Jeg er en av mange som bidrar til å dekke over behovene til demente

Trenger tid: De med demensdiagnose trenger god tid og stabilitet. Min mor trenger et fast personal, som har tid og som ikke må skynde seg, forteller Liv Kringstad Olsen. Illustrasjonsbilde.

Trenger tid: De med demensdiagnose trenger god tid og stabilitet. Min mor trenger et fast personal, som har tid og som ikke må skynde seg, forteller Liv Kringstad Olsen. Illustrasjonsbilde. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Datter til dement kvinne: Jeg har venner, som spør meg hva som skal til for at det skal søkes om sykehjemsplass og jeg svarer at jeg ikke vet.

DEL

Kronikk 

Jeg viser til kronikken for snart fire uker siden, der en datter forteller om sin og farens situasjon før og etter at hennes far kom med i et prosjekt for mennesker med en demensdiagnose. Jeg gleder meg på datters vegne og all honnør til Aud (Nilsen), som er leder av prosjektet.

Jeg er datter til en mor, 89år gammel, med demensdiagnose. Jeg er sykepleier i 100 prosent stilling. Jeg er farmor og mormor til henholdsvis en ett- og toåring og jeg har en ektefelle med en alvorlig kronisk sykdom. Jeg har en mor, som ønsker å bo der hun bor, i en lettstelt 70 kvm. leilighet i 1. etasje. Jeg har venner, som spør meg hva som skal til for at det skal søkes om sykehjemsplass og jeg svarer at jeg ikke vet.

Jeg er en av mange pårørende som bidrar til å dekke over behovene de med demensdiagnose har for å klare seg hjemme. Høsten 2016 hadde kommunen en spørreundersøkelse om tilfredshet, til brukere av hjemmesykepleie og hjemmehjelpstjenester, men pårørende ble ikke oppfordret til å svare på vegne av de brukerne, som ikke evner å svare. Hvilken verdi får da en slik undersøkelse?

Liv Kringstad Olsen.

Liv Kringstad Olsen. Foto:

Min mor har sluttet å ringe meg og det er vanskelig for meg å nå henne på telefon, til tross for forsterket lyd og lys ved ringing. Heldigvis vet jeg at hjemmesykepleien er innom henne med medisiner morgen og kveld. Hun har tilsyn og hun er tildelt tre timer hjemmehjelp pr. måned, dvs. en og en halv time hver 14. dag.

Jeg har hatt mor hjemme hos oss ett til to døgn hver uke siden 2010, da hun flyttet fra Nordvestlandet, for å komme nærmere barn, barnebarn og annen familie, slik at vi lettere kunne bistå. Jeg har tatt ansvar for å handle inn til husholdningen, mat og klær. Jeg har sørget for at hun har fått besøke familie for øvrig.

Jeg har tatt meg av økonomien, skiftet på sengen, vasket klær og sengetøy, ryddet og vasket, tømt søppel, fulgt henne til fastlege, spesialisthelsetjeneste i Moss, som fort tar en dag og som jeg må bruke fridagen min til, til hørselsentral, til frisør og fotpleie og i det siste er det jeg som har sørget for at den personlige hygienen er ivaretatt, dusj og hårvask og ja, jeg er litt sliten.

Jeg håper prosjektet til Aud vil bidra til å finne gode tiltak for brukerne av kommunale helsetjenester, noe som sekundært vil være avlastende for oss, som pårørende.

Som det ble skrevet i kronikken. De med demensdiagnose trenger god tid og stabilitet. Min mor trenger et fast personal, som har tid og som ikke må skynde seg, men som kan skape tillit for å få lov til å hjelpe henne til å dusje, skifte undertøy og klær.

Hjemmesykepleien bør ikke, slik jeg ser det, være så bundet til vedtak som for eksempel hjelp til dusjing. Det bør være mer fleksibilitet i tilbudet. Tildel vedtakene i tid, et antall minutter pr. dag/uke og begrens antall personer som skal hjelpe og gi dem tid til alliansearbeid, for å komme i posisjon til å hjelpe.

Min mor har vedtak om hjemmehjelp tre timer pr. måned. (Hun gjør overhodet ingenting i huset).

Disse timene er fordelt slik at hun får en og en halv time hver 14. dag, og da har jeg fått opplyst at det kun skal støvsuges og vaskes, ikke tømmes søppel og ikke tørkes støv. Det siste resulterer i vindusposter, som er seige av støv og avfall fra blomster. (Blomster er det eneste hun steller litt med.)

Bord blir det tørket litt av, men løfter jeg opp en brikke eller løper, så er det ikke tørket der, bare rundt løperen.

Det er store ulikheter blant de personene, som gjør oppdragene. Noen gjør kun det de skal, mens andre får tid til litt ekstra. Ved å ha faste i oppdraget og fleksibilitet også her i forhold til oppdragets art, ikke bare vaske gulv og støvsuging, kan man rekke å tørke litt støv i stua den ene gangen og på et soverom neste gang. Men det forutsetter at den som har oppdraget lager en plan og fører liste for hva som er gjort og skal gjøres og får lov til å gjøre det som trengs, noe som også vil gjøre arbeidet lettere for en stedfortreder.

Kommunen bør, slik jeg ser det, øke antall timer med hjemmehjelp til eldre demente, som bor alene, slik at mer kan gjøres for at de skal kunne fortsette å bo hjemme. Hvem skal følge dem til fastlege og spesialisthelsetjenesten? Hvem kan bistå med klesvask, handling og andre nødvendige praktiske ting i hverdagen, slik at de kan bo i hjemmet sitt så lenge som mulig? Jeg håper prosjektet til Aud vil bidra til å finne gode tiltak for brukerne av kommunale helsetjenester, noe som sekundært vil være avlastende for oss, som pårørende.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags