og variert talekommunikasjon. Vi følger prinsippet om trygghet og variasjon til og med når vi går turer: Gå i kjent landskap, men ikke bare gå den samme turen hele tiden.

Sang, musikk og dans har vist seg å være et enkelt effektivt tiltak som støtter vanlig behandling, forbedrer miljøet og kan hjelpe ved vanlige symptomer som uro og depresjon. Ikke minst kan musikk gi interesse, engasjement og styrke egenverd. I Audun Myskjas doktorgradsarbeid 2000–2012 ble musikk utviklet til et spesifikt verktøy i demensomsorgen, musikkbasert miljøbehandling.

Denne metoden læres nå bort over hele landet med støtte av Helsedirektoratet, i regi av Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse, og omsorg, der Audun Myskja er fagveileder. Resultatene er lovende – ikke minst gir metodene bedre trivsel og motivasjon, både hos personer med demens, pårørende og ansatte, der sykefraværet går ned.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags