Vi må bygge fremtiden i Nobels ånd

Morten Tell Augustin.

Morten Tell Augustin.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Vi skal i tiden framover bygge broer mellom kulturer og religioner, mellom brødre og søstre, mellom gamle og unge. Alle må bidra, skriver Morten Tell Augustin.

DEL

Leserbrev 

Dette er en appell til politikere som må finne løsninger; Dette er en appell til alle kommentatorene på internett som sitter i hjemmene sine; Dette er en appell til alle mennesker i Norges land. Det handler om verdier og det å ha gode holdninger. La oss følge Alfred Nobels testamente som ble gitt til oss for at vi skal være en fredsnasjon. La oss vise oss tilliten verdig.

Jeg tenker på flyktningkrisa og hvordan vi håndterer den her hjemme. Jeg legger merke til at mange er redde. Hva vil skje med oss nå? Hvis vi velger å være redde, har vi det dårlig. Det vil gjøre noe for oss som nasjon. Hva er du egentlig redd for?

Jeg velger å snu på det, og legger nå frem en påstand om at vi lever i en optimistisk tid. Hør på dette! Tenk så mye kulturell bagasje som hver og en som kommer til landet vårt kan gi oss i form av kunnskap for å skape et fremtidsrettet Norge. Det kan være ny teknologi, flere verdier og kunnskap rettet mot verdenssamfunnet. Dette skaper noe fruktbart.

Det handler om at Norge skal være en aktør i et verdenssamfunn som er stadig mer globalisert. Verden er like mangefasettert som det finnes øyne på alle verdens fluer. Tenk så mye kultur som bringes inn i landet vårt. Verden er like komplisert som det finnes øyne på alle verdens utallige fluer. Hvordan kan vi tenke negativt om det? Hvorfor skal vi være redde for det? Dette handler om å bygge landet vårt videre i en globalisert verden.

Det handler også om å ikke gå i fella igjen. Det handler om at du og jeg, skal være vitner etter 22. juli. Det var hat som førte til 22. juli. Det betyr, at du og jeg ikke skal hate. Det betyr at vi skal være snille mot hverandre. Og det betyr at vi skal være optimister. Vi skal ikke bli redde. Blir vi redde, kan vi bli sinte. Blir vi sinte, kan vi hate. Hater vi, kan det forferdelige skje igjen. Vi lovet, aldri mer 22. juli! Nå må vi stå opp for våre ord.

Vi lovet mer åpenhet og mer demokrati. Vi skal ta imot disse menneskene, som har hatt en lang vei hit til Norge. Vi skal ta dem imot med mer åpenhet og mer demokrati. Det å ha mer åpenhet betyr at vi skal brygge bruer mellom mennesker. Det å ha demokrati, betyr at vi skal finne løsninger, sammen, ikke hakke på hverandre fordi vi skal ha rett.

Vi skal i tiden fremover bygge bruer mellom kulturer og religioner, mellom brødre og søstre, mellom gamle og unge. Naboer skal stå sammen tross forskjellene i inntekt og status. Alle må bidra. Vi er på samme skip, alle sammen, og vi skal til havnen. For å få til det, må vi skape indre og ytre fred. Vi skal stå samlet for å møte den krisen vi står i. En krise som vi har ant, men som nå plutselig befinner seg innenfor landgangen på skipet vårt.

Våre politikere må stå sammen! Det går ikke an å ha en annen agenda nå enn at vi skal møte hverandre med en felles uendelig takknemlighet over at vi lever sammen i et land i fred. Alle som bor her i Norge må ønske seg videre fred. Det er så enkelt som å se på naboen og tenke, at han der er en knakendes fyr. Ikke la smaken i buksevalg få styre hva man synes om den jenta som går langs gata utenfor vinduet ditt.

Vi er et fredsland. Vi har verdens mest kjente pris som sier det at vi er nettopp det. For et uendelig ansvar. Nå må vi skape den lune gode hverdagsfreden igjen i vårt eget land. Ikke la hakking ta overhånd. Vi er mennesker. Vi lever i en optimistisk tid. La oss bygge fremtiden i Alfred Nobels ånd. Hvis vi ikke gjør det, da lever vi i en pessimistisk tid. Dette er min bønn om at vi nå står samlet. Velg å ta den utfordringen.

Vi er et fredsland. Vi har verdens mest kjente pris som sier det at vi er nettopp det. For et uendelig ansvar.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags