La hanene ved Kråkerøy ungdomsskole leve

Hanne Johansen har skrevet dette innlegget.

Hanne Johansen har skrevet dette innlegget.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Skolen burde være stolte over de empatiske, reflekterte og engasjerte elevene sine, skriver Hanne Johansen i dette innlegget.

DEL

Leserbrev

Kråkerøy ungdomsskole har valgt å sette 16 liv til verden i faget levende kulturarv, og har nå ansvaret for ni høner og sju haner som bor i skolegården. Hanene trives ikke, og som en lettvint løsning på problemet skal seks av dem etter planen dø denne uka. Noen av elevene ved skolen kjemper nå for livene deres. Det har skapt mye oppmerksomhet.

Rektor ved skolen, Tore André Johansen, sier til Fredriksstad Blad at det er «trist alt sammen». Hva han synes er trist vet jeg ikke, ettersom han selv har gitt dyrene dødsdommen. Her er tre grunner til at saken er trist, slik jeg ser det.

For det første illustrerer den en av de grusomme sidene ved eggproduksjon – at haner blir sett på som overskuddsvarer og må dø. Dette er skjebnen til rundt 3,5 millioner hanekyllinger hvert år i den norske eggeindustrien. Enten blir de gasset i hjel, eller kuttet opp levende og fullt bevisste i en kvern. Heller ikke i økologisk eller småskala eggproduksjon, som dette, kommer man utenom at halvparten av kyllingene som klekkes er haner. Dette er en av årsakene til at det å spise egg etisk sett er høyst problematisk.

For det andre viser saken hvor lite verdi livet til et bevisst og følende individ ilegges, både i industrien generelt og fra skolens side. Hvis hanene ikke har det bra, må skolen ta ansvar for å gjøre noe med det ved å tilrettelegge for dem på en annen måte eller finne nye hjem til dem. Å ta dyrs liv når de blir en belastning for oss er en lettvint løsning. Det ser vi også med familiedyr som dumpes og avlives over en lav sko. Men er det etisk forsvarlig – og noe elever bør lære det er helt greit å gjøre?

Hanne Johansen

Mastergrad i miljø- og dyreetikk og tidligere elev ved Kråkerøy Ungdomskole

Fra Kråkerøy, bor for øyeblikket i Asker.

Følg på: www.hannejohansen.no/, www.instagram.com/vaagehval/


For det tredje viser saken hva slags holdninger unge som mener at også ikke-menneskelige dyr har egenverdi og rett til å leve, ofte blir møtt med. Elever som tør å sette spørsmålstegn ved etablerte normer i samfunnet, som at det å ta liv fra dyr er uproblematisk, må applauderes og møtes med en saklig etisk diskusjon hvor de kan lære å utvikle synspunktene og argumentene sine – ikke med avfeiing eller i verste fall latterliggjøring som i dette tilfellet. Skolen burde være stolte over de empatiske, reflekterte og engasjerte elevene sine, og vise dette ved å sammen med dem finne den beste løsningen for hanene.

En levende kulturarv er viktig. Men burde alle deler av en kultur ukritisk videreføres – for eksempel utnyttingen av dyr for egg, kjøtt eller melk? For er det egentlig et godt argument å fortsette med noe som går negativt ut over andre levende og følende individer når vi ikke trenger det, bare fordi det er kultur eller tradisjon? Heldigvis ikke – for da hadde vi aldri sett fremgang, verken for menneskers eller andre dyrs rettigheter.

Vi trenger mer empati. Vi trenger mer etisk refleksjon. Vi trenger mer engasjement. Vi trenger flere som taler dyrenes sak og som kjemper for dem som ikke kan kjempe selv. Vi trenger rett og slett flere som disse elevene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags